Det kommer frem av PBLs svar i den pågående høringen om endringer i barnehageloven med forskrifter.
– Vi hadde forventet at regjeringen ville ønske å foreta en utredning av et nytt finansieringssystem som både sikrer at alle barnehager får tilskudd til å oppfylle lovfestede, nasjonale krav, som gir kommunene anledning til å stille lokale krav, og som sikrer at penger bevilget til barnehage blir brukt etter intensjonen. Vi er også veldig kritiske til at regjeringen foreslår å kutte i pensjonstilskuddet, både på bakgrunn av et sviktende tallgrunnlag og i tillegg uten å vurdere pensjonstilskuddet og resten av tilskuddsordningen i sammenheng, sier styreleder i PBL, Eirik Husby.
Administrerende direktør Anne Lindboe legger til:
– Vi vet også at det går mellom 60.000 og 70.000 barn i private barnehager der bemanningsnormen ikke er finansiert. Denne normen skal alle barnehager ha innfridd innen 1. august i år. Her har regjeringen ennå ikke kommet med noe godt svar på hvordan alle barn i alle barnehager skal likebehandles, verken ved innføringen av denne eller fremtidige normer.
Vil ha regelverk tilpasset ny utvikling
I slutten av april sendte Kunnskapsdepartementet ut et høringsnotat som inneholdt en rekke forslag til mulige endringer i de økonomiske reguleringene av private barnehager.
I høringsbrevet heter det at «formålet med endringene er at regelverket skal bli bedre tilpasset utviklingen av barnehagesektoren. Endringene skal legge til rette for et mangfold av barnehager med høy kvalitet. De skal gi gode driftsvilkår for ulike typer barnehager og barnehageeiere, og sikre at offentlige tilskudd og foreldrebetaling kommer barna til gode.»
Høringsfristen utløper fredag 26. juli, og PBL har nå sendt sitt svar. PBL deler ikke hele virkelighetsbildet som regjeringen tegner av barnehagesektoren, men stiller seg bak flere av forslagene.
Naturlig med nye reguleringer
Styreleder Eirik Husby og administrerende direktør Anne Lindboe påpeker at norsk barnehagesektor er en suksesshistorie:
– Sammen med staten og kommunene har private aktører bidratt til en av de mest vellykkede velferdsreformer i nyere tid. Dagens fordeling med om lag like mange private og kommunale barnehager har gitt tilnærmet full barnehagedekning, høy brukertilfredshet og et stort mangfold av ulike tilbud til barn og foreldre, sier Husby og legger til:
– Sektoren har vært gjennom en periode med stor utbygging av nye barnehager. Nå er vi over i en annen fase, med større oppmerksomhet på å utvikle enda høyere kvalitet i barnehagene. Da er det også naturlig å se om nye reguleringer er mer treffsikre for en ny tid.
Langsiktig, gjennomsiktig og bærekraftig
Styret i PBL tar i høringssvaret til orde for endringer som kan bidra til:
- Høyere og jevnere kvalitet.
- Et mangfold av tilbud og tilbydere.
- Langsiktig eierskap med høye pedagogiske ambisjoner.
- Sunn og bærekraftig økonomi i alle typer private barnehager.
- At offentlige tilskudd og foreldrebetaling kommer barna til gode.
- Effektiv kontroll og regulering av barnehager, som gir trygghet for at pengene disponeres i tråd med formålet.
Departementets høringsnotat fremmer både konkrete forslag til endringer og ønsker om innspill til videre utredning.
– En rekke forslag støttes av PBL, andre er vi kritiske til i påvente av en helhetlig utredning. Noen av forslagene advarer vi mot, ikke nødvendigvis fordi vi er uenige i intensjonen, men fordi vi mener de vil virke mot sin hensikt og påvirke kvaliteten og mangfoldet i negativ retning, sier Eirik Husby.
Oppsummering av PBLs innspill i høringen
Kapittel 3: Tildeling av tilskudd til nye private barnehager
PBL råder regjeringen til å gjøre terskelen lavere for å kunne etablere nye barnehager og nye barnehageplasser. Om eiermangfoldet skal ivaretas og utvikles, er det viktig at alle typer eiere har en reell mulighet til å starte og drive gode barnehager.
Kapittel 4: Hjemmel for kommunen til å stille vilkår om at nye private barnehager skal være ideelle for å få tilskudd
PBL ønsker å bidra til at også den ideelle delen av sektoren kan bestå og utvikle seg videre
PBL mener imidlertid ikke at kommunene bør få anledning til å stille vilkår om at nye barnehager skal være ideelle for å få tilskudd. PBL mener en slik begrensning vil kunne stoppe andre gode initiativ og dermed føre til tap av mangfold og gode tilbud i sektoren.
PBL mener endringer i etableringsretten og i finansieringssystemet som helhet vil sikre flere aktører bedre muligheter og vilkår for drift, herunder også de ideelle.
Kapittel 5: Beregningen av driftstilskudd til private barnehager
PBL mener departementet i for liten grad adresserer de viktigste utfordringene i dagens finansieringssystem, de store og til dels uforklarlige forskjellene i tilskudd mellom kommunene.
PBL fraråder på det sterkeste å gjøre endringer i finansieringssystemet før en helhetlig utredning foreligger. En utredning bør inkludere PBLs foreslåtte modell, som både gir styrket mulighet til regulering av private barnehager og som også vil få slutt på dagens urettferdige forskjellsbehandling av barn i kommuner med lave tilskudd.
PBL ber regjeringen iverksette strakstiltak for å sikre at bemanningsnormen er finansiert for alle barn og alle barnehager.
Kapittel 6: Beregningen av tilskudd til pensjoner i private barnehager
PBL støtter ikke forslaget om å nedjustere pensjonstilskuddet. Dette skyldes store svakheter i tallgrunnlaget og manglende vurdering av helheten i finansieringen av private barnehager.
PBL mener kommunene bør kunne stille vilkår om at private barnehager må dokumentere betingelser om lønn og pensjon på nivå med det de 96 prosent av sektorens tariffbundne ansatte har allerede i dag, for å få tilskudd.
Kapittel 7: Forbud mot å drive annen virksomhet i samme rettssubjekt som barnehage
PBL støtter at det som hovedregel er forbud mot å eie eller drive annen virksomhet i samme rettssubjekt som barnehager, gitt at det gjøres unntak for relevant virksomhet og virksomhet som kan bidra til bedre ressursutnyttelse i barnehagene.
PBL støtter ikke et krav om at hver privat barnehage skal være et selvstendig rettssubjekt. PBL mener forslaget vil innebære økt byråkrati, mer administrasjon og at offentlige tilskudd må brukes til andre formål enn det som er til barnas beste.
PBL støtter ønsket om transparens og kontroll med offentlige midler. PBL mener dette kan oppnås gjennom krav til ytterligere innsending av informasjon til BASIL, som også vil gjøre det enklere å føre tilsyn.
Kapittel 8: Bruk av offentlige tilskudd og foreldrebetaling
PBL støtter forslaget om å tydeliggjøre lovbestemmelsen gjennom å fremheve denne i en egen formålsbestemmelse.
PBL mener det er behov for å definere hva et rimelig årsresultat skal være. Dette vil kunne sikre trygghet for at offentlige tilskudd og foreldrebetaling kommer barna til gode og et avklart handlingsrom for private barnehager til utvikling og bærekraftig drift.
Kapittel 9: Forbud mot å ta opp lån på andre måter enn i et finansforetak
PBL mener forslaget vil føre til at tilskudd og foreldrebetaling i større grad enn i dag tilfaller långiver i form av renter, samt at det vil fjerne nødvendig finansieringsfleksibilitet for mange barnehager. PBL advarer derfor mot å innføre et slikt forbud.
PBL mener et forbud kan føre til at barnehagesektoren i større grad blir en arena for kortsiktige kjøp og salg, og ber departementet fremme mekanismer som stimulerer til langsiktig eierskap.
Kapittel 10: Ansvaret for å føre økonomisk tilsyn
PBL støtter forslaget om å flytte ansvaret for å føre økonomisk tilsyn til departementet og Utdanningsdirektoratet. Dette vil være det viktigste grepet for å sikre trygghet for at pengene kommer barna i barnehagene til gode.
Ansvaret for klagesaker om kommunenes beregning av tilskudd til private barnehager bør også overføres til Utdanningsdirektoratet.
PBL ønsker at tilsyn med både økonomi, kvalitet og innhold samles til et faglig kompetent og uavhengig nasjonalt tilsyn. PBL mener Fylkesmannen fortsatt bør ivareta veiledningsoppgaven.
Kapittel 11: Hjemmel til å få opplysninger som er nødvendige for å kunne utføre tilsynet
PBL støtter forslagene om at private barnehager, dens eier og nærstående skal ha plikt til å legge frem alle opplysningene som tilsynsmyndigheten trenger for å føre tilsyn med kravene til bruk av offentlige tilskudd og foreldrebetaling.
Kapittel 12: Reaksjoner på brudd på regelverket om bruk av offentlige tilskudd og foreldrebetaling
PBL støtter i all hovedsak forslagene vedrørende reaksjoner på brudd på regelverket om bruk av offentlige tilskudd og foreldrebetaling.
Kapittel 13: Ansvaret for å behandle søknader om dispensasjon fra bemanningskravet
PBL støtter forslaget om å gi oppgaven med å behandle søknader om dispensasjon fra bemannings- og pedagognormen, utdanningskravet og krav om norskferdigheter, til fylkesmannen. Dette fordi kommunene ikke skal kunne gi seg selv unntak fra å følge vedtatte krav til kvalitet i barnehagen.
Kapittel 14: Krav om stedlig leder og vikarbruk
PBL støtter departementets vurderinger og imøteser en ny bestemmelse i forskrift som regulerer når det kan gjøres unntak fra kravet om at hver barnehage skal ha en styrer.
PBL mener vikarbruk er avgjørende for at intensjonene ved bemanningsnormen skal bli ivaretatt og at barnehageloven § 18, første ledd, ikke i tilstrekkelig grad regulerer dette i dag.
Kapittel 15: Meldeplikt ved nedleggelse, eierskifte eller andre organisatoriske endringer
PBL støtter forslaget om meldeplikt. PBL tar forbehold om hvilke organisatoriske endringer som skal være meldepliktige, og forutsetter at regjeringen tydeliggjør dette. PBL understreker at meldeplikt ved eierskifte må gjelde fra det tidspunkt hvor eierskiftet faktisk er gjennomført.
Kapittel 16: Forholdet til EØS-regelverket
PBL mener at selv om offentlig barnehagedrift ikke omfattes av EØS-avtalens art. 61, så kan det ikke kategorisk slås fast at ikke reglene gjelder i forhold mellom private barnehager.
