Når Stortinget i juni vedtar endringene i lovverket, vil det trolig påføre private barnehager mer enn 100 millioner kroner i økte kostnader til administrasjon og byråkrati.
Da spørsmålet var oppe i 2021, konkluderte Kunnskapsdepartementet med at et krav om regnskapsmessig skille vil ivareta behovet for kontroll, men til en betydelig lavere kostnad for barnehagene enn et krav om at hver barnehage skal være et selvstendig rettssubjekt.
Blant annet har KPMG, landets kanskje fremste miljø innenfor revisjon av barnehageregnskap, stilt seg kritisk til regjeringens forslag.
Skuffet, men ikke overrasket
Administrerende direktør i PBL, Jørn-Tommy Schjelderup, er skuffet, men ikke overrasket over at regjeringens forslag har fått flertall i komiteen.
– Barnehagesektoren er allerede mer regulert enn de aller fleste andre områder i samfunnet. Men barnehagene disponerer store ressurser på vegne av felleskapet, og vi hilser derfor velkommen reguleringer som kan øke transparensen ytterligere. Men vi kan aldri støtte reguleringer som tvinger barnehagene til å ta penger bort fra tilbudene i barnehagene dersom det finnes måter å gjøre dette på som gir tilstrekkelig transparens for en lavere kostnad, sier Schjelderup.
– Det virker for meg som om ønsket om å gjøre det vanskeligere å drive i konsern har trumfet behovet for smidighet. Det vil dessverre ramme kvaliteten på tilbudene i mange barnehager, særlig i kommuner med lave tilskudd, legger han til.
Viktige flertallsmerknader
Schjelderup ser også noen lyspunkter i komiteens behandling av lovproposisjonen.
Komiteen har gjort flere flertallsmerknader som – dersom de blir fulgt opp – vil bidra til større forutsigbarhet for private barnehager.
To flertallsmerknader er her verdt å trekke frem:
- Flertallet (Ap, H, Sp, Frp, V) forutsetter at likebehandling av kommunale og private barnehager skal ligge til grunn for det videre arbeidet med finansiering av sektoren framover.
- Flertallet vil bemerke at det i arbeidet med en bedre regulert sektor er nødvendig å sørge for at de private barnehagene har en bærekraftig og forutsigbar økonomisk situasjon. Dette innebærer en mulighet for å sikre stabil og forutsigbar drift, samt rom for å gjøre investeringer i barnehagen. Flertallet mener dette er en forutsetning for at private barnehageaktører i sektoren skal ha en faktisk mulighet til å bidra til et mangfoldig tilbud og en reell valgfrihet for foreldre og barn.
Ytterliggående merknader uten flertall
Schjelderup merker seg ellers at partiene SV og Rødt står alene om de mest ytterliggående merknadene, med standpunkter som er egnet til å rasere mye av det som har gjort barnehageforliket til en suksesshistorie nærmest uten sidestykke innen offentlig finansiert velferd.
– De mest ytterliggående forslagene til flertallet av Storberget-utvalget vil over tid bidra til å svekke kvaliteten og mangfoldet i sektoren – og bidra til at familiers og ansattes muligheter til å ta gode valg for seg selv, blir kraftig redusert. Det er ikke overraskende at SV og Rødt går den veien, men dette er standpunkter som ikke er i barns, ansattes eller samfunnets interesse, sier Jørn-Tommy Schjelderup.