Møtte massiv motstand i høring – innfører lokale forskrifter likevel
Regjeringen møtte massiv motstand fra foreldre, ansatte, barnehager og Kommune-Norge da de i 2023 sendte på høring forslag om lokale forskrifter om tilskudd. I barnehageforliket var forslaget borte. Helt uten forvarsel trosser regjeringen nå advarslene. Her er hva høringsinstansene svarte.
Publisert: 7. mai 2026
Ved høringsfristens utløp 1. februar 2024 hadde det kommet inn 3.608 høringssvar. Dette er med klar margin den høringen innenfor utdanningsfeltet der det er kommet inn flest høringssvar, ifølge departementenes statistikker som strekker seg tilbake til 1999.
Kort tid etter høringsfristens utløp, oppsummerte PBL høringsinnspillene, særlig forslagene om
å gi kommunen anledning til å redusere antall barnehageplasser en barnehage er godkjent uavhengig av foreldrenes valg, og
å skyve ansvaret for nye forskrifter om beregning av driftstilskudd og eiendomstilskudd over på kommunene.
Bred motstand fra alle typer høringsinstanser
Oppsummeringen viste blant annet at:
80 prosent av kommunene støttet verken forslag om å kunne redusere antallet plasser i private barnehager (§ 15 a), eller forslag om avvikling av nasjonale regler for finansiering av private barnehager (§ 19).
Av 36 kommuner som hadde svart, og som har ordfører fra de daværende regjeringspartiene Senterpartiet og Arbeiderpartiet, var om lag 2 av 3 kommuner imot finansiering med lokale forskrifter.
Arbeidsgiverforeningene og mange andre berørte organisasjoner var i all hovedsak imot forslagets innretning, det samme gjaldt en rekke medlemmer i arbeidstakerorganisasjoner.
Offentlige instanser, som statsforvaltere og Utdanningsdirektoratet, pekte på en rekke utfordringer ved forslagene.
Nesten alle høringsinstanser som mente noe om dette, forventet at forslaget ville medføre økte administrasjonskostnader, økte konflikter og flere klagesaker.
Svekker rettssikkerheten og er i strid med vedtak på Stortinget
Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun og regjeringen trosser disse sterke advarslene når hun nå innfører et helt nytt regime med fastsettelse av satser for grunntilskudd i lokale forskrifter, og uten at private barnehager lenger har klagerett på disse satsene.
PBL er sterkt kritisk til denne regime-endringen som kraftig svekker rettsikkerheten til private barnehager. Endringen kommer uten forvarsel og var ikke belyst i høringen om endringer i finansieringsforskriften. Den truer likebehandlingen av barn og barnehager ettersom det nye systemet åpner for utstrakt bruk av kommunalt skjønn.
PBL mener dette er snikinnføring av mekanismer som «ingen» ville ha – og som dessuten klart strider mot tidligere vedtak og føringer fra Stortinget.
Resultatet er ytterligere usikkerhet og uro i en sektor som fra før sliter med historisk lave marginer og rekordmange avviklinger som følge av manglende offentlig finansiering.
PBL har sett nærmere på høringsinnspillene fra høringen vinteren 2023-2024.
Her er noen av tilbakemeldingene regjeringen fikk – og som kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun og Arbeiderpartiet nå trosser:
Kommuner og lokale partilag
«Utforming av tilskuddselementer det i dag er konflikter rundt som for eksempel pensjon, administrasjonspåslag og kapitaltilskudd, overlates i forslaget til den enkelte kommune. Kommunene har imidlertid ikke bedre forutsetninger for å fastsette disse enn nasjonale myndigheter med hjelp fra ekspertise har.»
Bergen kommune
«Nes kommune er kritisk til at høringsnotat forslår en dreining fra nasjonale forskrifter til kommunale forskrifter. Forslag om kommunale forskrifter vil bidra til større forskjeller kommuner imellom, og i tillegg vil det skape mer uforutsigbarhet for både barnehager og kommune.»
Nes kommune
«Eigersund kommune støtter ikke forslaget om at hver kommune skal utarbeide sine egne forskrifter. Implementering av regelverket krever lokal tilpasning og dette kan føre til store variasjoner mellom kommuner. Ulik praksis kan skape utfordringer knyttet til likhet og likeverdighet i barnehagetilbudet på tvers av ulike geografiske områder.»
Eigersund kommune
«Alver kommune ser med bekymring på at kommunane vert påført ei administrativ byrde som ikkje vert kompensert frå staten, samtidig som det gir grunnlag for økt konfliktnivå om innretninga på støttenivået. (...) Den foreslåtte ordninga vil kunne skape uro og uføreseielege rammer i sektoren på f leire hald. Barnehageeigarar i Alver kommune har investert millionar i kompetanse, fagleg innhald, barnehagebygg og gode leikeområde i nærområda. Det å endre villkåra for barnehagegodkjenningane i ettertid er uforutsigbart. Dette kan og føre til at tilsette vil kunne søkje seg til andre sektorar med meir føreseielege rammer og sikrare drift. Rekruttering til yrket vil kanskje bli enno meir utfordrande enn i dag. Mangel på fagfolk og tilsette generelt vil få alvorlege konsekvensar for satsinga på kvalitet og utvikling på sektoren.»
Alver kommune
«Vi er bekymret for at nye lovforslag vil fjerne den nasjonale retten til økonomisk likebehandling av private og kommunale barnehager. Hvis lovforslaget går igjennom så vil staten overføre en rekke oppgaver, ansvar og risiko til kommunen, som kommunene må håndtere uten at det følger med ekstra midler. Forutsigbarheten og langsiktigheten er truet i forslaget til lovendringer som nå er lagt fram. Nye reguleringer i barnehagesektoren må bygge på nasjonale regler som sikrer jevn og høy kvalitet i t ilbudet til barna, samt økonomisk likeverdig behandling og valgfrihet for foreldre.»
Felles høringssvar fra Løten, Hamar, Stange og Ringsaker Sp
«Finansieringssystemet burde bygges på en nasjonal sats som gir alle barnehager et økonomisk tilskudd som sikrer gode nok forutsetninger for å gi et kvalitativt godt tilbud til aller barnehagebarn uavhengig av kommune. Modellen må sikre samtidig finansiering av økte lønnsutgifter i forbindelse med tariffoppgjøret. Samtidig må den enkelte kommune gis muligheten til å gi ekstra tilskudd til enkelte barnehager uten at dette tilskuddet må gis til alle barnehagene i kommunen. Tildeling av ekstra tilskudd må baseres på objektive og etterprøvbare kriterier.»
Nes Arbeiderparti
«Røros kommune peker på at kommunale og private barnehager er underlagt de samme kravene til kvalitet, blant annet gjennom nasjonale minimumsnormer for bemanningstetthet og pedagogtetthet, og gjennom rammeplanen for barnehager. Røros Høyre og Røros Venstre mener derfor det virker ineffektivt, kostnadsdrivende og uhensiktsmessig at den enkelte kommune selv skal utarbeide og forvalte et lokalt finansieringssystem i en sektor som ellers er så tydelig regulert gjennom nasjonale regler. Vi mener forslagene i høringsnotatet skaper et inntrykk av mer lokalt selvstyre, mens realiteten er at oppgaver, ansvar og risiko overføres til kommunene. Røros Høyre og Røros Venstre kan ikke se at det følger økte ressurser med en slik ansvars- og oppgaveforskyving. Likebehandlingen mellom kommunale og private barnehager blir borte når kommunen kan sete helt andre vilkår for tilskudd til private enn til kommunale. Vi mener barnehagesektoren er best tjent med en videreføring av dagens regler om beregning av tilskudd, og at dete er fastsatt i nasjonale forskrifter.»
Felles svar fra Røros Høyre og Røros Venstre
Statsforvaltere og direktorat
«Departementet forslår at kommunene skal lage forskrifter for beregning av drifts- og eiendomstilskudd. Vi tror ikke denne løsningen reduserer administrative og rettslige kostnader. Vi er også usikre på hvordan lokale forskrifter skal stimulere til kvalitetssatsing i barnehagene ut over nasjonale minstekrav. Kommunene har i varierende grad tilstrekkelig juridisk og økonomisk kompetanse til å utarbeide slike forskrifter og forvalte dagens regelverk slik det er nå. For mange kommuner vil det kreves en tilførsel av ressurser med økonomisk og juridisk kunnskap, som innebærer økte kostnader og mer administrasjon. De private barnehagene risikerer også endringer i forskriftene som følge av politiske skrifter, som kan skape en stor grad av uforutsigbarhet for rammene for barnehagedriften.»
Statsforvalteren i Oslo og Viken
«Departementet skriver på side 119 at de private barnehagene fortsatt skal «sikres tilskudd som gjør at de kan drive i henhold til kravene i nasjonalt regelverk». Vi klarer ikke å se at forslaget til § 19 forplikter kommunene til å sette de private barnehagene i stand til dette.»
Utdanningsdirektoratet
Private barnehager
«Vi vet at mellom 40-65 % av kommunene hvert år gjør feil i beregningene av tilskudd til private barnehager. Vi er sikre på at det vil bli mye verre hvis kommunene selv skal begynne å utarbeide lokale forskrifter. Hvilken mulighet vil barnehagene ha for å klage på urettferdig/feil tilskudd, hvis det ikke ligger nasjonale føringer og regler for finansiering av et likeverdig og godt barnehagetilbud til barn, foreldre og ansatte i alle landets barnehager?»
Bergheim barnehage SA, Trondheim
«Dersom kommunen skal tildele driftstilskudd til de private barnehagene kan en komme i den situasjonen at kommunen utarmer de private barnehagenes økonomiske driftsgrunnlag og «kjører» de private barnehagene så langt ned at det ikke er grunnlag for drift, for så i neste omgang å kjøpe en billig barnehage.»
Barnas Kulturhage AS, Strand
«Vi støttar ikke dette lovforslaget! Vi har ikkje tillit til at kommunene, med begrensede ressurser, skal fastsette kriterier og nivå for tilskudd til private barnehager.»
Tiriltunet barnehage, Øygarden
Privatpersoner
«Forslaget vil svekke barnehagenes evne til en forutsigbar og god drift. I min sønns barnehage ser jeg hvordan ledelsen og de ansatte får til å skape en arena for trivsel, læring og utvikling som er imponerende utifra de økonomiske rammer de har å forholde seg til. Jeg tror det vil være svært vanskelig å få en like god avkastning pr invisterte kr hvis forutsigbarheten de nå har blir borte. I praksis vil det si at i svært mange private barnehager vil få ferre kroner å rutte med og at hver krone er mindre verdt, noe som nødvendigvis betyr et dårligere tilbud til min sønn.»
Foresatt
«Ved å avskaffe det nasjonale regelverket for tilskudd, frykter jeg som forelder at kommunen lettere kan forskjellsbehandle barn og barnehager. Mange kommuner er små hvor mange kjenner hverandre. Jeg er redd for at å gi ansvar for tilskuddsordningen til kommunen lett kan føre til at kontakter blir viktig for å sikre gode støtteordninger for egen barnehage, i verste fall viktigere enn hvor god driften av barnehagen er. Om dette forslaget skulle gå igjennom, øker det risikoen for at det blir gjort stor urett mot noen av de som trenger mest tilrettelegging i samfunnet – våre barn.»
Eirik Fjellestad
«Når vi vet at flere kommuner har en presset økonomisk situasjon, er det en risiko for skjulte innsparinger når kommunene selv skal forskriftsette beregningen av tilskudd. Dagens system der private barnehager får et gjennomsnitt av kostnadene de kommunale barnehagene har, fremstår som en forutsigbar beregning som tar hensyn til de forskjellige kommunene sin økonomiske situasjon. Mange av fordelene departementet påpeker, som smådriftsulemper, spredt bebyggelse og lignende kan allerede tillates gjennom endring av den eksisterende forskriften. 6 Denne endringen mener jeg derfor ikke er i tråd med departementet- og regjeringens hensikt med lovendringen. Jeg mener at å tillate kommunene å spare penger gjennom å redusere kvaliteten til de minste barna, barnehagebarna, ikke kan kalles «å sikre likeverdige barnehagetilbud av høy kvalitet». Det blir ikke likeverdig når kommunen kan tillates å forskjellsbehandle private og kommunale aktører.»
Simen Hakestad