Her følger en oversikt over hvilke endringer som allerede har kommet på plass, endringer som er i prosess og forslag som har vært foreslått av ulike aktører.
Regjeringen peker i sin ferske barnehagestrategi ut tre mål for moderniseringen av styrings- og finansieringssystemet for private barnehager, som de selv beskriver slik:
- Kommunene skal få mer styring og kontroll
- Offentlige tilskudd skal stimulere til mangfold og kvalitet
- Private barnehager skal være en del av det kommunale velferdstilbudet, ikke et investeringsobjekt for kommersielle interesser.
Hvilke konkrete endringer som blir foreslått, er ikke klart. Regjeringen skisserer noen generelle punkter i strategien, og varsler at et helhetlig forslag til regelverksendringer skal legges frem innen utgangen av 2023.
Samtidig er det i løpet av de siste årene allerede gjennomført en rekke store endringer.
I oversikten nedenfor kan du lese mer om endringene som allerede er vedtatt, sentrale forslag fra regjeringen og andre forslag som har vært lagt frem av ulike aktører de siste årene.
Det gis også en oversikt over regjeringens, ulike partiers og andre aktørers syn på de ulike forslagene.
Ettersom regjeringen også har varslet at de jobber videre med forslagene fra Storberget-utvalget, er anbefalingene fra Virke, KS, Utdanningsforbundet og Fagforbundet, på den ene siden, og PBL på den andre siden, særlig relevant.
Her er de aktuelle forslagene:
Status: Vedtatt (Gjeldende fra januar 2022)
Forslaget om å redusere pensjonspåslaget var på høring i 2019. Kuttet i pensjonspåslag fra 13 til 10 prosent ble vedtatt i forbindelse med statsbudsjettet for 2022. Kuttet utgjør en reduksjon i tilskudd på 600 millioner kroner til private barnehager. Kuttet ble begrunnet med at pensjonspåslaget har vært høyere enn barnehagenes faktiske utgifter til pensjon. Et sentralt premiss for kuttet, var at private barnehager som ikke får dekket sine pensjonsutgifter skal kunne søke om å få dekket overskytende beløp.
Solberg-regjeringen foreslo i 2020 å kutte pensjonspåslaget til 11 prosent.
Fremskrittspartiet har vært imot kuttet og fikk stoppet det høsten 2020.
Støre-regjeringen og SV vedtok kutt til 10 prosent i desember 2021.
PBL er imot kuttet, og mener private barnehager har høyere kostnader enn regjeringen har lagt til grunn. I tillegg har PBL påpekt at pensjonspåslaget kun er én del av tilskuddene til private barnehager, og at helheten i finansieringen må vurderes før endringer gjøres. Mer enn halvparten av PBLs medlemsbarnehager fikk i 2022 ikke dekket sine reelle pensjonskostnader etter at sjablongen ble kuttet. Mange av disse får heller ikke dekket overskytende beløp etter søknad.
Virke, KS, Utdanningsforbundet og Fagforbundet ønsker kostnadsdekning på pensjon, som de beregner vil redusere kommunens kostnader til pensjon i private barnehager med om lag 750-950 millioner kroner. I påvente av en slik ordning, har Virke, KS, Utdanningsforbundet og Fagforbundet stilt seg bak en overgangsordning der pensjonspåslaget kuttes til 11 prosent.
Status: Vedtatt. (Gjeldende fra januar 2023)
Forslag om å innføre krav om selvstendig rettssubjekt var på høring i 2019. Bakgrunnen var et ønske om mer åpenhet og innsyn i økonomien til private barnehager. Departementet konkluderte den gang med at det var mer hensiktsmessig å innføre krav om regnskapsmessig skille. Forslaget om regnskapsmessig skille fikk også bred støtte i en høring Kunnskapsdepartementet gjennomførte høsten 2021.
Høyre, Venstre og Krf har vært imot krav om selvstendig rettssubjekt og ønsker regnskapsmessig skille.
Støre-regjeringen hentet forslaget om krav om selvstendig rettssubjekt frem fra skuffen og vedtok, med støtte fra SV, Rødt og MDG dette før sommeren 2022.
PBL mener krav om selvstendig rettssubjekt påfører mange barnehager økte kostnader og økt organisatorisk byrde, og at regnskapsmessig skille ville vært en bedre løsning fordi den også ivaretar behovene for åpenhet og innsyn. PBL har også påpekt at kommunene ikke har tilsvarende krav til organisering, og at det er brudd med likebehandlingen at private barnehager pålegges krav som kommunene ikke har, og som de dermed heller ikke får finansiering for.
Virke, KS, Utdanningsforbundet og Fagforbundet har foreslått og støtter krav om selvstendig rettssubjekt, blant annet fordi det gjør det mulig å innføre deres forslag til finansieringsmodell.
Status: Vedtatt (Gjeldende fra januar 2023)
Forslaget om at barnehager som hovedregel ikke skal kunne drive annen virksomhet i samme rettssubjekt som barnehagevirksomheten har hatt bred støtte. Det ble vedtatt før sommeren 2022.
Status: Vedtatt (Gjeldende fra juli 2022)
Forslaget om forbud mot å ta opp lån på andre måter enn i et finansforetak var på høring i 2019, men departementet mente det kunne virke unødvendig strengt å regulere hvem private barnehager skal kunne ta opp lån fra, så lenge forbudet mot å drive annen virksomhet i samme rettssubjekt ble vedtatt.
Støre-regjeringen hentet forslaget om forbud mot lån frem og vedtok, med støtte fra SV, dette før sommeren 2022.
Høyre, Venstre, KrF og Frp stemte imot forslaget.
PBL mener at et forbud mot å ta opp lån på andre måter enn i finansforetak er et svært uheldig virkemiddel som vil kunne være driftskritisk for barnehager som sliter økonomisk. Banker vil ikke innvilge lån til barnehager som har dårlig betjeningsevne. Når fire av ti private barnehager drifter med underskudd, frykter PBL at mange barnehager vil få problemer med å innhente midler til nødvendig vedlikehold og andre tiltak.
Status: Vedtatt (Gjeldende fra januar 2023)
Forslaget om meldeplikt ved nedleggelse, eierskifte og andre organisatoriske endringer var på høring i 2019, og ble vedtatt av Stortinget før sommeren 2022. Forslaget begrunnes med at kommunen, for å kunne utføre myndighetsoppgavene sine, bør være orientert når private barnehager gjør organisatoriske endringer.
Forslaget om meldeplikt har hatt bred støtte, både fra politisk hold og fra aktørene i barnehagesektoren. Det har vært ulike syn på hvilke endringer som skulle utløse meldeplikt og når meldeplikten bør inntreffe.
Status: Skal utredes
Forslaget om å innføre en forkjøpsrett for kommuner når private barnehager skal selges ble vedtatt utredet i forbindelse med enigheten om statsbudsjettet for 2022. Forslaget har ikke vært nærmere omtalt fra departementets side siden.
Støre-regjeringen varsler i Hurdalsplattformen at kommunal forkjøpsrett skal vurderes innført, men har ikke gitt signaler om hvordan slik rett eventuelt skal utformes.
SV og Rødt ønsker kommunal forkjøpsrett til fastsatt markedspris.
Støre-regjeringen og SV vedtok i 2021 at forkjøpsrett skal utredes.
PBL er kritisk til en kommunal forkjøpsrett og mener en slik forkjøpsrett både er i strid med EØS-avtalen og den private eiendomsretten. En eier av en barnehage skal ha rett til å selge virksomheten til hvem vedkommende vil – ikke bare med tanke på å oppnå en reell markedspris, men også med tanke på hvem eieren mener er best egnet og mest motivert til å videreutvikle barnehagens kvalitet og egenart. PBL mener det ikke er et mål i seg selv at kommunene skal eie en større andel av barnehagesektoren og frykter at innføring av kommunal forkjøpsrett vil svekke kvaliteten og mangfoldet i sektoren.
Virke, KS, Utdanningsforbundet og Fagforbundet mener en kommunal forkjøpsrett til fastsatt markedspris, sammen med forslaget om koordinert opptak, og kommunens mulighet til å stille vilkår for tilskudd, vil kunne motvirke det de omtaler som opplevd konsolidering i sektoren. Virke, KS, Utdanningsforbundet og Fagforbundet har også foreslått opprettelse av et statlig oppkjøpsfond, med begrunnelse i at kommunene har lite midler til investeringer.
Status: Skal utredes
Departementet vurderte i 2019 hvorvidt krav om ny godkjenning etter en viss tidsperiode, skulle innføres. Bakgrunnen var å redusere salgsprisen på eksisterende barnehager. Departementet mente imidlertid da at dette ville være en vesentlig endring og innebære et tilbakekall av en rettighet som barnehagene allerede har fått. Departementet mente også at forsalget ville føre til mer administrasjon i kommunene, mindre stabilitet i barnehagetilbudet og mer kortsiktige eierskap. Departementet konkluderte med at ulempene ved en slik regulering var større enn eventuelle fordeler.
Støre-regjeringen og SV vedtok likevel i budsjettforliket for statsbudsjettet 2023 at det skal utredes å tidsavgrense tilskudd til private barnehager. Intensjonen med forslaget er å gi kommunene nye og sterkere virkemidler til å regulere og dimensjonere det samlede barnehagetilbudet i kommunen.
PBL er sterkt kritisk til å tidsavgrense tilskuddet til private barnehager, og mener et slikt forslag vil være en stor trussel mot kvaliteten i, og utviklingen av, private barnehager. PBL mener tidsavgrensede tilskudd sterkt vil svekke muligheten til langsiktige satsinger, gjøre det vanskelig få lån til oppgraderinger og svekke private barnehagers evne til å tiltrekke seg søkere, både til ledige stillinger og ledige barnehageplasser. Innføres tidsavgrenset tilskudd, vil det skape stor usikkerhet og en uholdbar situasjon for barn, foreldre, ansatte og eiere i private barnehager. PBL mener barnehagesektoren trenger eiere som har et langsiktig perspektiv, og at en slik regulering vil motvirke dette.
Virke, KS, Utdanningsforbundet og Fagforbundet mener kommunene bør få større mulighet til å tilpasse barnehagekapasiteten lokale forhold, og peker på tidsavgrenset finansiering som et mulig virkemiddel.
Status: Utsatt
Forslaget om at kommunene skal kunne holde kommunale barnehager utenfor tilskuddsgrunnlaget var på høring som forskriftsendring høsten 2022 og var varslet innført fra 1. januar 2023. Det ble lagt frem to forslag, et om at barnehager med minimum 20 prosent høyere driftsutgifter enn gjennomsnittet kan holdes utenfor, og et om at andre kommunale barnehager skal kunne holdes utenfor dersom de har driftsutgifter som de private barnehagene i kommunen ikke har.
Intensjonen med forslagene er blant annet at kommunene skal kunne satse på barnehager som ligger i levekårsutsatte områder. Regjeringen skriver i barnehagestrategien at det i høringen kom innspill som gjør at de må vurdere en del problemstillinger nærmere, og at dette vil bli fulgt opp i arbeidet med helhetlige endringer av regelverket.
Støre-regjeringen la forslaget frem til høring. Har ikke konkludert.
SV og Rødt støtter forslaget og mener terskelverdien burde ligge på 10 prosent, samt at kommunene etter en skjønnsmessig vurdering skal kunne holde barnehager i lavt befolkede områder utenfor beregningene på eget grunnlag.
PBL mener private og kommunale barnehager må likebehandles, og at forslagene bryter med dette. Forslagene vil gi kommunene mulighet til å prioritere barn i kommunale barnehager foran barn i private barnehager. PBL mener finansieringssystemet må likebehandle barn og kommunale og private barnehager, også i vurderingen av om økt satsing i enkelte områder skal utløse ekstra midler. PBL mener også at forslagene vil føre til nedgang i tilskudd i mange kommuner, som vil svekke bærekraften for private barnehager.
Virke, KS, Utdanningsforbundet og Fagforbundet har foreslått å gi kommunene mulighet til å gjøre skjønnsmessige vurderinger over utgifter på kommunal side, som private barnehager ikke har, som skal kunne holdes utenfor tilskuddsberegningen.
Virke, KS, Utdanningsforbundet og Fagforbundet har også foreslått at kommunale barnehager med høye driftskostnader skal kunne holdes utenfor tilskuddsgrunnlaget, med en terskelverdi på 15 prosent, samt at kommunene etter en skjønnsmessig vurdering skal kunne holde barnehager i lavt befolkede områder utenfor beregningene på eget grunnlag.
Status: Ukjent.
Forslaget om at kommunene skal kunne stille vilkår om at nye private barnehager skal være ideelle for å få tilskudd, var en del av høringen i 2019. Hva som skal regnes for å være en ideell barnehage, finnes det i dag ingen lovfestet definisjon for. Departementet var i 2019 i tvil om kommunene burde få lovhjemmel til å stille vilkår om at nye private barnehager skal være ideelle, og om evt. det også skulle kunne stilles vilkår om bestemte organisasjonsformer for å drive ideelle barnehager. Flertallet av høringsinstansene i 2019 var skeptiske til et krav om at nye private barnehager må være ideelle for å få tilskudd.
Støre-regjeringen og SV vedtok i budsjettforliket for statsbudsjettet 2022 å sette ned et offentlig utvalg som skal foreslå en definisjon for ideelle driftsformer, og foreslå hvordan kommersiell drift kan utfases i ulike skattefinansierte velferdstjenester. I Hurdalsplattformen ønsker regjeringen å gi kommunene mulighet til å prioritere «små privateide og ideelle barnehager».
Høyre, Venstre, KrF og Frp stemte imot forslaget om å sette ned slikt utvalg.
PBL mener barnehageloven bør stimulere til høyere og jevnere kvalitet i barnehagetilbudet, og at kvalitet – ikke eierskap eller organisasjonsform – må være kriteriet barnehager skal vurderes ut fra. PBL mener det vil begrense foreldrenes mulighet til å velge mellom ulike typer barnehager dersom kommunene skulle få mulighet til å diktere hvilken organisasjonsform eller formål barnehagene skal ha. PBL mener alle typer barnehager må ha en plass i barnehagesektoren, også i fremtiden.
Virke, KS, Utdanningsforbundet og Fagforbundet mener kommuner skal få stille vilkår om at barnehagen må være registrert som ideell for å få tilskudd, og at en definisjon av hva som utgjør en ideell barnehage må på plass slik at kommunene skal kunne stille slikt vilkår.
Status: Ukjent
Departementet mente i 2019 at det kunne være hensiktsmessig å differensiere tilskuddet til private barnehager etter hvor mange plasser det er i barnehagen, for å få en omfordeling fra store til små barnehager. Departementet varslet at dette skulle utredes videre. BDO leverte på oppdrag fra departementet en rapport som så på ulike modeller for å differensiere tilskudd etter barnehagestørrelse. Rapporten fant at slike modeller ville gi kommunene betydelig merarbeid og barnehagene uheldige insentiver til tilpasning, og at dette talte mot å innføre modellene.
Støre-regjeringen har som et sentralt punkt i sin plattform og barnehagestrategi at kommunene må få mulighet til å prioritere små private og ideelle barnehager.
Høyre, Venstre, KrF og Frp har, så vidt PBL er kjent med, ikke tatt stilling til differensiering av tilskudd etter størrelse på barnehagen.
PBL har i sitt forslag til finansieringsmodell, kvalitets- og mangfoldsmodellen, foreslått at små barnehager skal motta et høyere administrasjonspåslag enn øvrige barnehager. Dette for å kompensere for smådriftsulemper i små barnehager.
Virke, KS, Utdanningsforbundet og Fagforbundet har i sitt forslag til finansieringsmodell, lokal samhandlingsmodell, også mekanismer som gir private barnehager med smådriftsulemper økte tilskudd – dersom kommunen ønsker det. Mekanismen som foreslås er et grunntilskudd som en fast grunnfinansiering, i tillegg til en sats per plass.
Status: På høring
Departementet har siden 2019 arbeidet med å gjøre endringer i forskrift for å sikre stedlig ledelse i barnehagene. En forskriftsendring er nå på høring, som skal stramme inn muligheten for å dele styrerressurser mellom flere barnehager. Ny forskrift er tenkt innført fra 1. august 2023.
Støre-regjeringen har sendt forslaget på høring. Forskriftsendringer kan gjøres av regjeringen og vil ikke bli behandlet på Stortinget.
PBL mener det er positivt at kravet om stedlig leder tydeliggjøres, og at god og tilstedeværende ledere er viktige for barnehagene. PBL mener samtidig at barnehagene må ha et visst handlingsrom slik at ressursene kan anvendes på en best mulig måte i den enkelte barnehage.
Status: Ukjent.
Virke, KS, Utdanningsforbundet og Fagforbundet la i Storberget-utvalget frem forslag om lokale forskrifter for tilskuddsberegning. Forslaget innebærer at kommunene kan styre finansieringen av private barnehager i større grad, og at de skal kunne velge vekk nasjonale forskrifter for finansiering, eventuelt benytte anbudskontrakter i større grad.
Støre-regjeringen har ikke tatt stilling til lokale forskrifter for tilskuddsberegning. Regjeringen skriver i regjeringsplattformen og barnehagestrategien at kommunene må få større mulighet til å bestemme finansiering og krav til alle barnehager. Hvordan dette er tenkt løst, er uklart.
Høyre, Venstre, Krf og Frp har ikke tatt stilling til forslaget.
PBL mener barnehagesektoren i så stor grad er styrt av nasjonalt regelverk og nasjonale krav til kvalitet, at også finansieringen av private barnehager må reguleres gjennom nasjonale forskrifter. PBL mener forskjeller i tilskudd fra kommune til kommune er den største svakheten med dagens finansieringssystem, og at lokale forskrifter vil forsterke forskjellsbehandlingen. PBL har i sin modell forslag til hvordan kommunene likevel kan sikres med styring av kvaliteten lokalt, regulert gjennom nasjonale forskrifter.
Virke, KS, Utdanningsforbundet og Fagforbundet er forslagsstiller.
Status: Ukjent.
Virke, KS, Utdanningsforbundet og Fagforbundet la i Storberget-utvalget frem forslag om å gi kommunene hjemmel til å fastsette vilkår for tildeling av tilskudd. Forslaget berører både tilskudd til nye barnehager og til eksisterende barnehager. Forslaget innebærer for eksempel at nye barnehager skal være drevet av ideelle, vilkår om deltakelse i kommunale satsinger, lokale krav til bemanning, kompetanse, åpningstider med mer. Forslaget innebærer også at kommunene skal kunne hindre private barnehager fra å tilby plass til barn uten rett til dette (for eksempel desember-barn).
Støre-regjeringen har ikke tatt stilling til forslaget.
Høyre, Venstre, KrF og Frp har ikke tatt stilling til forslaget.
PBL mener kommunene ikke skal kunne stille vilkår om organisasjonsform. PBL mener finansieringssystemet må tilrettelegge for økt kvalitet i barnehagene, under forutsetning av at lokale krav til kvalitet finansieres også for de private barnehagene. PBL mener en mekanisme hvor slik finansiering bortfaller for private barnehager som ikke oppfyller lokale kvalitetskrav vil være mer hensiktsmessig enn å gi kommunene anledning til å stille vilkår for tilskudd. Eksempelvis er det ikke alle kommunale satsinger private barnehager vil ønske å delta i, fordi de kan ha lignende eller alternative opplegg i egen regi. Samtidig skal kommunen kunne gjennomføre tilsyn med private barnehager som står utenfor kommunale satsinger, for å påse at barnehagen ivaretar hensynene bak satsingen.
Virke, KS, Utdanningsforbundet og Fagforbundet er forslagsstiller.
Status: Ukjent
Virke, KS, Utdanningsforbundet og Fagforbundet la i Storberget-utvalget frem forslag om koordinert opptak. Forslaget innebærer at kommunene får større anledning til å styre kapasiteten i barnehagene enn de har i dag. Forslaget er ment å styrke kommunenes innflytelse over hvilke barnehageplasser familiene skal benytte, på bekostning av foreldrenes mulighet til å velge blant ledige plasser. Tidsavgrenset finansiering trekkes frem som et annet eksempel på virkemiddel for å gi kommunene mulighet til å tilpasse kapasiteten lokalt.
Støre-regjeringen vil i barnehagestrategien gi kommunene styringsrett når det gjelder godkjenning av barnehager, opptak, dimensjonering og kapasitet. Regjeringen har sammen med SV blitt enige om å utrede tidsavgrenset finansiering.
SV har tidligere (2020) foreslått å gi kommunen råderett over fordelingen av antall plasser mellom private og kommunale barnehager dersom kommunen opplever reduksjon i barnetall.
Høyre, Venstre, Krf og Frp har uttrykt skepsis til å rokke ved familienes valgfrihet slik forslaget legger opp til.
PBL er sterkt imot forslaget og mener det er familiene, og ikke politikerne, som skal bestemme hvilke barnehageplasser som består og hvilke som må legges ned. PBL mener forslaget hviler på et falskt premiss, om at private barnehager er sikret finansiering «til evig tid». Private barnehager får kun finansiering for barnehageplassene de klarer å fylle. Reduksjon av plasser skjer nå både i private og kommunale barnehager, der hvor barnetallene går ned. PBL mener derfor forslaget om koordinert opptak er unødvendig og flytter makt fra foreldrene til byråkrati og politikere.
Virke, KS, Utdanningsforbundet og Fagforbundet er forslagsstiller.
Status: Ukjent
I Storberget-utvalget foreslo Virke, KS, Utdanningsforbundet og Fagforbundet å gjeninnføre kommunenes mulighet til å fastsette kapitaltilskuddet lokalt. Forslaget innebærer å la kommunen benytte andre modeller som grunnlag for kapitaltilskudd, for eksempel markedsmessig leie eller standard byggekostnad i oppføringsåret. Videre ønsket flertallet å gjeninnføre én nasjonal kapitalsats uavhengig av byggeår.
Mindretallet foreslo å erstatte nåværende kapitaltilskudd med et arealtilskudd som i større grad tar inn over seg de reelle arealkostnadene for barnehager, uavhengig av om de leier eller eier, og der det tas hensyn til arealkostnadene gjennom bygningenes livsløp.
Verken Støre-regjeringen eller andre partier har tatt stilling til forslagene om endringer i kapitaltilskudd.
PBL står bak mindretallets forslag.
Virke, KS, Utdanningsforbundet og Fagforbundet står bak flertallets forslag.
Status: Ukjent
Forslaget om et grunntilskudd, eller en grunnplanke for kvalitet, er sentralt i Kvalitets- og mangfoldsmodellen som PBL foreslo i Storberget-utvalget.
Hensikten er å utjevne tilskuddene mellom private barnehager, slik at forskjellene i tilskudd fra kommune til kommune reduseres. Grunntilskuddet skal sikre alle barnehager tilstrekkelig finansiering for å kunne levere på de nasjonale kravene til kvalitet, som bemanningsnorm og skjerpet pedagognorm. På toppen av grunntilskuddet kommer lokal finansiering som følger med lokale krav til kvalitet.
Barnehager som ikke innfrir nasjonale eller lokale krav til kvalitet, avkortes i tilskudd. Slik sikres økonomisk likeverdig behandling, og lik finansiering for like krav, og hensikten er at finansieringssystemet slik stimulerer til høyere og jevnere kvalitet i tilbudet.
Verken Støre-regjeringen eller andre partier har tatt stilling til forslagene om grunntilskudd.
PBL står bak forslaget om grunntilskudd i Kvalitets- og mangfoldsmodellen.
Virke, KS, Utdanningsforbundet og Fagforbundet står bak forslaget om grunntilskudd i Lokal samhandlingsmodell.
Status: Ukjent.
Forslaget om et grunntilskudd, eller differensiert tilskudd, er sentralt i Lokal samhandlingsmodell, som Virke, KS, Utdanningsforbundet og Fagforbundet foreslo i Storberget-utvalget. En slik modell ble også utredet av BDO (2019), som konkluderte med at det ville gi kommunene betydelig merarbeid og uheldige insentiver til tilpasning for barnehagene.
Hensikten er å gi høyere finansiering per barnehageplass for barnehager med få barnehageplasser enn for større barnehager. Grunntilskuddet skal fortsatt beregnes ut fra kommunens kostnader per plass, men det vil skje en omfordeling fra større til mindre barnehager. Forskjellene i tilskudd fra kommune til kommune vil ikke reduseres med dette forslaget.
Verken Støre-regjeringen eller andre partier har tatt stilling til forslagene om grunntilskudd. Støre-regjeringen har imidlertid som et sentralt punkt i sin plattform og barnehagestrategi at kommunene må få mulighet til å prioritere små private og ideelle barnehager.
PBL støtter ikke forslagene i lokal samhandlingsmodell, men mener små barnehager best ivaretas gjennom en økning i administrasjonspåslaget, samt et system for å redusere tilskuddsforskjellene fra kommune til kommune.
Virke, KS, Utdanningsforbundet og Fagforbundet står bak forslaget om grunntilskudd i Lokal samhandlingsmodell.
Status: Ukjent
Virke, KS, Utdanningsforbundet og Fagforbundet foreslo i Storberget-utvalget å erstatte pensjonspåslaget med kostnadsdekning av pensjon i private barnehager. Forslaget innebærer at pensjonskostnadene i private barnehager fortsatt skal dekkes oppad begrenset til kommunens pensjonsutgifter. Beregninger fra forslagsstillerne viser at kommunenes kostnader til pensjon i private barnehager kan forventes redusert med 750-950 millioner kroner. Som en overgangsordning ble det foreslått å redusere pensjonspåslaget fra 13 til 11 prosent.
PBL mener forslaget om kostnadsdekning på pensjon ikke kan sees løsrevet fra resten av finansieringssystemet. Det er i dagens system ikke slik at pensjonstilskuddet er ment å dekke, krone for krone, kostnadene til pensjon.
Finansieringen av private barnehager er en helhet, og helheten må sikre bærekraftige rammevilkår for private barnehager over tid. PBL mener det vil være kritisk for sektoren dersom ytterligere flere hundre millioner kroner skulle bli trukket ut i pensjonskutt, slik forslaget innebærer. Forslaget bryter også med prinsippet om likebehandling, og vil gi enda større forskjeller i finansiering mellom private og kommunale barnehager.
PBL er også skeptisk til at staten tillater kommunene å definere sine egne pensjonskostnader slik at den øvre grensen for kompensasjon av pensjonsutgifter til de private barnehagene stadig reduseres.
Status: Ukjent.
I forbindelse med forslaget om kommunal forkjøpsrett ved salg av private barnehager, ble det av Virke, KS, Utdanningsforbundet og Fagforbundet foreslått å opprette et statlig oppkjøpsfond. Begrunnelsen var at kommunene har begrenset økonomisk handlingsrom og evne til å investere. Et statlig oppkjøpsfond skulle hjelpe kommunene å komme i posisjon til å kjøpe private barnehager. I et anslag fra 2019 har PBL beregnet verdien av de private barnehagene til om lag 40 milliarder kroner.
PBL peker på at private barnehager representerer høy kvalitet og et stort mangfold – og dessuten gir familiene muligheter til å velge barnehage for sine barn – til en lavere offentlig kostnad enn om barnehagene var kommunale. PBL mener derfor det vil være en lite fornuftig bruk av fellesskapets midler å rekommunalisere private barnehager.
Virke, KS, Utdanningsforbundet og Fagforbundet står bak forslaget om statlig oppkjøpsfond.
Det er knyttet store forventninger til et nytt finansieringssystem og til endringene som regjeringen skal legge frem. Listen over forslag på denne siden er ikke uttømmende, men gir en oversikt over hva som har vært foreslått av endringer i forkant av arbeidet regjeringen nå er i gang med.
PBL har vært kritisk til å endre finansieringssystemet stykkevis og delt, og mener det er avgjørende at helheten i systemet ivaretas. PBL mener hovedutfordringen med dagens finansieringssystem er at det ikke er rigget for en sektor med strenge nasjonale krav til kvalitet. Tilskuddene varierer fra kommune til kommune og er uforutsigbare for barnehagene.
PBL ønsker et finansieringssystem som belønner barnehager som satser på kvalitet og som gir alle barnehager likeverdige forutsetninger for å levere på like krav. Likebehandling av barn og barnehager må ligge til grunn.