PBL roser flertallet bak ny barnehageavtale: – Positive og viktige avklaringer, men mye gjenstår fortsatt

Rett før sommerferien ble det kjent at samtlige partier på Stortinget var enige om å forhandle om et mulig nytt barnehageforlik. Ut over høsten har særlig politikerne i utdannings- og forskningskomiteen jobbet mye med saken.  

Etter hvert som avtalen har tatt form, har Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt trukket seg fra samtalene. 

Forutsigbarhet og likebehandling 

Torsdag presenterte de gjenværende partiene Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti og Pasientfokus en syv siders avtale der det blant annet slås fast at:  

«Partiene er enige om at forslaget skal legge til rette for god barnehagedrift, at private barnehager skal ha forutsigbare rammevilkår og en sunn og bærekraftig økonomi.  Partiene er enige om at prinsippet om likebehandling av kommunale og private barnehager skal ivaretas i loven.» 

Les avtalen her!

En rekke tema er omtalt i avtalen og dette er noe av det partiene er enige om: 

• Driftstilskudd til private barnehager skal ta utgangspunkt i nasjonale regler med utgangspunkt i kommunens kostnader til egen barnehagedrift. Kommunen skal kunne gi lokale tilleggstilskudd, men også stille vilkår for bruken av disse. Formålet er å gi private barnehager forutsigbarhet i tilskuddsutmålingen, og ivareta likebehandling av kommunale og private barnehager.  

• Etablere ny innretning av tilskudd til pensjon, med intensjon om å legge til rette for at ansatte i private barnehager skal kunne ha likeverdige pensjonsvilkår som ansatte i kommunale barnehager.  

• Erstatte kapitaltilskuddet med et nytt eiendomstilskudd, en kompensasjon for rente- og avskrivningskostnader knyttet til barnehagebygg på et nøkternt nivå.  

• Utrede en ordning for at private barnehager skal kunne få støtte til rehabilitering av barnehagebygg. Ordningen skal legge vekt på behovet til små og ideelle barnehager.  

• Driftstilskudd, pensjon og eiendom skal sees i sammenheng for å oppnå en økonomisk bærekraftig finansiering.  

• Gi kommunen mulighet til å prioritere ideelle barnehager når de behandler søknader om etableringsgodkjenning for nye private barnehager.  

• Kommunene skal i samarbeid med de private barnehagene dimensjonere kapasiteten i det samlede barnehagetilbudet. Det skal tas hensyn til ulike familiers behov, ønske om å opprettholde en barnehagestruktur for både sentrale og mindre sentrale områder, og nødvendigheten av forutsigbarhet for barnehagene og familiene.  

• Partiene har et felles mål om å få ned sykefraværet, styrke rekrutteringen til yrket og legge til rette for å bedre tilgangen til vikarer.  

Irene Ojala (Pasientfokus), Marit Knutsdatter Strand (Sp), Kari-Anne Jønnes (Høyre), Elise Waagen (Ap) og Kjell Ingolf Ropstad (KrF) har kommet frem til en enighet om styring og finansiering av private barnehager. I tillegg er Venstre med på avtalen.

PBL: – Avgjørende prinsipper og avklaringer 

– Med den nye barnehageavtalen forplikter Stortinget seg til å legge til rette for god barnehagedrift, forutsigbare og helhetlige rammer, samt sunn og bærekraftig økonomi for private barnehager. Dette har vi klare forventinger om at både Stortinget og regjeringen følger opp i de videre prosessene, sier administrerende direktør Jørn-Tommy Schjelderup i PBL.   

PBL representerer 1.900 private barnehager med om lag 33.000 ansatte. Mange av PBLs medlemsbarnehager har vært aktive og konstruktive stemmer i debatter og prosesser om de aktuelle problemstillingene, ikke minst i forbindelse med den store høringen om styring og finansiering vinteren 2023/2024.  

– Denne avtalen slår fast at det ikke er aktuelt å gi kommunene en hjemmel til å fjerne godkjente plasser i private barnehager og at nasjonale regler om tilskudd likevel skal bestå. Det slås også fast at likeverdig behandling av private og kommunale barnehager skal bestå og at private barnehager skal sikres forutsigbare rammer og en sunn og bærekraftig økonomi. Dette er avgjørende prinsipper og avklaringer som bør være et godt grunnlag for de kommende politiske prosessene, mener Schjelderup.  

Sentrale spørsmål fortsatt ikke avklart 

Han skryter av den innsatsen partiene har lagt ned i arbeidet med å forme en avtale om fremtidig barnehagepolitikk som særlig omhandler styring og finansiering av private barnehager.   

– Etter en lang periode med mye polarisert debatt, og også ytterliggående forslag som ville vært svært dramatiske for sektoren, er det bra at partiene har brukt mye tid sammen og at de har klart å bli enige om et dokument som omtaler mange av de sentrale temaene. Stortinget, både regjeringspartiene og opposisjonen, skal ha honnør for at de har jobbet konstruktivt med dette over tid, og med gode intensjoner om balanserte og bærekraftige løsninger, sier Schjelderup.  

– Samtidig er sentrale spørsmål fortsatt ikke endelig avklart, selv om Stortinget med dette gir viktige føringer. Det gjelder ikke minst den samlede finansieringen av private barnehager – summen av driftstilskudd og tilskudd til pensjon og eiendom – som i sum må styrke likebehandlingen sammenlignet med kommunale barnehager og som må gi private barnehager en helt annen trygget og mulighet til å utvikle seg, enn det dagens finansiering gjør, legger han til. 

Urovekkende forslag er lagt bort 

Til tross for at private barnehager leverer minst like gode tjenester som kommunale barnehager, men til en vesentlig lavere kostnad for det offentlige, har den private delen av barnehagesektoren – gjennom politiske vedtatt de siste årene – blitt påført dårligere rammevilkår. 

Blant annet ble pensjonstilskuddet i 2021 vedtatt redusert med 600 millioner kroner uten at det var gjort analyser av treffsikkerheten i tilskuddssystemet som helhet. 

I tillegg har en rekke ytterliggående politiske forslag over lang tid hengt over sektoren. Dette er blant annet forslag som: 

• Innføring av kommunal forkjøpsrett på private barnehager. 

• Kommunalt styrt reduksjon av godkjente plasser, uavhengig av familienes valg av barnehage. 

• Avvikling av de nasjonale mekanismene for økonomisk likeverdig behandling. 

• Totalforbud mot privat fortjeneste for eiere som har investert egen kapital og arbeidsinnsats i barnehagedrift. 

Disse temaene er nå lagt bort av et bredt flertall av partiene på Stortinget. 

Forutsetter at avtalen følges opp 

Jørn-Tommy Schjelderup sier at Stortinget med denne avtalen samler seg om flere viktige prinsipper som kan bidra til å skape større grad av forutsigbarhet og bærekraftige rammevilkår i sektoren. 

– Samtidig gjenstår det mye viktig arbeid, ikke minst i forbindelse med – og etterkant av – den varslede høringen og lovproposisjonen som også skal komme. PBL forutsetter at regjeringen nå tar de nye føringene fra Stortinget på alvor, ikke minst i høringen som er ventet å komme i nær fremtid, og som er sagt vil inneholde justerte forslag vedrørende driftstilskudd og pensjonstilskudd, sier han. 

Som interesse- og arbeidsgiverorganisasjon for om lag 1.900 av landets private barnehager, har PBL fått muligheten til å komme med forslag og innspill underveis i forhandlingene. PBL sitter blant annet på et omfattende kunnskapsgrunnlag om private barnehager, for eksempel om kommunenes tilskuddsberegninger og barnehagenes pensjonskostnader, som er svært relevant for arbeidet med fremtidig system for styring og finansiering.  

– Barnehageavtalen som ble presentert i dag er på ingen måte et perfekt resultat for PBL og våre medlemsbarnehager. På flere svært sentrale områder pekes det jo også på at det må komme nye høringer og utredninger fra regjeringen. Men vi mener at avtalen som nå foreligger, samlet sett gir både partiene og oss et godt grunnlag for å jobbe videre med helhetlige endringer som også private barnehager skal kunne slutte seg til, sier Schjelderup.