Er det ikke riktig at private barnehager får mer i pensjonstilskudd enn de bruker på pensjon?
Det er isolert sett korrekt. Men det betyr ikke at private barnehager er overfinansiert totalt sett. Pensjonspåslaget er ett av flere elementer i tilskuddssystemet. Det har aldri vært meningen at hvert enkelt av elementene skal dekke hver barnehages kostnader på sine områder, krone for krone, år for år. Derimot skal summen av elementene over tid sikre en rimelig og likeverdig finansiering.
Mange barnehager opplever for eksempel at de betaler mye mer i husleie enn de får dekket gjennom kapitaltilskuddet. Skal man gjøre endringer i finansieringen, må man derfor først grundig undersøke treffsikkerheten i alle elementene av finansieringsordningen.
Dette har verken den forrige eller den nye regjeringen vist nevneverdig interesse for i forbindelse med fremleggelsen av kuttforslaget.
Ved å redusere tilskuddet til pensjon, uten å se det i sammenheng med helheten i finansieringssystemet, og uten å utrede konsekvensene for barnehagene, setter myndighetene kvaliteten i barnehagene i spill.
Vil ikke private barnehager som har høye pensjonskostnader få disse dekket gjennom en søknadsordning?
I praksis fungerer ikke søknadsordningen etter hensikten. Kommunenes egne kostnader til pensjon utgjør den øvre grense for hvor mye private barnehager kan få dekket. Når kommunene bruker av sitt premiefond til å dekke egne pensjonskostnader, kan den øvre grensen bli så lav at søknadsordningen i realiteten er verdiløs.
Søknadsordningen er dessuten svært ressurskrevende. Og i tilfellene der søknadsordningen sikrer at barnehagene får dekket sine pensjonskostnader, løser den ikke problemet med eventuell underfinansiering på andre områder av finansieringssystemet.
Private barnehager går med mer enn en milliard kroner i overskudd. Da går vel dette kuttet mer ut over eiernes fortjeneste enn kvaliteten i barnehagene?
Det er ikke riktig at private barnehager totalt sett går med milliard-overskudd. De to tredelene av barnehagene som gikk med overskudd i 2020, hadde riktignok til sammen 1,1 milliarder kroner i overskudd. Men trekker du fra samlet underskudd fra den siste tredelen av barnehagene, er samlet årsresultat på under 600 millioner kroner - altså mindre enn det regjeringen nå vil kutte.
Alle private virksomheter må over tid gå med overskudd for å sikre arbeidsplasser, vedlikeholde eiendommer og utvikle kvaliteten på tjenestene. I snitt har barnehagene et årsresultat på like over to prosent. Men både marginer og tilskuddsnivå varierer. Hvert år går om lag én av tre private barnehager med underskudd.
Velferdstjenesteutvalgets tall viser at fire av ti private barnehager har så lave marginer at bærekraften i driften er truet.
For disse barnehagene representerer ethvert kutt i tilskudd en reell trussel. Og for de fleste andre innebærer et så stort kuttforslag at de må foreta kostnadsreduksjon som rammer kvaliteten på tjenestene.
Er det sant at barnehageeiere putter pensjonspenger i egne lommer i stedet for å gi barnehageansatte en god pensjon?
Nei, pensjonsytelsene i private barnehager er minst like gode som pensjonsytelsene i det offentlige. De pengene som private barnehager eventuelt sparer på at ordningene koster mindre enn det barnehagene får i pensjonstilskudd, går i all hovedsak til å dekke andre kostnader, til beste for barna i barnehagen.
Husk også at barnehager ikke nødvendigvis er overfinansiert totalt sett selv om de får mer i pensjonspåslag enn de bruker på pensjon.
Hvis en barnehage har høyere leiekostnader enn kapitaltilskudd, har den oftest ingen muligheter til å hente ekstra inntekter til å dekke dette. Disse ekstra kostnadene må dekkes innenfor barnehagens totale tilskudd og foreldrebetaling.
Dette er fullt ut i tråd med intensjonene ved finansieringssystemet. Det er aldri stilt noe krav om at kapitaltilskuddet utelukkende skal dekke kapitalkostnader, administrasjonspåslaget utelukkende skal dekke kostnader til f.eks IT, regnskap og revisjon, og pensjonspåslaget utelukkende skal dekke pensjonskostnader.
Ved å stenge portene onsdag 24. november klokken 14.00, rammer dere ikke bare tredjepart (foreldrene og deres arbeidsgivere), og ikke dem som står bak kuttforslaget?
Vi beklager sterkt at denne markeringen vil gi ulemper for foreldre og deres arbeidsgivere. Men fordi barna er viktigst, har vi en plikt til å si tydelig ifra når politikerne foreslår kutt som sterkt vil ramme kvaliteten i barnehagene våre. Det håper vi også at foreldre flest er enige med oss i.
Når både den forrige og den nye regjeringen vil gjennomføre dette kuttet, hva tror dere at dere kan oppnå med en slik markering?
Målet er å stoppe – og i hvert fall redusere konsekvensene av – det foreslåtte kuttet. For PBL-barnehagene er det uansett viktig å få satt kuttet på dagsorden slik at politikerne og befolkningen er kjent med konsekvensene.
Private barnehager har vært avgjørende for at vi fikk full barnehagedekning i løpet av få år etter barnehageforliket. Private barnehager leverer minst like høy kvalitet til barn og familier, og har minst like gode lønns- og pensjonsvilkår som kommunale barnehager, men til en lavere kostnad for fellesskapet.
Dette er norsk velferd på sitt aller beste og må ikke settes på spill gjennom vedtak fattet på sviktende grunnlag.
Kan ikke barnehagene redusere utbyttet til eierne eller bruke oppsparte midler i stedet for å redusere kvaliteten på tjenestene dersom pensjonskuttet blir vedtatt?
Det er svært få barnehager som betaler utbytte til eierne. Samlet utbytte i aksjeselskapene utgjorde i 2020 enn en promille av de offentlige tilskuddene.
Barnehager som har oppsparte midler kan bruke av disse dersom det er et forbigående misforhold mellom inntekter og kostnader. Men der det er en varig underfinansiering, vil barnehagene med nødvendighet måtte kutte kostnader til for eksempel vikarer, kompetanseheving og vedlikehold.
Vil de ansattes pensjonsvilkår bli svekket dersom kuttet i pensjonspåslaget blir vedtatt slik som foreslått?
Regjeringen har hevdet at kuttet ikke vil påvirke de ansattes pensjon. Dette er en sannhet med visse modifikasjoner. PBL ønsker å ivareta de gode ordningene som preger sektoren. Men finansieringen av private barnehager må ses på som en helhet og ikke som et sett med enkeltelementer der hvert enkelt element skal dekke kostnadene på sitt område. Og dersom den samlede finansieringen av private barnehager ikke er bærekraftig, vil det i liten grad hjelpe om pensjonspåslaget isolert sett er høyt nok til å dekke pensjonskostnadene.
Hvorfor skal offentlig finansierte private barnehager ha mer tilskudd enn de har kostnader?
Prinsippet om økonomisk likeverdig behandling har vært avgjørende for at private barnehager har bidratt sterkt til full barnehagedekning.
Økonomisk likeverdig behandling går ut på at kommunale og private barnehager skal ha likeverdig finansiering for å gi et likeverdig barnehagetilbud.
Så vil kostnadene variere fra barnehage til barnehage, og fra år til år.
Både kommunale og private barnehager bør bruke sine midler best mulig, altså gi mest mulig velferd for hver krone. Det bør derfor ikke være noe mål i seg selv at barnehagene bruker mest mulig penger.
Derfor bør private barnehager også kunne ha insentiver til å forhandle seg frem til best mulig tjenester til en lavest mulig pris, for eksempel på områder som pensjon, strøm og større vedlikeholds- og oppgraderingsprosjekter.
Hvis private barnehager inngår gode avtaler på disse områdene, eller jobber godt for å redusere sykefraværet, er det rimelig at barnehagen selv kan disponere de midlene som da frigjøres.