– Regjeringen har bedt alle berørte parter om tilbakemeldinger på lovforslagene. Når tilbakemeldingene er så tydelige som dette, må det få konsekvenser for den videre behandlingen av saken, sier administrerende direktør Jørn-Tommy Schjelderup i PBL.
1. november 2023 la regjeringen frem et høringsnotat med «Forslag til endringer i barnehageloven med forskrifter (Styring og finansieringen av barnehagesektoren)».
I det 213 sider lange høringsnotatet foreslår Kunnskapsdepartementet å gi kommunen en rekke nye verktøy til styring av den private delen av barnehagesektoren.
Ved høringsfristens utløp 1. februar 2024 var det kommet inn 3.608 høringssvar. Dette er med klar margin den høringen innenfor utdanningsfeltet som har fått flest høringssvar, ifølge departementenes statistikker som strekker seg tilbake til 1999.
Særlig to kontroversielle forslag
PBL mener denne saken har stor betydning for fremtiden til private barnehager i Norge. Derfor har organisasjonen foretatt en analyse av svarene der det er lagt særlig vekt på noen av forslagene som oppleves mest kontroversielle.
Dette er:
- 15a, der det blant annet heter: «Kommunen kan redusere antall barnehageplasser en barnehage er godkjent for når det er nødvendig for å hindre overkapasitet i hele eller deler av kommunen.»
- 19 og § 19a, der det blant annet heter: «Kommunen gir forskrift om beregning av driftstilskudd til private barnehager.» Og: «Kommunen gir forskrift om beregning av eiendomstilskudd til private barnehager.»
– Dette er forslag som vil svekke likebehandling, rettssikkerhet og forutsigbarhet for private barnehager, og det er forslag som vil svekke barnefamilienes rett til å velge den barnehagen som de foretrekker. Altså er det forslag som kan være helt avgjørende for hvordan sektoren skal se ut i fremtiden. Derfor er det disse forslagene vi har viet størst oppmerksomhet til nå i vårt arbeid med denne saken, sier Jørn-Tommy Schjelderup.
Har kartlagt 3.600 høringssvar
PBL har analysert alle de vel 3.600 høringssvarene for å kartlegge hva de ulike høringsinstansene mener om disse to spørsmålene. I tillegg har PBL sett på hvordan høringsinstansene kommenterer kapittel 22 om økonomiske og administrative konsekvenser av de samlede forslagene i høringsnotatet.
Det er blant annet gjort følgende funn:
- Blant private barnehager, uavhengig av eierskap og organisasjonsform, er det unison motstand mot høringsforslaget fra private barnehager.
- Foreldre og andre privatpersoner (i hovedsak ansatte i private barnehager) uttrykker stor bekymring for at forslagene vil medføre redusert valgfrihet, kvalitet og mangfold.
- 8 av 10 kommuner støtter verken forslag om å kunne redusere antallet plasser i private barnehager (§ 15a), eller forslag om avvikling av nasjonale regler for finansiering av private barnehager (§ 19 og 19a). Dette står i kontrast til kommunesektorens organisasjon KS, som i stor grad og ønsker en innretning med enda større kommunal styring enn det regjeringen foreslår.
- Av 36 kommuner som har svart, og som har ordfører fra ett av regjeringspartiene (Senterpartiet og Arbeiderpartiet), er om lag to av tre imot forslaget om lokale forskrifter for finansiering og kommunalt styrt nedtrekk av plasser i private barnehager ved overkapasitet.
- Flere av arbeidstakerorganisasjonene sentralt støtter lovforslagene, mens mange medlemmer i de samme forbundene tilknyttet lokale arbeidstakerklubber er imot.
- Arbeidsgiverforeningene og mange andre berørte organisasjoner er i all hovedsak imot forslagets innretning.
- Offentlige instanser som Statsforvaltere og Utdanningsdirektoratet påpeker flere utfordringer ved forslagene.
- Nesten alle høringsinstanser som mener noe om dette, forventer at forslaget vil medføre økte administrasjonskostnader, økte konflikter og flere klagesaker.
– Av 3.600 høringssvar er det bare om lag 100 som eksplisitt støtter regjeringens forslag på ett eller begge disse to områdene. Det vitner om at politikerne har en jobb å gjøre når de skal forberede en lovproposisjon, som er ventet våren 2025, sier Jørn-Tommy Schjelderup.
Diagrammene viser fordelingen av svar fra kommunene om henholdsvis forslagene til § 15 a og § 19. Svaret "ja" i grønt inkluderer dem som delvis støtter forslagene.
Sentrale svar i utakt med grasrota
Blant de om lag 1.100 private barnehagene som har svart, er det en unison enighet – uavhengig av eierskap, organisasjonsform og størrelse – om at de omtalte forslagene ikke bør omsettes i lov. Dette er også i tråd med PBL og øvrige arbeidsgiverorganisasjoners standpunkt.
På noen andre områder registrerer PBL at sentrale organisasjoner synes å være i utakt med dem som disse organisasjonene representerer.
For mens åtte av ti kommuner er tydelig negative til forslagene i § 15a og § 19, støtter kommunesektorens organisasjon KS økt kommunal styring på disse områdene. På enkelte områder, som kommunalt nedtrekk av plasser i private barnehager, ønsker KS å gå enda lengre enn regjeringen.
På arbeidstakersiden er flere av de barnehageansattes fagforeninger (Fagforbundet, Utdanningsforbundet og Delta) positive til regjeringens forslag, på nasjonalt plan. Dette står i kontrast til standpunktene til mange lokale fagforeninger, klubber og enkeltansatte – som i sine høringssvar er kritisk til disse forslagene.