Onsdag ble regjeringens nye nasjonale barnehagestrategi frem mot 2030 lagt frem. I dokumentet «Barnehagen for en ny tid» skisserer regjeringen hvilke ambisjoner den har for sektoren.
Strategien – et 54 sider langt dokument – inneholder mer retning på fremtidige prioriteringer enn konkrete forslag, og det bygger på følgende tre hovedpunkter:
- Et tilgjengelig og likeverdig barnehagetilbud for alle barn
- Kompetanse og kvalitetsutvikling gir gode barnehager
- God demokratisk styring og kontroll
Bra med kompetanse
For PBL er det gledelig å registrere at regjeringen gir uttrykk for å være mer opptatt av kvaliteten i barnehagene enn om barnehagene er kommunale eller private.
Det kommer også tydelig frem at regjeringen ønsker å bygge videre på det som er bra med barnehagene i Norge og at sektoren fortsatt skal være en kombinasjon av private og kommunale barnehager.
PBL stiller seg også positivt til ambisjoner om høyere og jevnere kvalitet i barnehagene.
– Vi ser at regjeringen ønsker å satse på kompetanse, og det er bra. En andel på 60 prosent barnehagelærere er høyt, gitt at ikke alle barnehager klarer å oppfylle dagens norm på 44 prosent. PBL hilser uansett velkommen alle tiltak som bidrar til høyere og jevnere kvalitet i barnehagen, forutsatt at tiltakene er finansiert fra dag én og i alle barnehager, sier Jørn-Tommy Schjelderup.
Han spør imidlertid om det kan være et bedre grep å styrke kvaliteten i barnehagene gjennom å se pedagogtetthet og grunnbemanning i sammenheng.
– Barnehagene må både ha nok kompetanse og nok hender, sier Schjelderup.
PBLs innspill
PBL har deltatt på innspillsmøtene til den nye barnehagestrategien og har hatt finansiering for kvalitet, bemanning og kompetanse øverst på sin liste over innspill. I tillegg har PBL etterlyst mer kunnskap og forskning om kvalitet i barnehagene, og viktigheten av gode ledere og organisering i barnehagene.
– Vi kjenner igjen mange av innspillene vi har kommet med i strategien. Men ikke før helheten i finansieringen legges frem senere i år, kan vi si hvorvidt det er mulig å lykkes med ambisjonene for kvalitet, sier Schjelderup.
Mer makt til kommunene
Samtidig er han spent på hvordan regjeringen ønsker å sikre jevnere kvalitet i alle barnehager samtidig som «kommunene (skal) få større mulighet til å bestemme finansiering og krav til alle barnehager.»
– Vi er enige i at kommunene skal kunne stille høyere kvalitetskrav lokalt enn det som for eksempel ligger i de nasjonale normene for grunnbemanning og pedagogtetthet. Men dersom kommunene ikke forpliktes til å finansiere slike krav, men i stedet gis større mulighet til å bestemme selv hvordan private barnehager skal finansieres, risikerer vi at forskjellene i finansiering og kvalitet vil øke, både mellom kommunene og mellom barnehagene. Her må regjeringen se farene og handle klokt, sier Schjelderup.
På bekostning av familiene
På samme måte er PBL-sjefen sterkt kritisk til å gi kommunene styringsrett når det gjelder opptak, dimensjonering og kapasitet. Han frykter dette vil gå på bekostning av foreldres soleklare rett til å velge barnehage for sine barn.
– Det er den enkelte familie som selv vet hvilket barnehagetilbud som passer sitt barn og sin livssituasjon. Hvis det er ledig plass i én barnehage, skal ikke ordføreren kunne tvinge en familie til i stedet å bruke en annen barnehage, fordi det passer kommunen best, sier Jørn-Tommy Schjelderup.
– Det aller mest demokratiske her er å la dem som bruker barnehagene ha det siste ordet.
Likebehandling
I strategien vises det til tall, hovedsakelig fra før bemanningsnormen ble innført, som skal underbygge et poeng om at drift av private barnehager er relativt lønnsomt.
Jørn-Tommy Schjelderup peker på at private barnehager leverer mangfoldige barnehagetilbud av minst like høy kvalitet, samtidig som de får mindre penger i driftstilskudd enn det kommunale barnehager har i driftskostnader.
Fire av ti private barnehager gikk i 2021 med underskudd, og prognosene for 2022 er urovekkende.
Derfor mener han det er meningsløst å snakke om jevnere kvalitet for alle barn og barnehager dersom man samtidig gir kommunene verktøy for enda mer forskjellsbehandling i de private barnehagenes disfavør:
– Med de kuttene som regjeringen allerede har vedtatt, er marginene i sektoren på full fart ned mot null. Derfor vil jeg advare mot å innføre regler som gir kommunene rett til ensidig å kutte i rammevilkårene til private barnehager uten at helheten er ivaretatt.
Manglende tillit
I strategien skriver regjeringen at dagens finansieringssystem kan ha bidratt til manglende tillit mellom private barnehager og kommunen fordi systemet oppleves som komplisert, og at det dermed oppstår uenighet om tilskuddsberegningen.
PBL vil med spenning følge med på hvordan en ny finansieringsordning, som regjeringen vil legge frem i løpet av 2023, både skal gi kommunene større kontroll over finansieringen av sektoren, og samtidig være så enkel og forutsigbar at private barnehager har tillit til at økonomisk likeverdig behandling blir ivaretatt.
– På dette området har vi gjennom vårt arbeid i Storberget-utvalget lagt frem Kvalitets- og mangfoldsmodellen, som både svarer ut behovet for lokale satsinger, sikrer ekstra administrasjonspåslag til de minste barnehagene og ivaretar forutsigbarhet til langsiktig kvalitetsutvikling. Vi vil anbefale regjeringen å lese denne delen av Storberget-rapporten nøye i tiden fremover, sier Jørn-Tommy Schjelderup.