Administrerende direktør Jørn-Tommy Schjelderup er ikke overrasket over tallene som Utdanningsdirektoratet publiserte mandag.
– Det er flere mulige grunner til at private barnehager må legge ned, og for mange strekker rett og slett ikke økonomien til. Hvert av de siste tre årene har fire av ti private barnehager gått med underskudd. For mange går ikke regnestykket opp når de både skal oppfylle bemannings- og pedagognormen, samtidig som de skal opprettholde konkurransedyktige lønns- og pensjonsvilkår for de ansatte. Når alle oppsparte midler er brukt opp og kassa er tom, er det dessverre slutt, sier Schjelderup.
Færre små barnehager
Ved utgangen av 2024 var det 1035 færre barn i ikke-kommunale barnehager sammenlignet med ett år i forveien. I kommunale barnehager var det 133 flere barn.
Totalt var det 69 færre ikke-kommunale barnehager i desember 2024 sammenlignet med året før.
Majoriteten av barnehagene som er blitt borte, er små barnehager. I desember 2024 var det 60 færre barnehager med 1-25 barn, sammenlignet med desember 2023.
Også blant kommunale barnehager er det i hovedsak de minste barnehagene som er blitt borte.
Svekker mangfoldet
I PBL ser man med uro på utviklingen.
– Det kan være mange fordeler med noe større enheter, blant annet større og mer robuste fagmiljøer og en større fleksibilitet. Men for mange familier er det en ekstra verdi i å kunne levere barnet i en liten barnehage. For dem som ønsker dette, blir nå muligheten til det svekket, sier Schjelderup og utdyper:
– For når kommuner legger ned sine barnehager med høyest kostnad per barn, vil tilskuddene til de private barnehagene bli lavere. Fra før vet vi at private barnehager får mindre offentlig finansiering enn kommunale barnehager per barn. Dermed rammer kuttene alle typer private barnehager, men aller mest de barnehagene som fra før har mest sårbar økonomi. Derfor fører nye kommunale kutt til en mer ensrettet sektor, og det beklager vi sterkt.
PBL-lederen sier det hviler et stort ansvar på politikerne som skal vedta helhetlige endringer i reglene for styring og finansiering av private barnehager.
– Alle barnehager, uansett størrelse, må kunne ha en sunn og bærekraftig økonomi som gjør det mulig å trygge og utvikle tilbudene. Vi forventer at politikerne på Stortinget følger opp sine egne lovnader slik at også private barnehager kan få rammevilkår som det er mulig å opprettholde gode barnehagetilbud med, sier Schjelderup.
Myten om nedgang i kommunale
For tredje året på rad viser statistikken fra Utdanningsdirektoratet at det blir flere barn i kommunale barnehager og færre i private barnehager.
Samtidig lever myten videre om at nedgang i antall barn ensidig rammer kommunale barnehager. Så sent som i desember leverte SV inn et representantforslag på Stortinget, blant annet med forslag om å gi kommunene rett til å legge ned plasser i private barnehager.
– Det kan tolkes på to måter: Enten har man ikke forstått virkeligheten, eller så villeder man bevisst, sier Jørn-Tommy Schjelderup.
PS 1! I denne statistikken refereres det til ikke-kommunale barnehager og ikke private. Dette fordi det finnes noen få offentlig eide barnehager som ikke er kommunale. Disse er i Utdanningsdirektoratets statistikk plassert sammen med de private barnehagene.
PS 2! Denne statistikken sier ikke noe om hvor mange ikke-kommunale og kommunale barnehager som er lagt ned i løpet av 2024, men om antall barn og barnehager sammenlignet med for et år siden. Når for eksempel en privat barnehage overtas av kommunen, eller det opprettes en ny kommunal barnehage, vil dette komme som pluss i statistikken over kommunale barnehager. Derfor er det trolig mer enn 23 kommunale barnehager som er lagt ned i løpet av året.