Medlemsundersøkelsen 2026: «Eierstyret har bestemt at dette året vil være avgjørende for om barnehagen består eller ikke»
7 av 10 barnehager kutter i kvalitet. 4 av 10 barnehager går i underskudd. Og 2027 blir bare verre.
Publisert: 18. sep 2026
Det viser en medlemsundersøkelse PBL gjennomførte i begynnelsen av september.
Undersøkelsen er besvart av eiere og daglige ledere i 450 medlemsbarnehager.
Barna betaler prisen for politisk skapt krise
I undersøkelsen kommer det frem at:
4 av 10 barnehager oppgir at de vil gå i underskudd i 2026.
7 av 10 barnehager opplyser at de har kuttet i kvalitet i 2025 og/eller i 2026 for å unngå eller redusere underskudd.
Kuttene rammer vikarbruk, kompetanseheving, leker og utstyr til barna, vedlikehold, samt turer og aktiviteter for barna.
Kun 35 prosent av barnehagene oppgir at det over tid er grunnlag for videre drift av barnehagen gitt dagens tilskuddsnivå. 27 prosent svarer at det ikke er grunnlag for videre drift.
– Medlemsundersøkelsen viser at både kvaliteten på tilbudet og eksistensen til mange gode private barnehager, er truet. Barn, foreldre og ansatte betaler allerede prisen for en politisk skapt krise i barnehagesektoren, sier administrerende direktør i PBL, Jørn-Tommy Schjelderup.
Schjelderup viser til at alle barnehager – uansett eierform – er en del av det offentlige velferdstilbudet, og finansieres i hovedsak av offentlige midler.
Kuttene vitner om alvorlig systemfeil
Det betyr at private barnehager er prisgitt hvilke rammebetingelser de får fra det offentlige for å levere kvalitet i tilbudet til barna, og være attraktive arbeidsplasser til de ansatte.
– Det vitner om alvorlig systemfeil når en så stor andel av barnehagene må kutte i vikarbruk, kompetanseheving og aktiviteter for barna for i det hele tatt å kunne opprettholde et tilbud. Når barnehagene må foreta slike kutt, så blir det vanskeligere for de ansatte å gjøre en god jobb. Det igjen påvirker kvaliteten i tilbudet til barna og det påvirker hvor attraktivt det er å jobbe i barnehage, sier Schjelderup.
Stor usikkerhet om videre drift
PBL-direktøren skjønner godt at en stor andel av barnehagene ikke vet om de har grunnlag for videre drift (39 prosent), eller ikke vet hvordan barnehagens økonomi vil utvikle seg neste år (31 prosent).
– Usikkerheten om grunnlag for videre drift er veldig forståelig av flere grunner. For det første: Regjeringen har innført et helt nytt finansieringsregime, der kommunene i høst skal vedta lokale forskrifter om finansiering, og barnehagene er fratatt klagerett på tilskuddssatser. For det andre: Stortinget har vedtatt at private barnehager i 2026 skal kunne søke, og få dekket, dokumenterte pensjonsutgifter. Dette har regjeringen stoppet. Og for det tredje: Hovedoppgjøret i PBL-området har gått til mekling, og kan ende med streik. Ikke fordi PBL og fagforeningene er uenige om at det skal være likeverdige pensjonsvilkår. Men fordi den tredje parten i trepartssamarbeidet – staten, representert ved regjeringen – ikke sikrer likeverdig finansiering, sier Jørn-Tommy Schjelderup.
Mange bekymringsmeldinger fra barnehagene
I undersøkelsen har barnehagene også benyttet anledningen til å beskrive situasjonen med egne ord. "Har du andre kommentarer til PBL vedrørende barnehagens økonomiske situasjon", spurte PBL i undersøkelsen.
Mange medlemsbarnehager har utdypet sine svar. Særlig underfinansierte pensjonsutgifter, men også usikkerheten med nye lokale forskrifter om finansiering, trekkes frem av flere.
Eksempler på fritekstsvar i undersøkelsen:
Her er er noen eksempler på fritekstsvar som PBL har fått fra medlemsbarnehagene i den ferske medlemsundersøkelsen:
"Hvis vi ikke får dekket reelle pensjonsutgifter har vi ikke økonomi til å fortsette."
"Det nye finansieringssystemet der kommunene skal ha egne lokale forskrifter er ikke bra for oss i min kommune. Det er nok uforutsigbart som det er."
"Vi klarer noen år med underskudd, men hvis vi ikke får dekket de faktiske utgiftene, særlig pensjon, er det begrenset hvor lenge det går."
"Ny forskrift om tilskudd gir nok en gang stor usikkerhet."
“Barnehagen har de siste årene tapt 1.500.000 kroner på at pensjonsutgiftene ikke har vært dekket av kommunalt tilskudd.”
"Hos oss er vi 12 ansatte som vil miste jobben, når vi snakker om rekruttering til yrket vil nok ikke disse søke seg i nye barnehager når de ser hvordan sektoren blir ivaretatt og behandlet. Rekrutteringsmessig ønsker ikke nyutdannede å søke seg til usikre arbeidsplasser, og slik mediabildet er; hvorfor skal en egentlig bli barnehagelærer? Her nytter det ikke å rekruttere til en sektor som ikke har det mest grunnleggende som tilskudd, lønn og pensjon i orden."
"Vi må spørre oss selv om alle som jobber i barnehage skal være 19 år, ha ingen eller lite yrkeserfaring som gir utslag i ansiennitet og kompetanse, ha lav pensjon og være kort tid i barnehagen før de tar turen videre for studier eller andre typer arbeid – er dette eneste måten å drifte en barnehage som skal klare seg økonomisk?"
"Vi kan ikke si opp 3 ansatte over 60 år med lang fartstid og kompetanse fordi stat og kommune ikke forstår at det må en skikkelig endring til i sektoren. Vi straffes i stor grad for at vi har personal med høy kompetanse og fartstid i barnehageverden. Er ikke stabilt og kompetent personal det vi ønsker for barna våre?"
"Vi har ikke mulighet til å gå flere år med underskudd. Eierstyret har bestemt at dette året vil være avgjørende for om barnehagen består eller ikke. Vi kan ikke drifte til det ikke er mer penger igjen på bok, og vil måtte avvikle før vi kommer så langt."
"Det blir for dårlige rammer til å drive gode barnehager med høy kvalitet, som skal ivareta alle lovkrav, god pensjon og lønnsutgifter. Samt ingen mulighet til å avsette penger til fremtidig vedlikehold."
"Vi jobber med å heve nærvær, samtidig som vi er avhengig av å ha sykefravær hos pedagogene for å kunne gå i null på budsjett. Grunnen til overskudd i fjor og i år er ene og alene grunnet mangel på vikar, slik at vi ikke får tatt inn arbeidskraft når vi har hatt sykefravær."
"Usikker på fremtiden vedrørende pensjon og tariffen til de ansatte utfra rammene for tilskuddsordningen slik det er i dag."
"Vi tærer godt på egenkapital for hvert år. Det er mange år siden vi hadde balanse i regnskapet. Vi bruker opp pengene våre på å drive en god barnehage. Når pengene tar slutt tar også barnehagen vår slutt."
"Vi har gått i underskudd siste 4 år. Vi tærer på gammel egenkapital. Barnehagen er full og har vært det hele tiden, men lønnskostnader, lite tilskudd og uforutsigbarhet går ikke i lengden."
"Stadige innstramminger og endringer i tilskudd gjør det utfordrende å drive barnehagen på en profesjonell måte."
"Selv om regnskapet viser overskudd, har vi i perioder så lite tilgjengelige midler at vi må benytte kassakreditt i forbindelse med lønnsutbetalinger. Dette viser at den løpende økonomien er svært presset."
"Det er varslet at tilskuddstallene skal gå ned fra og med neste år. Og det er drastisk nedgang. Ikke blir vi kompensert for lav makspris heller. Vi lever på oppsparte midler, midler vi har klart å spare ved å utsette nødvendig vedlikehold. Nå merker vi at stadig mer må gjøres, og da blir fremtiden straks mer usikker."
"Hvis ikke det gjøres endringer i tilskuddssatser som er presentert for 2027 vil det være umulig å drifte vår lille enkeltstående barnehage de neste årene."
"Vi har god likviditet per nå, men tilskuddssatsene er ekstremt lave og verre blir det med de lokale forskriftene neste år. Da tømmes likviditeten ganske raskt og det vil se mørkt ut om ikke regjeringen snur rimelig raskt."
"Hvis vi ikke får nok penger til å betale tariff og pensjon så kan vi ikke drive lovlig lenger. Vi sliter også med å fylle stillinger med kvalifiserte søkere og det eneste regjeringen er opptatt av er at noen for mange år siden tok ut utbytte. Det ser ut som det er viktigere å hindre at noen tjener noen småpenger på barnehage, enn om vi faktisk leverer kvalitet, og klarer å drive videre. Dagens barnehagepolitikk fra regjeringen mangler totalt forankring i sektoren og de ser ikke i det hele tatt hvor skoen trykker."
"Om lokal forskrift med redusering av totalt 23 prosent tilskudd i løpet av 3-4 år slår til, vil jeg anta at vi ikke har økonomisk grunnlag for drift. I tillegg signaliserer kommunen sammenslåing av barnehager, der vi tror at kommunen mener vi skal bli en del av en større barnehage. Foreløpig ikke interessert i det."
"Vi går med såpass store underskudd hvert år, og barnehagens sparekonto må kompensere for underskuddet. Når sparekontoene er såpass lave at kostnader ikke kan bli dekt, vil barnehagen måtte avvikle videre drift."
"Om kommunen velger å senke tilskuddssatsene med opptil 23 prosent over 3 år (slik de har presisert at de kan via lovverket) kommer ikke barnehagen min til å være i drift om 4-5 år. Tilskuddene vil være såpass lave at barnehagen går rundt 1 million i underskudd hvert år, og det er ikke holdbart for en sunn drift."
"Dersom grunntilskuddet går ned og få reell dekning av AFP og pensjonskostnader samt at vårt reelle klageorgan ikke kommer tilbake vil ikke vi ha noen som helst mulighet for å drifte med positivt resultat. Vi har noe egenkapital, men det er ikke mange år vi kan drifte på underskudd."
"Allerede neste år er vi forespeilet en reduksjon på kommunalt tilskudd på mellom 5 og 8 prosent, noe som vil være svært sårbart for barnehagen."
"Det er lave tilskudd i vår kommune, og vi vet ikke hvordan den nye finansieringsordningen slår ut for oss enda. Vi går i minus på pensjonskostnader hvert år."
"Vi har svært høye lønns- og pensjonskostnader, og har ikke råd til noe annet enn å holde hjulene i gang. Det blir spart på vikarer, materialier, ingen kursing osv. Vi sparer alle steder det er mulig, men skal allikevel levere beste kvalitet. Det er tøft å følge at vi blir kvelt på veien. Vi driver noe helt ekstraordinært, men det virker ikke som om det er slike barnehager stat og kommune ønsker seg…"
"Alt jeg som eier tenker på er økonomi og bekymringer. Det er mange år siden det var moro å drive barnehage og være en pådriver både med kolleger og i møte med barna. Det er svært vanskelig når vi ikke får dekket utgifter til pensjon, og det generelle driftstilskuddet ikke holder samme nivå som den generelle prisoppgangen. Det er spennende å se hvordan lønnsoppgjøret gir av økte utgifter samtidig som vi balanserer en bunnslitt økonomi."
"Dette handler primært om pensjonskostnadene som vi vet at vi ikke får dekket som privat barnehage."
"Gitte rammer danner ikke grunnlag for videre drift. Det er grenser for hvor lenge en kan gå med røde tall."
"Det er ikke sannsynlig at barnehagen er i drift fordi Ås kommune ikke dekker pensjonsutgiftene våre som privat barnehage, noe de gjør for de kommunale barnehagene."
"Det er frustrerende og vanskelig å drive barnehage når man hele tiden må snu på krona, alltid må tenke på om man har råd til å ha inn vikar når noen er syke osv. Jeg synes det går alt for hardt utover arbeidsmiljøet mitt, men også de ansatte. Dette er ikke forebyggende for å holde personer i dette yrket."
"Oppsparte midler blir brukt opp. Får vi ikke dekket pensjonskostnader er det sannsynlig at vi må legge ned før."
"Den underliggende utfordringen er at lønns- og pensjonskostnader vokser raskere enn tilskuddene over tid."
"Usikker fremtid i møte når det kommer til høyere lønnskostnader, tilskudd som kommunene står mer fritt til å vurdere, pensjonskostnader ikke blir dekket. Det er såpass mange usikre elementer i en allerede presset økonomi."
"Barnehagen har høsten 2026 vært nødt å be foreldre om å betale mer enn makspris for å kunne levere et tilbud på dagens nivå og for å sikre videre drift av barnehagen. Dette ble gjort med 100 prosent oppslutning i foreldreråd. Med dagens finansiering er altså barnehagens livsgrunnlag basert på at foreldre til enhver tid ønsker å opprettholde tilbudet, ved at de er villig til å betale utover dagens makspris."