Mange hundre barnehager må i løpet av kort tid forberede endringer i organisering og drift.
Dette er en konsekvens av at regjeringens lovproposisjon, om blant annet selvstendige rettssubjekt og forbud mot lån utenfor finansforetak, har fått flertall i Stortinget.
Fredag 10. juni ble de nye lovtekstene formelt vedtatt i statsråd:
- Forbudet mot å ta opp lån andre steder enn i finansforetak trer i kraft allerede 1. juli.
- Kravet om at hver barnehage skal være et selvstendig rettssubjekt trer i kraft 1. januar 2023.
– Tidsfristene kommer til å bli en betydelig utfordring – ikke bare for barnehagene, men også for alle andre involverte. Vi, og også flere andre aktører, har advart sterkt mot dette. Dessverre er advarslene ikke tatt til følge, sier Jørn-Tommy Schjelderup.
Mange ubesvarte spørsmål
PBL jobber for fullt med å kunne gi medlemsbarnehagene best mulig rådgiving om hvordan de bør innrette seg.
Samtidig vil rådgivingen avhenge av blant annet hvordan forskriftene som følger lovendringene blir utformet.
Dette er spørsmål som per i dag er ubesvarte.
– Derfor har vi foreløpig dessverre ikke så veldig mange gode svar å gi barnehagene, som naturlig nok er utålmodige og ønsker å komme i gang med å forberede de lovpålagte endringene så raskt som mulig, sier Jørn-Tommy Schjelderup.
Omfattende arbeid
Særlig arbeidet med å etablere selvstendige rettssubjekter er omfattende. I tillegg til å foreta selve organisasjonsendringen, handler det om alt fra å gi alle ansatte ny arbeidsgiver, få på plass bankforbindelser, lisenser, forsikrings- og pensjonsavtaler, til å etablere nye rutiner for rapportering.
– Revisorforeningen har gitt tydelig uttrykk for at det er lite realistisk at de nye reglene for organisering kan forutsettes oppfylt innen 1. januar 2023. Vi vet også at hvert eneste valg barnehagene tar, vil få konsekvenser i form av nye vurderinger og nye valg. Med det som utgangspunkt forventer vi at departementet kan gi oss gode og tydelige svar i møtet førstkommende tirsdag, sier Jørn-Tommy Schjelderup.
Mer penger til byråkrati
PBL har i forbindelse med arbeidet med lovendringene stilt seg positiv til intensjonene om økt transparens og økt kontroll med pengestrømmene i barnehagesektoren.
Samtidig har PBL vært tydelig på at dette kan oppfylles på enklere måter enn regjeringen har lagt opp til – og på måter som ikke tvinger barnehagene til å bruke mer penger på byråkrati og mindre på barna.
Et forsiktig anslag viser at kravet om at hver barnehage skal være et selvstendig rettssubjekt vil koste private barnehager litt over 100 millioner kroner i året.
Da problemstillingen i fjor var på høring, var Kunnskapsdepartementet tydelig på at et regnskapsmessig skille vil ivareta formålet om kontroll, samtidig som det er mindre kostnadskrevende for barnehagene.
– Flertallet på Stortinget har imidlertid prioritert byråkrati foran barn i denne saken. Og det må vi bare ta til etterretning, sier Jørn-Tommy Schjelderup.
