Muligheten for sunn økonomisk drift er i proposisjonen ikke trukket frem som grunnlag for unntak. Snarere tvert imot.
I lovproposisjonen heter det:
«Et særlig tilfelle kan være der det, praktisk eller rettslig sett, er umulig eller svært vanskelig å organisere en barnehage som et selvstendig rettssubjekt. Dette kan eksempelvis være tilfeller der kravet medfører at barnehagetilbudet må legges ned fordi det foreligger rettslige begrensninger som gjør det svært krevende med en slik organisering. Et annet eksempel kan være tilfeller der en organisering i tråd med kravet om å være et selvstendig rettssubjekt vil gi et dårligere barnehagetilbud uten at dette skyldes økonomiske forhold.»
Like feil nå som da
Administrerende direktør Jørn-Tommy Schjelderup i PBL mener den foreslåtte unntaksbestemmelsen er et slag i ansiktet til mange som i det lengste har håpet på forståelse for at rettssubjekt-kravet står i veien for utvikling av kvalitet og mangfold i sektoren.
– Åpningen for å få unntak blir så smal at bare et lite antall barnehager slipper igjennom. Vi mener kravet om at hver barnehage skal være et selvstendig rettssubjekt er like feil nå som da det ble innført. Innsyn og transparens i sektoren kan ordnes på en mye mer smidig og rimelig måte, noe også Kunnskapsdepartementet mente så sent som i 2021. Men subsidiært har vi i høringen i vinter bedt om unntak både for studentsamskipnader og alle typer selveiende enheter, også stiftelser, sier Schjelderup.
Han legger til:
– Slik vi tolker lovproposisjonen, vil disse ikke bli omfattet av noe generelt unntak. Men dersom det med unntaksbestemmelsen opprettes en søknadsordning, er det selvfølgelig ikke forbudt for noen å søke.
Unntak for kirke-barnehager
Kravet om at hver privat barnehage skal være et selvstendig rettssubjekt trådte i kraft 1. januar 2023.
Kort tid etter ble Kunnskapsdepartementet kritisert for ikke å ta hensyn til de særlige utfordringer dette kravet gir for barnehager eid av sogn i Den norske kirke.
Ved etablering av selvstendig rettssubjekt, risikerer ansatte i disse barnehagene å bli kastet ut av den offentlige tjenestepensjonen som de har hatt så lenge de har vært ansatt i kirkesognet. Dette fordi et kirkesogn ikke har lov til å garantere for økonomiske forpliktelser til andre enn seg selv.
På bakgrunn av kritikken, ga daværende kunnskapsminister i februar 2022 klare signaler om at loven vil bli endret slik at kirkeeide barnehager skal bli unntatt fra kravet.
I hvilken grad de foreslåtte unntaksbestemmelsene også vil gjelde andre, gjenstår å se.
– Flere av våre medlemsbarnehager er i en posisjon som av ulike årsaker gjør en overgang til selvstendige rettssubjekt svært krevende. Men om de får et slikt unntak, har vi ingen garantier for, sier Jørn-Tommy Schjelderup.
Mer til administrasjon – mindre til barna
Før kravet ble innført, ble det pekt på at omleggingen til selvstendige rettssubjekt ville påføre private barnehager ekstra administrasjonskostnader på om lag 100 millioner kroner i året.
Kunnskapsdepartementet anbefalte i 2021 at det burde innføres krav om regnskapsmessig skille mellom hver barnehage i en sammenslutning, i stedet for krav om selvstendig rettssubjekt:
«Departementet mener krav om regnskapsmessig skille er en egnet og god regulering som ivaretar formålene bak forslag om krav og egne rettssubjekter, samtidig som det er mindre inngripende og kostnadskrevende for de private barnehagene.»
Da saken kom opp igjen etter regjeringsskiftet, hadde departementet endret oppfatning. I 2022 vedtok Stortinget kravet.
– Det er påfallende at regjeringen vil pålegge private barnehager å bruke et tresifret antall millioner kroner mer på revisorer og rapportering hvert år når vi vet at 45 prosent av alle private barnehager allerede går med underskudd. Situasjonen ute i sektoren er svært alvorlig, og politikerne gjør lite for at mangfoldet i sektoren skal bestå, sier Jørn-Tommy Schjelderup.
PS! Denne lovproposisjonen er en oppfølging av deler av det omfattende forslaget til endringer i barnehageloven med forskrifter, som var ute på høring i perioden 1. november 2023 til 1. februar 2024. Det er ventet at regjeringen på et senere tidspunkt vil komme tilbake med endelige vurderinger av de øvrige forslagene som ble hørt i høringen. Det vil trolig skje i løpet av første halvår 2025.