Onsdag morgen la regjeringen frem et høringsnotat med sitt forslag til ny finansiering og ny regulering av private barnehager.
Dokumentet er svært omfattende, og PBL skal nå sette seg grundig inn i alle forslagene og holde medlemsbarnehagene fortløpende orientert om veien videre frem mot høringsfristen 1. februar.
PBL vil komme tilbake med grundige vurderinger av de ulike forslagene som regjeringen nå har lagt frem. Det er flere punkter i regjeringens forslag som PBL kan støtte. Men samtidig er ingen tvil om at noen av forslagene innebærer et så hardt angrep på likebehandlingen, forutsigbarheten og foreldrenes rett til å velge barnehage uten kommunal overstyring, at det trengs en sterk mobilisering for å synliggjøre de alvorlige konsekvensene av forslagene.
– Alle barn er like mye verdt. Derfor ønsker vi en finansiering og en regulering som fremmer høyere og jevnere kvalitet i alle barnehager, til beste for barn, foreldre, ansatte og samfunnet for øvrig. Det får vi ikke hvis regjeringen dytter alt ansvaret for sektoren over på kommunene, sier Jørn-Tommy Schjelderup – og legger til:
– Nå skal vi sette oss nøye inn i forslagene fra regjeringen. Så forventer vi – og ser frem til – en konstruktiv dialog om dette, både med regjeringen og andre viktige aktører.
Kommunal styring
Som varslet legger regjeringen opp til mer kommunal styring av sektoren. Noen av forslagene som regjeringen legger frem i sitt 213 sider lange høringsnotat er:
- Gi kommunene adgang til å redusere antall plasser i private barnehager hvert tiende år. Et nedtrekk i antall plasser kan skje uavhengig av hvor mange søkere det er til barnehagen. Kommunen skal varsle om reduksjon i antall plasser minst to år før endringen trer i kraft.
- Fjerne de nasjonale reglene for finansiering av private barnehager og erstatte det med kommunale forskrifter. Dette inkluderer lokale regler for beregning av pensjonstilskudd og eiendomstilskudd (tidligere kapitaltilskudd).
- Gi kommunene rett til å bestemme minimum antall timer åpent daglig, og maksimalt antall uker feriestengt, i private barnehager.
- Gi kommunene rett til å stille vilkår (for eksempel om profil eller driftsform) ved godkjenning av nye private barnehager.
- Gi kommunene rett til å sette et tak for hvor mye private barnehager kan ta i kostpenger.
- Gi kommunene mulighet til å ha egne forskrifter om prioriteringer av barn ved opptak.
Mer forskjellsbehandling
I høringsnotatet foreslår regjeringen blant annet å avvikle de nasjonale reglene for finansiering av private barnehager. I stedet skal kommunene pålegges å lage lokale forskrifter for finansiering.
PBL mener dette øker risikoen for vilkårlige beslutninger om finansiering av private barnehager.
Etter PBLs oppfatning er forslaget et angrep på mye av det som har vært et fundament for den suksessen norsk barnehagesektor har vært de siste 20 årene.
– Et forslag om å gi kommunene makt til å bestemme nivåene for driftstilskudd, pensjonstilskudd og kapitaltilskudd vil føre til forskjellsbehandling av barn og barnehager. Det vil føre til at både barnehager og kommuner må bruke mer ressurser på byråkrati, og det vil føre til økt konfliktnivå lokalt. Det ønsker ikke vi, og det ønsker ikke medlemsbarnehagene våre, og det tror jeg ikke kommunene heller ønsker, sier Jørn-Tommy Schjelderup.
Han understreker at PBL har forståelse for behovet for å satse ekstra på noen barnehager, særlig i levekårsutsatte områder.
Men det blir feil når en slik satsing skal skje på bekostning av barn i andre barnehager og når konsekvensen blir et finansieringssystem som ikke er etterprøvbart.
– Dessuten har vi vel alle erfart at kommunenes vilje til å bruke mer penger på barnehager enn de absolutt må, er svært begrenset. Derfor blir det helt avgjørende for alle typer private barnehager at det lovfestede prinsippet om økonomisk likeverdig behandling ikke svekkes, sier Jørn-Tommy Schjelderup.
Makt fra foreldrene til kommunen
Et av de kontroversielle forslagene fra regjeringen innebærer i praksis at kommunene gis makt til å legge ned populære private barnehageplasser for å kunne styre barn over i kommunale barnehager uten nok søkere.
PBL mener det ikke bør være opp til kommunenes skjønn å avvikle godkjente private barnehageplasser, eller å overprøve foreldrenes valg og prioritere noen barnehager foran andre.
– Vi er kritiske til at kommunene skal få andre virkemidler enn de allerede har i dag, for å håndtere situasjoner der det er overkapasitet. I dag løses slike situasjoner ved at barnehagene som foreldrene faktisk velger, får tilskudd for barna de har i barnehagen. De barnehagene som foreldrene ikke velger, må enten utvikle tilbudene slik at de blir foretrukket, eller så må de redusere antall plasser. Slik bør det være, uavhengig av om barnehagen er private eller kommunal, sier Jørn-Tommy Schjelderup.
Dersom kommunene kan bruke politiske virkemidler for å holde liv i barnehager som foreldre ikke søker barna til, vil det over tid gå ut over kvaliteten på tilbudene.
– Det å overlate sitt barn til en barnehage åtte-ni timer hver dag, fordrer en tillit som overgår det meste andre vi kan forestille oss. Denne tilliten bygges i samspillet mellom foreldre, barn og barnehage, og ikke i en ideologisk debatt i kommunestyret, sier Schjelderup.
Struper økonomien
PBL frykter at regjeringens forslag vil innebære en ytterligere ensidig innstramming i økonomien til den private delen av barnehagesektoren.
Jørn-Tommy Schjelderup minner om at denne delen av sektoren allerede får mindre offentlige overføringer enn de kommunale barnehagene og frykter avviklingen av nasjonale og forutsigbare regler for finansiering vil sende flere gode barnehager utfor stupet.
– Det burde virkelig bekymre den nye statsråden at halvparten av de private barnehagene drifter med underskudd. Men i stedet legger hun frem forslag som vi tror ytterligere vil forverre økonomien i sektoren, sier administrerende direktør i PBL, Jørn-Tommy Schjelderup og legger til:
– Det er mulig at enkelte private barnehager på kort sikt kan håpe at de kommer bedre ut enn i dag med regjeringens forslag. Men uten lovfestet likeverdig behandling bygget på objektive og etterprøvbare kriterier, vil alle typer private barnehager være prisgitt dagsformen til lokalpolitikerne. Det kan ikke en viktig sektor som vår bygge fremtiden på..
PBLs prinsipper
PBL er enig med regjeringen at tiden er overmoden for å gjøre endringer i finansieringssystemet.
Men flere av forslagene som regjeringen kommer med, vil gjøre vondt til verre.
– Så langt har den sittende regjeringen vist større vilje til å demontere en i all hovedsak velfungerende sektor enn til å gjøre reelle grep for å styrke kvalitet og mangfold, til beste for barna og familiene deres, sier Jørn-Tommy Schjelderup.
Han mener private barnehager bør finansieres etter følgende prinsipper:
- Likebehandling av barn og barnehager er avgjørende for å sikre at alle barnehager har bærekraftige og forutsigbare rammer for drift og like muligheter for kvalitetsutvikling.
- Stortinget bør sette en nedre grense for hvor lavt driftstilskudd en kommune kan gi til private barnehager som skal oppfylle nasjonale krav.
- Kommunene bør få anledning til å stille strengere kvalitetskrav enn nasjonale minstekrav, forutsatt at det følger finansiering med nye krav.
- Nye nasjonale og lokale kvalitetskrav må finansieres samtidig i alle barnehager.
- Kommunene bør kunne gjøre ekstra satsinger i for eksempel levekårsutsatte områder. Dette forutsetter at slike satsinger når frem til alle barn, uavhengig av hvilken barnehage de går i.
- Små barnehager får bedre forutsetninger for sunn drift gjennom en nedre grense for driftstilskudd. I tillegg bør små barnehager kompenseres for smådriftsulemper gjennom et høyere administrasjonspåslag enn andre barnehager.
- Alle barnehager som ikke får sine reelle pensjonskostnader dekket gjennom driftstilskuddet, må være omfattet av en velfungerende søknadsordning.
- Dagens ordning med kapitaltilskudd er lite treffsikker og bør erstattes av en ny modell som bidrar til gode bygg i et livsløpsperspektiv, uavhengig av om barnehagen eier eller leier bygg.
- Foreldrenes valg av barnehage kan ikke svekkes til fordel for mer kommunal styring over opptak, godkjenning, kapasitet eller dimensjonering. Konsekvensen av en slik overstyring er at mindre gode barnehageplasser overlever på bekostning av barnehager av høyere kvalitet.
- Skal private barnehager fortsatt kunne tilby ansatte konkurransedyktige lønns- og pensjonsvilkår, må de finansieres likeverdig. Samtidig bør det innføres avkortningsmekanismer i fall det finnes barnehager som ikke tilbyr betingelser på nivå med bransjestandard.