Kampen hennes er ennå ikke kronet med seier. Men nå er kravet for alvor kommet på dagsorden i hjemkommunen.
Til våren skal politikerne i Rælingen stemme over om kommunen skal betale for å oppfylle bemanningsnormen i de private barnehagene fra 1. august 2019. At saken nå kommer opp skal styrer Linda Y. Rosenborg i Blåbærgrenda barnehage ha mye av æren for.
– Man må være forberedt på å bruke en del tid på slike saker, ikke minst tankemessig. Men på den annen side ser jeg på dette som en del av jobben min. Man må nesten regne med å legge ned litt innsats og bruke litt tid hvis man skal få oppmerksomhet rundt et viktig spørsmål som dette, sier Linda Y. Rosenborg.
Før jul vedtok et enstemmig kommunestyre i Rælingen følgende verbalforslag:
«Rådmannen bes komme tilbake til kommunestyret med modell for kompensasjon av bemanningsnormen, for de ikke-kommunale barnehagene gjeldende fra 2019. Saken legges frem for kommunestyret med anbefaling og oversikt over økonomiske konsekvenser vinteren/våren 2019.»
Finansierer ikke norm
Rælingen er en av mange norske kommuner som per 15.12.2017 ikke hadde oppfylt bemanningsnormene i de kommunale barnehagene.
Kommunen blir nødt til å bruke mer penger på flere ansatte dersom den ikke skal bryte loven når bemanningsnormen skal være innfridd 1. august neste år.
Men ettersom de private barnehagene blir finansiert ut fra hva hjemkommunen brukte på barnehage to år i forveien, kommer det ikke uten videre ekstra penger til flere fang og flere hender i de private barnehagene, når loven om økt bemanning trer i kraft.
I Rælingen får de private barnehagene neste år 192.920 kroner i tilskudd for hver 1- og 2-åring de tar inn i barnehagene. I nabokommunen Skedsmo er tilskuddet 14.400 kroner høyere per barn. Andre naboer som Enebakk, Lørenskog og Fet bruker også betydelig mer på barnehage enn Rælingen, enda tilbudet barnehagene skal gi de små barna er akkurat det samme.
Tok affære
En privat barnehage i Rælingen har nylig kastet kortene på grunn av økonomiske problemer og blir overtatt av kommunen ved nyttår. Andre frykter at de må kutte vesentlig i annen kvalitet for å oppfylle normene. Linda Y. Rosenborg var den som tok affære.
– Ideen kom etter at jeg hadde vært på medlemsmøte i PBL på Gardermoen. Der fikk vi høre at vi kunne opprette et opprop på minsak.no, og på den måten få kommunen til å måtte vurdere saken vår. Da begynte tankene å surre litt hos meg. Vi har pratet lenge om at vi måtte prøve å rette oppmerksomhet på denne saken og viktigheten av tilfredsstillende driftsvilkår. Men nå så jeg en måte å få det ut på, sier barnehagestyreren.
Mobilisering, brev, opprop og media
Underveis jobbet hun i flere retninger for å få maksimal effekt av aksjonen:
- Først tok hun kontakt med de andre private barnehagene i kommunen for å få dem med seg.
- Parallelt kontaktet hun PBL for å få alt relevant tallmateriale som hun kunne bruke for å belyse saken.
- Deretter skrev hun brev til alle politiske partiene der hun grundig dokumenterte og belyste problemstillingen.
- Samtidig fikk hun, i samarbeid med PBL, formulert et opprop som kunne publiseres som en underskriftskampanje på minsak.no.
- Til slutt kontaktet hun Romerikes Blad for om mulig å få offentlig oppmerksomhet på utfordringene som de private barnehagene i Rælingen står overfor.
Kort varsel
Deretter gikk det fort:
- 5. desember gikk e-posten til politikerne.
- 6. desember var oppropet ute på misak.no.
- 12. desember hadde Romerikes Blad nesten to sider om finansieringsproblemene til barnehagene i Rælingen. Og samme dag hadde kommunestyret budsjettmøte.
– Saken vår kom veldig sent i henhold til budsjettbehandlingen. Noen av politikerne fikk ikke sett på den før dagen før møtet. Så vi hadde ikke så mye tro på at kommunestyret uten videre ville kaste om på rådmannens budsjett. Det gjorde de heller ikke, sier Linda Y. Rosenborg.
Faksimile Romerikes Blad
Men saken var ikke tapt likevel. En Frp-representant varslet at han ville komme med et verbalforslag i saken. Enden på visa ble at Frp og Ap formulerte et felles verbalforslag som fikk enstemmig tilslutning fra kommunestyret.
Forslaget innebærer at rådmannen i løpet av våren skal regne på hvor mye det vil koste å finansiere bemanningsnorm for de private barnehagene fra 1. august, og i tillegg sette opp en modell for hvordan dette eventuelt bør gjøres.
Saken skal deretter tilbake til kommunestyret for avgjørelse.
Har ikke vunnet - ennå
Linda Y. Rosenborg er klar på at saken ennå ikke er vunnet.
– Men jeg opplever at vi har fått gehør for vårt syn og at politikerne tar situasjonen vår på alvor, sier hun.
Rosenborg mener det har vært ganske enkelt å få med seg de andre barnehagene på aksjonen. De sitter alle i samme båt, uansett hvilken barnehage de er og hvilken driftsform de har. Men hun legger til at hjelpen fra PBL har vært viktig.
– Det er veldig greit for en enkeltstående privat barnehage å ha PBL i ryggen. PBL sitter med kompetanse på mange områder der vi selv kan komme litt til kort. Da er det en betryggelse å få kvalitetssikret arbeidet vi gjør, slik at vi vet at det som kommer ut holder vann, sier hun.
Nå håper barnehagestyreren å kunne smi mens jernet er varmt. Planen i første omgang er å invitere politikerne fra komité for oppvekst til et møte der de informerer om hvordan regelverket fungerer og hvordan økonomien ser ut i de private barnehagene.
– Jeg tror det er en del politikere som ikke vet om at tilskuddene beregnes ut fra to år gamle kommunale regnskap, for eksempel. Den typen kunnskap er avgjørende for at de skal kunne ta gode avgjørelser, sier Linda Y. Rosenborg.
Fakta om minsak.no:
Hva er innbyggerforslag?
Gjennom å samle underskrifter har du som innbygger i en kommune eller et fylke rett til å sette en sak på den politiske dagsorden. Du har imidlertid ikke krav på noe bestemt utfall av saken.
Hvem kan foreslå saker?
Du må bo i den kommunen eller det fylket saken gjelder for å foreslå eller skrive under på en sak. Ungdom under 18 år kan foreslå saker.
Hvor mange underskrifter trenger du?
Du må samle underskrifter fra minst to prosent av innbyggerne, eller minimum 300 underskrifter dersom kommunen din har mer enn 15.000 innbyggere. I fylkeskommunen er det nok med underskrifter fra 500 av innbyggerne i fylket.
Hva kan du fremme saker om?
Du kan fremme saker som gjelder kommunens eller fylkeskommunens virksomhet. I praksis betyr dette oppgaver som kommunen eller fylkeskommunen er engasjert i, både lovpålagte og frivillige oppgaver. Det er dermed snakk om et vidt spekter av saker.
Hva kan du ikke fremme saker om?
- Saker som allerede er behandlet av kommunestyret (eller fylkestinget) i løpet av valgperioden.
- Saker med samme innhold som et tidligere innbyggerforslag.
Dette betyr ikke at det forbudt å fremme ”den samme” saken i løpet av én og samme valgperiode, eller at kommunestyret eller fylkestinget ikke har lov til å behandle saken. Kommunestyret eller fylkestinget kan velge å behandle en sak som har blitt behandlet før, men forslagsstillerne kan ikke kreve dette.
Når må saken behandles?
Kommunestyret eller fylkestinget skal ta stilling til saken senest seks måneder etter at den har fått nok underskrifter. Det er ett unntak fra denne fristen. Seksmånedersfristen gjelder ikke hvis saken blir henvist til behandling i forbindelse med en pågående plansak etter plan- og bygningsloven.
Hvor lenge kan en sak bli liggende?
Saker som ikke har nok underskrifter etter 12 måneder, blir lukket.
(kilde: minsak.no)