Det sier administrerende direktør i PBL (Private Barnehagers Landsforbund), Jørn-Tommy Schjelderup.
– Alle innstramminger som regjeringen har iverksatt overfor private barnehager i løpet av 2022, har de gjort før de hadde kunnskap om den alvorlige økonomiske situasjonen barnehagene var i ved utgangen av 2021, og uten å vite om barnehagene har evne til å bære innstrammingene. Det arbeidet som Stortinget og regjeringen nå skal gjøre med nye reguleringer og nytt finansieringssystem kan ikke være frakoblet virkeligheten barnehagene står i, fortsetter Schjelderup.
Private barnehagers økonomiske resultater har de siste årene blitt stadig svakere, noe som medfører at sektoren i dag ikke er økonomisk bærekraftig.
Siden er det vedtatt kutt på ytterligere 600 millioner kroner i tilskudd til private barnehager.
Ny norm med gamle midler
31. mai 2018 vedtar Stortinget innføringen av en nasjonal minimumsnorm for bemanning i norske barnehager. Lovfestingen av normen skal – ifølge vedtaket – «bidra til høyere kvalitet, og til at foreldrebetaling og offentlige tilskudd kommer barna til gode».
Det er bred politisk enighet om bemanningsnormen og den får også bred støtte i høringen.
Finansieringen av normen er imidlertid svært omdiskutert.
De to største eierorganisasjonene, kommunenes interesseorganisasjon KS og PBL, peker på at normen er underfinansiert med én milliard kroner.
I mer enn 100 kommuner mobiliserer ordførere til opprør mot at det innføres en norm uten at det følger med nye penger.
– Det er hårreisende at regjeringen tror dette lar seg gjøre uten å gi mer penger til kommunene. Hva skal vi kutte for å få råd til dette? Lærere? Sykepleiere på sykehjem? spurte Harald Schjelderup (Ap), daværende byrådsleder i Bergen.
Mangelfull skadebegrensning
Etter innføringen av bemanningsnormen etablerer Solberg-regjeringen en treårig overgangsordning for de minste private barnehagene, med øremerkede tilskudd til økt bemanning.
Ordningen er kjent som «Grøvan-potten», etter tidligere stortingsrepresentant og utdanningspolitisk talsperson for KrF, Hans Fredrik Grøvan.
Selv om Grøvan og KrF gjorde en viktig innsats med å sikre ekstra finansiering av normen, var ordningen ikke treffsikker nok.
Tilstrekkelig treffsikker var heller ikke Støre-regjeringens løsning med å øke kommunenes frie inntekter. Økningen, som i hovedsak var begrunnet med økte krav til bemanning i barnehagene, var nemlig ikke øremerket barnehage.
– Det betyr at kommunenes frie midler kan gå til barnehage, hvis kommunen vil det. Eller midlene kan gå til andre lovpålagte eller ikke-lovpålagte tjenester i kommunene. Det diskutable er ikke om kommunene skal kunne bruke frie midler som de selv vil, men om en milliard-økning i frie midler til kommunene er egnet til å løse det konkrete problemet med en underfinansiert bemanningsnorm i barnehagene, sier PBL-direktøren.
Gjennomsnittlig årsresultat ned 100.000
I desember 2019 offentliggjøres tall på økonomiske resultater i private barnehager i 2018.
Samme år som Stortinget innfører bemanningsnormen, er gjennomsnittlig resultatmargin i private barnehager på 2,5 prosent av inntektene. Gjennomsnittlig årsresultat er på 304.749 kroner, viser oversikten barnehagemonitor.no.
Året etter, i 2019 og samme år som fristen for å innfri den nye normen går ut, er resultatmarginen på 2,2 prosent og gjennomsnittlig årsresultat redusert til 206.794 kroner.
Henholdsvis 32,7 og 34,5 prosent av barnehagene går i underskudd disse årene.
I 2018 og 2019 kommer det også flere rapporter om økonomien i private barnehager.
Felles for rapportene er at de bygger på økonomiske data fra før bemanningsnormen ble innført. Rapportene har også det til felles at de ikke ser på helheten i finansieringen.
– Det virker å være fullstendig berøringsangst overfor kommunale barnehager, som finansieringen av private barnehager er basert på. Og rapportene ser ikke de ulike elementene i finansieringen av private barnehager i sammenheng, sier Jørn-Tommy Schjelderup.
Omstridt notat med 2017-tall
Et notat fra Telemarksforskning utgitt i 2019 blir senere særlig avgjørende. Notatet baserte seg på barnehagenes innrapporterte kostnader til pensjon i 2017.
Det blir senere brukt som grunnlag for andre rapporter Kunnskapsdepartementet (KD) bestilte, blant annet fra rådgivnings- og revisjonsselskapet BDO.
På tross av sterk, faglig kritikk fra PBL, aktuarfirmaet Lillevold & Partners, og Norges største private pensjonsleverandør, Storebrand: Høsten 2021 blir Telemarksforskning-notatet grunnlag for et politisk vedtak på Stortinget om et varig kutt i pensjonstilskuddet til private barnehager på 600 millioner kroner.
Kuttet, som effektueres i perioden 2022-2024, er større enn netto årsresultat i private barnehager i 2020 og 2021. På det tidspunktet kuttet blir vedtatt hadde tallmaterialet i Telemarksforskning-notatet rukket å bli fire år gammelt.
Halvparten får for lite i pensjonstilskudd i 2022
Jørn-Tommy Schjelderup i PBL er kritisk til at premissene som ble lagt til grunn da kuttet i pensjonstilskudd ble gjort, ikke er oppfylt.
– Beslutningen var fundamentert på et svært mangelfullt grunnlag. Forutsetningen for kuttet var at barnehagene skulle få dekket sine faktiske pensjonsutgifter. Det ser vi nå at ikke skjer. Regjeringen må gjøre mer for å sikre at barnehager med høyere kostnader enn pensjonstilskuddet, får sine kostnader dekket. Det er avgjørende for at private barnehager, også i fremtiden, skal kunne ha minst like gode lønns- og pensjonsytelser for ansatte som i kommunale barnehager, sier PBL-direktøren.
Les også: PBL utfordrer regjeringen om manglende dekning av pensjonskostnader
I stedet for å løse problemet med en dysfunksjonell søknadsordning for dekning av høyere pensjonskostnader, har KD i stedet svekket søknadsordningen ytterligere.
0,8 prosent i resultatmargin
De private barnehagene i Norge gikk samlet inn i 2022 med de svakeste økonomiske resultatene på 11 år, og med et nylig vedtatt kutt på 600 millioner kroner.
I tillegg viste tilskuddssatsene for 2022 en realnedgang, akkurat slik som i 2021. Realnedgang i tilskuddene betyr at disse øker mindre enn lønns- og prisveksten, noe som igjen betyr svekket kjøpekraft for barnehagene.
Det fremkom også av regnskapene.
Fire av ti barnehager tok med seg et underskudd fra 2021 inn i 2022. Ordinære private barnehager hadde en resultatmargin på 0,8 prosent – ned fra 2,5 prosent i 2018.
Gjennomsnittlig årsresultat var i samme periode halvert, fra om lag 305.000 kroner i 2018 til 156.828 kroner i 2021.
– Den dramatiske økonomiske utviklingen de siste årene hindrer over tid barnehagene fra å kunne videreutvikle kvaliteten i tilbudet til barna. Det blir også vanskelig å opprettholde et mangfold familiene kan velge i. Det hviler et stort ansvar på politikerne som har foretatt store kutt og innstramminger, uten at de så langt har gjort noe for å tilføre ressurser der barnehagene får for lite for å kunne levere den kvaliteten som forventes av dem, sier Jørn-Tommy Schjelderup.
Uforutsigbarheten går på helsa løs
Også PBLs medlemsbarnehager uttrykker stor bekymring.
To av tre barnehager som har svart på undersøkelsen oppgir at det enten ikke er, eller er usikkerhet rundt, grunnlag for videre drift.
I et fritekstsvar i undersøkelsen uttrykker en barnehageeier det slik:
«Kommunen har gitt oss 1,2 millioner mindre i tilskudd i 2022 kontra 2021. Vi har måttet snu hver krone og kan ikke kjøpe mer enn det som er helt nødvendig av utstyr og leker. Vikarer har vi kuttet helt ut.»
«Det er en stor belastning å være eier av privat barnehage nå. Det er så uforutsigbart at det går på helsa løs. Vurderer virkelig å selge. Dette er ikke moro lenger», skriver en annen.
Nye krav tar midler bort fra barna
I løpet av 2022 er nye innstramminger vedtatt.
Blant annet er det innført særkrav til private barnehager om at hver barnehage skal være selvstendig rettssubjekt, det er innført forbud mot at private barnehager kan ta opp lån fra andre enn banken, det er innført meldeplikt for private barnehager ved organisatoriske endringer og det er innført begrensninger i barnehagenes mulighet til å drive med tilleggsvirksomhet.
Kostnadene ved å innfri de nye kravene må barnehagene bære selv.
På oppdrag fra Kunnskapsdepartementet har BDO beregnet at selvstendig rettssubjekt alene koster private barnehager 42 millioner kroner i engangskostnader og 78 millioner kroner i årlige merkostnader. Anslagene er kritisert for å være for lave.
– Dette betyr at en større del av de offentlige midlene som bevilges til barnehagene, vil forsvinne fra barna, og i stedet gå til styrehonorarer, og til revisorer og banker. Og det vil bety en ytterligere svekkelse av forutsetningene for å levere kvalitet i tilbudet til barna, kommenterer Schjelderup.
Like kvalitetskrav – store forskjeller i tilskudd
Tilskuddene varierer fremdeles svært mye fra kommune til kommune, til tross for at alle private barnehager må innfri de samme, og stadig strengere, kravene til kvalitet og organisering.
Nettopp forskjellene i finansiering trekker PBL-direktøren frem som hovedutfordringen for private barnehager. Han er bekymret for signaler fra regjeringen, blant annet i deres ferske barnehagestrategi, om endringer som legger til rette for enda større forskjeller i tilskudd mellom private barnehager.
– Private barnehager ønsker å levere tilbud av høy kvalitet. Men de er helt avhengige av at tilbudet finansieres gjennom offentlige tilskudd og foreldrebetaling. Når tilskuddene varierer med over hundre tusen kroner per barn per år, er forutsetningene for barnehagene så forskjellige at det er helt uholdbart. Regjeringen ønsker å gi kommunene mer styring og kontroll med barnehagesektoren. Det frykter vi fører til enda større forskjeller mellom kommunene, og dermed enda større variasjon i rammevilkår og mulighetene til å kunne gi alle barn og familier et godt tilbud i tråd med nasjonale regler, sier Schjelderup.
Nye radikale endringer i 2023?
Regjeringen har varslet at de vil legge frem endringer i finansieringssystemet innen utgangen av 2023.
Kunnskapsminister Tonje Brenna har tidligere varslet at det vil komme en «ny kraftig pakke med innstramminger».
Regjeringen har pekt på at de ønsker å følge opp anbefalingene fra Storberget-utvalget.
Blant de radikale forslagene fra flertallet i Storberget-utvalget, er en anbefaling fra Virke, KS, Utdanningsforbundet og Fagforbundet om at kommunene skal kunne fastsette egne forskrifter for finansiering, samt innføre koordinert opptak til erstatning for dagens ordning med samordnet opptak i regi av kommunen.
Svekker foreldrenes frihet til å velge
Konsekvensen av anbefalingen vil være en svekkelse av private barnehagers rett til en finansiering som er likeverdig med kommunale barnehager, og også en sterk svekkelse av foreldrenes rett til å velge den barnehagen som passer best for deres barn.
Anbefalingene fra Storberget-utvalget er svært omstridt i barnehagesektoren. Da det ble gjennomført høring høsten 2021, var det kun 60 av over 1.000 høringsinstanser som støttet anbefalingene fra Utdanningsforbundet, Fagforbundet, Virke og KS.
– Barnehagene i Norge bygger en grunnmur for et godt liv for 268.000 barn, halvparten av dem i private barnehager. Barnehagene utgjør en svært viktig del av hverdagen til en halv million mennesker. Uten barnehagene stopper Norge. Det unike samspillet mellom kommunale og private barnehager har bidratt til at foreldretilfredsheten er høyere enn i våre naboland, og til at barnehagesektoren er den delen av utdanningsløpet i Norge som har høyest tilfredshet. I tillegg til at Stortinget må ha med seg hvilke effekter tidligere reguleringer har gitt, så må de også bygge videre på det gode man har fått til, avslutter administrerende direktør i PBL, Jørn-Tommy Schjelderup.
Fakta:
2018:
- Stortinget innfører bemanningsnormen og skjerper pedagognormen. Det følger ingen finansiering ved bemanningsnormen.
2019:
- Regjeringen Solberg sender på høring forslag til nye reguleringer for private barnehager. Forslagene baserer seg på flere rapporter, blant annet fra Telemarksforskning og BDO, som har møtt kritikk i tunge fagmiljøer.
- Frist for å innfri bemanningsnormen er 1. august 2019. Siden tilskuddene til private barnehager er basert på to år gamle regnskap i kommunale barnehager, betyr det at bemanningsnormen i teorien skal være fullfinansiert med helårseffekt i 2022.
- I desember kommer regnskapstall for private barnehager: 32,7 prosent av barnehagene går i underskudd. Netto årsresultat på 2,5 prosent av inntektene.
2020:
- Regnskapstall for 2019 offentliggjøres i desember. 34,5 prosent av de private barnehager går i underskudd. Netto årsresultat på 2,2 prosent av inntektene. Gjennomsnittlig årsresultat er redusert med 100.000 kroner siden 2018.
2022:
- Regjeringen innfører forbud mot interne lån, krav om selvstendig rettssubjekt og forbud mot å drive annen virksomhet enn barnehagedrift innenfor barnehagens rettssubjekt. Reglene innføres fra henholdsvis 1. juli 2022 og 1. januar 2023.
- Regnskap for 2021 publiseres i slutten av november. 38,9 prosent av de private barnehagene går i underskudd. Resultatmarginen er nå helt nede på 0,8 prosent av inntektene.