Påstand: Stadig flere barnehager blir kjøpt opp av barnehagekjeder, som i mange år har gått med store overskudd og tatt ut gevinster.
(Kunnskapsdepartementet i invitasjonen til pressekonferanse)
Fakta:
- Etter innføringen av bemanningsnorm og skjerpet pedagognorm er lønnsomheten gått ned for alle typer private barnehager.
- Denne grafen fra Telemarksforsking (2022) viser at lønnsomheten i private barnehager er fallende, og at ordinære private barnehager i 2020 hadde et gjennomsnittlig årsresultat på 1,8 prosent.
- Tall fra Telemarksforskning (2022) viser at større norskeide og utenlandske konsern i 2020 hadde gjennomsnittlig årsresultat på henholdsvis 0,2 og 0,9 prosent av inntektene.
- Aksjeselskapene i barnehagesektoren har de siste tre årene tatt et utbytte på mindre enn 20 millioner kroner, ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB). Dette er mindre enn 0,1 prosent av samlet foreldrebetaling og tilskudd i barnehagesektoren.
- Realisering av store verdier har i all hovedsak handlet om salg av eiendommer.
- Tall fra både Telemarksforskning og Agenda Kaupang viser at det offentlige årlig har milliard-besparelser på at private driver barnehager fremfor at kommunene driver alle barnehagene selv.
PBL mener offentlig finansierte barnehager ikke skal være en arena for superprofitt (avkastning utover normalavkastning). Derfor bør det stilles strenge vilkår på områder som kvalitet, bemanning og ordnede lønns- og pensjonsvilkår for at barnehager skal ha krav på fullt tilskudd.
Påstand: Utenlandske investorer har kjøpt seg inn på eiersiden og det norske eierskapet er kraftig utfordret.
(Kunnskapsminister Tonje Brenna i pressekonferansen)
Fakta:
- Ved inngangen til 2022 var det 2.901 private barnehager i Norge.
- Så vidt PBL kjenner til, er det i dag to utenlandske selskaper som eier én barnehagekjede hver i Norge.
- Academedia, som eier Espira og deres om lag 100 barnehager, er et svensk selskap som er spesialisert på utdanning. Academedia eier 500 private skoler og barnehager, og har 9.000 ansatte innenfor hele utdanningsløpet.
- Atvexa, som eier Ulna og deres 24 barnehager i Norge, er også et svensk selskap innen barnehage og skoler. Atvexa har til sammen 148 barnehager og 36 skoler i Sverige, Norge og Tyskland.
PBL mener: Barnehagesektoren må reguleres på en måte som sikrer åpenhet og legitimitet, men reguleringene må også bidra til langsiktig eierskap og langsiktig kvalitetsutvikling i sektoren. Både små og store eiere tilfører barnehagesektoren verdifullt mangfold og bidrar til å utvikle kvaliteten i tilbudet.
Påstand: Dagens regler gjør det nærmest umulig å se om offentlige tilskudd faktisk går til barnehagedrift.
(Kunnskapsminister Tonje Brenna i pressekonferansen)
Fakta:
- Barnehageloven, rammeplaner og nasjonale normer og krav til kvalitet gjelder for alle barnehager, både kommunale og private.
- Både private og kommunale barnehager oppfyller i dag i snitt både bemanningsnormen og pedagognormen. Personalkostnader utgjør om lag 80 prosent av kostnadene i barnehagene.
- Det er kommunenes ansvar å føre tilsyn med alle barnehagenes innhold, og frem til 1. januar 2022 hadde de også ansvar for å føre tilsyn med økonomien i private barnehager
- Ifølge en rapport utarbeidet av Agenda Kaupang på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet ble det ført økonomisk tilsyn med private barnehager i 17 av 278 spurte kommuner i perioden 2013-2017. I rapporten oppgir kommunene variabel grad av kapasitet og kompetanse til å føre tilsyn
- Fra 1. januar 2022 fører Utdanningsdirektoratet økonomisk tilsyn med private barnehager. Tidligere var dette kommunenes ansvar.
- Dette tilsynsorganet har i løpet av sine første tre måneder satt i gang tilsyn med mer enn 70 barnehager med ulik organisasjonsform og størrelse.
- Private barnehager skal hvert år sende inn resultatregnskap til Utdanningsdirektoratet og kommunen, der revisor skal attestere på at offentlige tilskudd og foreldrebetaling er brukt i tråd med lovverket.
PBL mener: Private barnehager ønsker reguleringer som sikrer åpenhet rundt økonomien i barnehagene. Den private delen av barnehagesektoren er en av de mest regulerte sektorene i Norge i dag. Nye reguleringer må være hensiktsmessige, men ikke unødvendig kostnadskrevende for barnehagene. Å flytte midler vekk fra barna og over til administrasjon og revisjon, gir ikke økt kvalitet i barnehagene.
Påstand: Vi vet også at når barnekullene går ned, er det de private barnehagene som fortsetter å bestå, med det antallet plasser de har, mens de kommunale må legge ned.
(Kunnskapsminister Tonje Brenna i Stortingets spørretime 6. april)
Fakta:
- Private barnehager får ikke tilskudd for flere barn enn de som går i barnehagen.
- Private barnehager får bare opprettholde driften i det omfang som brukerne, altså familiene, ønsker. Dersom det er flere barnehageplasser enn barn, vil de barnehagene som foreldrene foretrekker kunne fylle opp plassene, mens barnehager som foreldrene foretrekke, vil måtte redusere virksomheten.
- Realitetene i sektoren er at det i perioden 2017-2021 har blitt like mange færre barn i private som i kommunale barnehager i Norge. I perioden har det blitt 6.430 færre barn i kommunale barnehager og 6.359 færre barn i private barnehager. Med andre ord kuttes det også i private barnehager, men det skjer uten at nedskaleringer og nedgangen i tilskudd, havner på politikernes bord.
Påstand: Vi er dermed i en situasjon der folkevalgte ikke har mulighet til å gjennomføre den barnehagepolitikken som velgerne på demokratisk vis stemmer frem ved valg. Rett og slett fordi beslutningene om barnehagene tas i styrerommene og ikke i kommunestyrene.
(Kunnskapsminister Tonje Brenna i pressekonferansen)
Fakta:
- Alle barnehager, både private og kommunale, skal følge barnehageloven med forskrifter, rammeplanen, bemanningsnormen og pedagognormen.
- Reglene og rammeverket for barnehagesektoren er vedtatt av Stortinget, ikke kommunestyrene.
- Kommunenes rolle i barnehagepolitikken er å være barnehageeier for de kommunale barnehagene og lokal barnehagemyndighet for de kommunale og de private.
- Styrenes rolle i private barnehager er å være barnehageeier for de private barnehagene og sørge for at barnehagen følger gjeldende lover, regler og krav.
- Som barnehagemyndighet skal kommunen blant annet føre tilsyn med, veilede og godkjenne alle barnehager og påse at de følger regelverket. Kommunen plikter også å likebehandle private og kommunale barnehager.
PBL mener: Dersom kommunene skal gis større mulighet til å sette lokale krav til private barnehager, forutsetter det at kravene finansieres. I dag er alle barnehager underlagt strenge krav til kvalitet fastsatt av Stortinget. Likevel varierer tilskuddene til private barnehager fra kommune til kommune. PBL mener alle barnehager må sikres nødvendig finansiering for nasjonale krav, og at eventuelle lokale krav som skal komme i tillegg til de nasjonale, forutsetter lokal finansiering.
Påstand: I dag er det nesten ikke mulig for et engasjert menneske som har ønske om å tilby en litt annerledes type barnehage, å starte barnehage, rett og slett fordi de store, sterke aktørene er så massive og eier så mye.
(Kunnskapsminister Tonje Brenna i Stortingets spørretime 6. april)
Fakta:
- I 2011 fjernet flertallet på Stortinget muligheten for fri etablering av private barnehager.
Fjerning av fri etableringsrett har bidratt til å øke terskelen for at for eksempel pedagoger har kunnet starte opp egen barnehage og utfordre etablerte barnehager på kvalitet og innholdet i barnehagen.
Dette har også bidratt til at eiere med ambisjoner om å vokse har vært nødt til å kjøpe allerede etablerte barnehager for å lykkes med sine ambisjoner. I tillegg har fjerning av fri etableringsrett bidratt til at prisene ved kjøp og salg av barnehager har blitt presset opp.
Når private har sluppet til i etablering av nye barnehager etter 2011, er det hovedsakelig store eiere av private barnehager som har hatt ressurser, lokalpolitisk kunnskap og kapital til å ta risikoen som følger ved å planlegge, bygge og drive nye barnehager.
PBL mener: Det er ikke de store aktørene i barnehagesektoren, men rammevilkårene og fraværet av fri etablering som gjør det vanskelig for nye aktører å etablere seg. Den største trusselen mot mangfoldet i barnehagesektoren er et finansieringssystem som ikke gir likeverdighet og forutsigbarhet. Dette rammer alle type private barnehager, særlig i kommuner med lave tilskudd.
