Fersk undersøkelse: Flertallet av kommunene mener de ikke har kompetanse og ressurser til foreslått barnehagestyring

Dette kommer frem i en fersk spørreundersøkelse som analyseselskapet Ipsos har foretatt blant kommunedirektører, kommunalsjefer og barnehagesjefer i norske kommuner, på oppdrag fra PBL.

– Svarene i undersøkelsen er på ingen måte overraskende. Ulike flertall på Stortinget har i snart ti år forsøke å finne et fungerende system for finansiering av private barnehager. Nå gir regjeringen opp – og dytter i stedet ansvaret over på kommunene. For oss er det åpenbart at også kommune-toppene ser problemene dette vil skape, sier administrerende direktør Jørn-Tommy Schjelderup i PBL.

Jørn-Tommy Schjelderup er administrerende direktør i PBL.

Viktig høring

I høst la regjeringen et forslag til styring og finansiering av private barnehager ut på høring med svarfrist 1. februar. Særlig to av forslagene har møtt sterk motstand blant private barnehager og foreldre:

• Regjeringen vil gi kommunene verktøy til å redusere antall godkjente plasser i private barnehager uavhengig av hvor mange søkere barnehagene har.
• Regjeringen vil avvikle de nasjonale mekanismene for økonomisk likeverdig behandling og i stedet pålegge alle kommuner med private barnehager å utarbeide egne forskrifter om finansiering av drift, pensjon og bygg i private barnehager.

Fire hovedfunn

Ipsos har sendt totalt 16 spørsmål til kommune-topper i 213 kommuner hvor PBL har medlemsbarnehager. Det er kommet inn 83 svar. Undersøkelsen er foretatt i perioden 11.12.2203 og 15.01.2024.

I sin rapport trekker Ipsos frem fire hovedfunn:

1. Kommunenes kapasitet:
   • Én av fire er helt enige i at kommunene har for mange oppgaver totalt sett og for lite ressurser til å løse oppgavene.
   • Kun 7 prosent er helt enige i at kommunene har tilstrekkelig med ressurser og kompetanse til å følge opp regjeringens forslag, herunder utarbeide lokale forskrifter for driftstilskudd, eiendomstilskudd og pensjonstilskudd, samt følge opp etterlevelsen av disse forskriftene gjennom tilsyn og klagesaker.
2. Private barnehager:
   • Mer enn 6 av 10 er helt enige i at private barnehager er helt nødvendige for at kommunene skal oppfylle retten til barnehageplass.
   • Nesten halvparten er helt enig eller delvis enig i at det å gi kommunene anledning til å redusere antall plasser private barnehager er godkjent for, kan føre til hyppigere konflikter mellom kommunen og foreldre og/eller private barnehager.
3. Fremtidens finansieringssystem
   • Seks av ti er helt enig i at fremtidens finansieringssystem for private barnehager bør være enklere og mindre ressurskrevende enn dagens system.
4. Kommunale barnehager
   • Syv prosent er helt enig i at foreldre vil bli mer tilfredse med barnehagetilbudet dersom kommune får mer styring over de private barnehagene, slik regjeringen foreslår. Syv prosent er helt uenige i denne påstanden.
   • 13 prosent er helt enige i at kvaliteten på barnehagetilbudet kommer til å bli høyere dersom kommunen får mer styring over private barnehager, slik regjeringen foreslår.

Mer til byråkrati, mindre til barnehagene

Jørn-Tommy Schjelderup viser til at regjeringen i sitt høringsnotat gjør det klart at kommunene ikke vil bli tilført mer ressurser til tross for at de skal påføres en rekke nye oppgaver.

Departementet mener dette vil oppveies, blant annet ved at kommunen får «større handlingsrom, blant annet når det gjelder finansieringen av private barnehager».

– Barnehagesektoren har behov for mer kompetanse og flere hender. Men det regjeringen legger opp til, er i stedet mer voksentetthet på rådhuset og mindre ressurser til tjenesteproduksjon. Det bør alle som er opptatt av gode barnehager si klart nei til før høringsfristen utløper 1. februar, sier Jørn-Tommy Schjelderup.