– Så langt kan vi si at det er flere gode forslag i høringsnotatet – forslag PBL helt klart vil støtte. Samtidig er det også viktige punkter, blant annet om finansiering av pensjon, som vi ser er problematiske. På disse områdene vil vi bruke vår kunnskap om barnehagesektoren til å belyse problemstillingene mer grundig enn det departementet har gjort, sier Jørn-Tommy Schjelderup, administrerende direktør i PBL.
Høringen om finansiering er ute: – PBL skal bidra til forbedringer
Med bakgrunn i torsdagens barnehageavtale på Stortinget, har Kunnskapsdepartementet nå lagt forslag til endringer i lovverket ut på høring. PBL mener det både er gode forslag og mer problematiske punkter i høringsnotatet.
Publisert:
«Partiene er enige om at forslaget skal legge til rette for god barnehagedrift, at private barnehager skal ha forutsigbare rammevilkår og en sunn og bærekraftig økonomi. Partiene er enige om at prinsippet om likebehandling av kommunale og private barnehager skal ivaretas i loven.»
Slik lyder en av de sentrale formuleringene i barnehageavtalen som Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Høyre, Venstre, KrF og Pasientfokus la frem torsdag denne uken.
Administrerende direktør Jørn-Tommy Schjelderup i PBL sier det er for tidlig å trekke for klare konklusjoner om høringsnotatet.
– Vi har akkurat fått høringsnotatet og vil nå sette oss grundig inn i hvordan både de enkelte elementene og helheten i finansieringen blir ivaretatt, sier Schjelderup og legger til:
– Så langt kan vi si at det er flere gode forslag i høringsnotatet – forslag PBL helt klart vil støtte. Samtidig er det også viktige punkter, blant annet om finansiering av pensjon, som vi ser er problematiske. På disse områdene vil vi bruke vår kunnskap om barnehagesektoren til å belyse problemstillingene mer grundig enn det departementet har gjort.
Her er Kunnskapsdepartementets egen oppsummering av forslagene:
(Dette er departementets egen beskrivelse av forslagene)
Det foreslås at kommunen får plikt til å gi et grunntilskudd til alle godkjente private barnehager. Tilskuddet skal beregnes med utgangspunkt i utgifter til drift i kommunale barnehager. Tilskuddet skal baseres på regnskapstall.
Det foreslås også at dersom noen av kommunens egne barnehager har utgifter som skyldes særlige driftsforutsetninger eller særlige behov i barnegruppen, kan kommunen holde dette utenfor beregningen av grunntilskuddet.
Dersom kommunen holder utgifter som skyldes særlige driftsforutsetninger eller særlige behov i barnegruppen utenfor beregningen av grunntilskuddet, skal kommunen gi private barnehager med de samme særlige driftsforutsetningene eller behovene ekstra grunntilskudd. Kommunen kan stille vilkår til det ekstra grunntilskuddet.
Kommunen kan også gi tilleggstilskudd til private barnehager. Dette er tilskudd som vil komme i tillegg til det som ligger i kommunens regnskapstall, og som dermed ikke er en del av beregningsgrunnlaget. Kommunen kan stille vilkår til dette tilskuddet.
For å sikre at private barnehager settes i økonomisk stand til å oppfylle bemannings- og kompetansekrav selv om kommunale barnehager ikke oppfyller kravene, foreslås det at kommunen får plikt til å gi tilleggstilskudd der kommunale barnehager i gjennomsnitt ikke oppfyller bemannings- og kompetansekrav.
Det foreslås videre en plikt for kommunen til å gi tilleggstilskudd for å finansiere nye krav fra det tidspunktet kravene får virkning for private barnehager. Samtidig finansiering bidrar til likebehandling i finansieringen av nye krav for private og kommunale barnehager.
(Dette er departementets egen beskrivelse av forslagene)
Departementet hører to alternative forslag om hvordan tilskudd til pensjon skal utmåles. De to modellene avveier de ulike hensynene forskjellig. Departementet ber derfor også om innspill til om elementer fra de to alternativene bør kombineres.
Alternativ 1 er å innføre en egen bestemmelse i barnehageloven om kommunens plikt til å gi tilskudd til pensjon. Pensjonstilskuddet skal etter dette forslaget beregnes ved å gange antall årsverk i barnehagen med gjennomsnittlig, vektet lønn per årsverk i den enkelte barnehage, en prosentsats basert på pensjonsvilkårene til den enkelte barnehage og lokal arbeidsgiveravgift. Et begrenset antall mulige prosentsatser, for eksempel rundt 3-5 mulige satser, skal fastsettes i nasjonal forskrift, og kommunen må innplassere den enkelte barnehage på den satsen som treffer best. Disse satsene skal samlet sett bidra til å sikre at den enkelte barnehage i gjennomsnitt over noen år får dekket sine faktiske pensjonskostnader.
Alternativ 2 er å videreføre dagens bestemmelser om utmåling av tilskudd til pensjon og dagens søknadsordning, men med noen justeringer og der hovedelementene flyttes fra forskrift til lov. Det foreslås at prosentsatsene i påslaget skal videreføres, men at det skal være en lavere prosentsats for barnehager uten tariffavtale. I tillegg foreslås det endringer i søknadsordningen og da en ny øvre grense, at tilskudd til pensjon må være lavere enn utgifter til pensjon samlet for tre år, tydelig presisering av hvilke pensjonsprodukter man kan få dekket utgifter til og en vurdering av om skjæringstidspunktet (datogrense for nye avtaler) samtidig bør fjernes.
I tillegg foreslås en særregel om kostnadsdekning for barnehager som av historiske grunner har særlig høye pensjonskostnader fordi de har forpliktelser som er basert på avtaler om offentlig tjenestepensjon. Det foreslås at det skal være et eget øvre tak for denne ordningen, og det foreslås at de aktuelle barnehagene for denne særregelen skal navngis i forskrift.
(Dette er departementets egen beskrivelse av forslagene)
Det foreslås å lovfeste en formålsbestemmelse som viser hvilke hensyn reglene om tilskudd til private barnehager skal legge til rette for. Regler om tilskudd til private barnehager skal særlig legge til rette for likebehandling av private og kommunale barnehagetilbud, forutsigbarhet for private barnehager, en mangfoldig barnehagestruktur og effektiv ressursbruk.
Oppfordrer medlemsbarnehagene
Jørn-Tommy Schjelderup sier at det vil bli svært viktig for barnehagesektorens fremtid at det fremtidige regelverket for finansiering av private barnehager ivaretar barnehageavtalens klare intensjoner om forutsigbare rammevilkår, bærekraftig økonomi og likebehandling av kommunale og private barnehager.
I arbeidet med høringen understreker han at medlemsbarnehagene kan spille en sentral rolle.
– Vi har i dag gått i gang med å gå gjennom detaljene i det som er lagt frem. Deretter vil vi så raskt som mulig gi informasjon til medlemsbarnehagene og konstruktive tilbakemeldinger til departementet. På den måten vil PBL og medlemsbarnehagene sammen kunne bidra til forbedringer – og til at det oppdaterte lovverket er i tråd med barnehageavtalen.
– Det er et bredt stortingsflertall bak barnehageavtalen, og vi forutsetter at departementet lytter til de innspillene som vil komme – slik at intensjonene i avtalen blir fulgt opp på en god måte, sier Jørn-Tommy Schjelderup.
