Det skriver Norconsult i notatet «Bærekraftig drift av barnehagebygg, innspill til ny finansieringsmodell», et notat som det anerkjente rådgiverselskapet har utarbeidet for PBL.
Bakgrunnen for notatet fra Norconsult er det pågående arbeidet med fremtidig system for styring og finansiering av private barnehager, der dekning av kostnader til barnehagebyggene er ett av flere sentrale elementer.
Fra nasjonalt kapitaltilskudd til lokalt eiendomstilskudd?
Private barnehager mottar i dag et nasjonalt fastsatt kapitaltilskudd som er differensiert etter barnehagens godkjenningsår. Kapitaltilskuddet skal bidra til å kompensere for rente- og avskrivningskostnader.
Kostnader til drift av eiendom inngår i beregningsgrunnlaget for driftstilskuddet.
I forslaget til endringer i barnehageloven med forskrifter, med høringsfrist 1. februar, foreslår regjeringen at kommunene skal få muligheten til å fastsette lokale forskrifter om beregning av eiendomstilskudd til private barnehager i hver enkelt kommune.
PBL er kritisk til forslaget og mener tilskudd til finansiering av eiendomskostnader må beregnes og fastsettes nasjonalt, og basert på anerkjente prinsipper og et livssyklusperspektiv.
Norconsult: Hensiktsmessig med forenklet modell
Norconsult har blant annet gjort nærmere vurderinger av denne delen av dagens finansieringssystem – og skriver blant annet:
«Kommunale bygg og private bygg er ikke nødvendigvis i samme fase i sin livssyklus, og vil følgelig ha ulike behov på ulike tidspunkt med tanke på vedlikehold. Dagens modell fanger ikke opp disse forskjellene.
Tilskudd vil også avhenge av kommunens eiendomsstrategi og vedlikeholdsnivå, da det er stor variasjon i kommunens fokus på å løpende ivareta kommunale barnehagebygg. Om kommunale barnehager driftes godt eller dårlig er styrende for tilskuddene som deles ut. Dette vil kunne påvirke om de private barnehagene blir i stand til å løpende ivareta sine barnehagebygg.
Finansieringsmodellen inneholder til dels krevende beregninger som gir rom for feil i hver enkelt kommune. PBL påpeker feil i beregningene i 40-60 prosent av kommunene hvert år. Det meste blir rettet opp, men enkelte tvister om vedtak eller forskjellsbehandling når også rettsvesenet. Konfliktnivået bør reduseres. Det kan følgelig være hensiktsmessig med en forenklet modell ved en eventuell fornying av ordningen.»
Her kan du lese hele notatet fra Norconsult.
Lanserer to ulike modeller
Norconsult lanserer i premissnotatet to alternative måter å finansiere barnehagebygg og -eiendom på.
- En enkel sjablong – «stykkpris», eller
- En sammensatt modell med incentiver
Om det første alternativet skriver de:
«En modell med tilskudd per godkjent barnehageplass er en forenkling av dagens modell. Argumenter for en slik modell vil være at den er enkel å forstå, er ikke basert på kritisk beregningsgrunnlag, blir likebehandlet i alle kommuner og er universell uavhengig av hvordan private barnehager er organisert. Så er det svakheter i modellen knyttet til blant annet å kunne fange opp størrelse, mangfold og geografiske forskjeller. Dette kan løses med korreksjonsfaktorer.»
Norconsult: Komplisert øvelse å definere ny modell
I en mer sammensatt modell med incentiver, som er Norconsults andre alternativ, peker de på at det bør vurderes å ta inn faktorer som blant annet:
- Skille bygningsdrift og barnehagedrift
- Definere ambisjonsnivå i bygg og vedlikehold av disse
- Gjenspeile kapitalkostnad og kostnad til FDVU iht. NS 3454 Livssykluskostnader for byggverk
- Legge til grunn anerkjente nøkkeltall for kostnad
- Hensynta både leke- og oppholdsareal (LOA) og bruttoareal (BTA)
- Premiere bærekraft, arealeffektivitet, standard og pedagogisk funksjonalitet
- Bruke korreksjonsfaktorer som ivaretar mangfold og geografiske forskjeller
Til dette skriver Norconsult blant annet:
«Å definere en ny tilskuddsmodell som ivaretar dette, er en komplisert øvelse, som må bearbeides godt mht. hvilke prinsipp som legges til grunn og hvilke faktorer som skal bakes inn.»