Som varslet på nyåret, la regjeringen ved kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap) fredag frem en lovproposisjon med forslag til nye reguleringer for private barnehager. Denne skal behandles i løpet av vårsesjonen på Stortinget, det vil si at vedtak etter planen skal fattes før skoleferien.
Forslaget innebærer at endringene skal tre i kraft fra 1. januar 2023.
Felles for reguleringsforslagene er at samtlige av dem var en del av reguleringsforslagene den forrige regjeringen fremmet våren 2019.
Krav om selvstendig rettssubjekt
Regjeringen foreslår å innføre krav om at hver enkelt privat barnehage skal være et selvstendig rettssubjekt.
Forslaget vil innebære at barnehagene skal opprette eget styre, utarbeide regnskap, årsberetning og revisjonsberetning i samsvar med kravene i regnskapsloven og bokføringsloven.
Kravet skal ikke gjelde for barnehageeiere som alene, sammen med nærstående eller selskap i samme konsern, eier ordinære barnehager med til sammen færre enn 30 barn, familiebarnehager med til sammen færre enn 10 barn eller én åpen barnehage.
Høsten 2021 foreslo avtroppende regjering å innføre krav om regnskapsmessig skille i stedet for selvstendig rettssubjekt, blant annet fordi reguleringen med selvstendig rettssubjekt ville være en inngripen i organisasjonsfriheten til private barnehager, og medfører økte administrative kostnader og merarbeid for barnehagene.
«Departementet er opptatt av at det ikke bør innføres slike krav dersom man kan oppnå det samme formålet med mindre inngripende regulering», skrev Kunnskapsdepartementet i høringsnotatet. Dette er en vurdering PBL deler.
I høringen i høst fikk Kunnskapsdepartementet støtte for forslaget om å innføre krav om regnskapsmessig skille fra et flertall av høringsinstansene.
I PBL er det dokumentert at 678 av 2.091 medlemsbarnehager (32 prosent) har felles organisasjonsnummer med en eller flere barnehager.
Det er dermed et betydelig antall barnehager som vil bli tvunget til å omorganisere seg, opprette egne styrer og få økte kostnader til revisjon og administrasjon som følge av kravet om selvstendig rettssubjekt.
BDO (2020) har på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet dokumentert at selvstendig rettssubjekt er et klart mer kostnadskrevende alternativ enn regnskapsmessig skille.
Engangskostnadene ved innføring av selvstendig rettssubjekt har BDO beregnet til 42 millioner kroner, mot 25 millioner kroner for regnskapsmessig skille. De årlige merkostnadene er estimert til henholdsvis 78 millioner kroner for selvstendig rettssubjekt og 39 millioner for regnskapsmessig skille.
KPMG, som reviderer regnskapene til en stor andel barnehager, har i en rapport fra 2020 lagt til grunn at BDOs kostnadsberegninger av selvstendig rettssubjekt er for lave sammenlignet med de andre alternativene.
PBL mener regjeringens forslag om selvstendig rettssubjekt innebærer en ytterligere kostnadsbyrde for en sektor der én av tre barnehager går med underskudd og der kun hver tredje barnehage føler seg trygge på grunnlaget for videre drift.
Forslaget om selvstendig rettssubjekt vil bidra til at en større andel av det offentlige tilskuddet som barnehagene mottar vil gå til revisorer og styrestrukturer. I tillegg vil det blant annet påløpe kostnader knyttet til registrering av selskaper og at hver enkelt barnehage skal levere inn årsregnskap og ligningspapirer.
I sum utgjør dette betydelige summer som trekkes ut fra barnehagene og dermed ikke kommer barna til gode.
Forbud mot at annen virksomhet i samme rettssubjekt
Regjeringen foreslår å innføre forbud mot at selskaper som driver barnehage samtidig kan eie eller drive annen virksomhet i samme rettssubjekt som er godkjent for barnehagedrift.
Forslaget innebærer unntak for enkelte typer virksomhet. Regjeringen foreslår at barnehagen kan drive eller eie tilleggsvirksomhet som er nært knyttet til barnehagevirksomheten og som utgjør en mindre del av den totale virksomheten.
Hvilke andre typer virksomhet som det skal være tillatt at rettssubjektet driver eller eier, og krav til regnskap, revisjon, rapportering og dokumentasjon, foreslår departementet å innføre hjemmel i barnehageloven til å fastsette i forskrift.
I likhet med forslaget om krav til selvstendig rettssubjekt, foreslår regjeringen unntak for barnehageeiere som alene, sammen med nærstående eller selskap i samme konsern, eier ordinære barnehager med til sammen færre enn 30 barn, familiebarnehager med til sammen færre enn 10 barn eller én åpen barnehage.
PBL mener et slikt forbud, så lenge det gis unntak for begrenset virksomhet som er naturlig knyttet til barnehagens virksomhet og eiendom, er et relevant tiltak for å sikre transparens og kontroll med offentlige midler.
Forbud mot å ta opp lån på andre måter enn i et finansforetak
Regjeringen foreslår å innføre forbud mot å ta opp lån på andre måter enn i et finansforetak, med unntak for kortsiktig gjeld i forbindelse med daglig drift.
PBL mener at et forbud mot interne lån vil føre til at tilskudd og foreldrebetaling i større grad enn i dag tilfaller långiver i form av renter.
Flere barnehager har erfart at banker ofte har lav kunnskap om risiko ved barnehagedrift. Dette har ført til at barnehager har fått avslag på lånesøknader, eventuelt har fått lån med høy rente, ved behov for penger til utbygging eller oppgraderinger.
Forslaget bygger på en påstått risiko for at barnehager tar opp lån som ikke er relevante for barnehagevirksomheten når de bruker andre former for lån enn banklån. Dette mener PBL er ivaretatt av barnehageloven § 23 som gir barnehagene forbud mot å dekke kostnader som ikke direkte gjelder godkjent barnehagedrift.
Krav om meldeplikt ved nedleggelse, eierskifte eller andre organisatoriske endringer
Regjeringen foreslår krav om meldeplikt til kommunen og Utdanningsdirektoratet for private barnehager ved nedleggelse, eierskifte eller andre organisatoriske endringer.
Begrunnelsen for dette er at kommunen som barnehagemyndighet har ansvar for å oppfylle retten til barnehageplass, ansvar for finansieringen av de private barnehagene, og for å gi veiledning og å føre tilsyn med barnehagene.
Regjeringen mener meldeplikt er nødvendig for at kommunen skal kunne utføre sine myndighetsoppgaver på en god måte.
PBL mener et krav om meldeplikt er en naturlig regulering for å sikre at barnehagemyndigheten raskt får kjennskap til nedleggelser, eierskifter eller vesentlige organisatoriske endringer.
PBL mener meldeplikten skal oppfylles etter at eierskifte er gjennomført. Regjeringen på sin side, mener meldeplikten skal oppfylles før endringene gjennomføres. De foreslår å fastsette i forskrift hva som skal regnes som organisatoriske endringer og om gjennomføringen av meldeplikten.
- Regjeringen har i tillegg foreslått krav om at barnehagens lokaler og utearealer skal være samlet og at endringer i enkelte av tilsynshjemlene i barnehageloven.