Hovedutfordringen med dagens finansieringssystem er at tilskuddene varierer for mye, samtidig som alle barnehager må oppfylle samme nasjonale kvalitetskrav. Det er også økende forskjellsbehandling av private og kommunale barnehager – i disfavør av barn og ansatte i private barnehager – etter omfattende kutt i tilskudd de siste årene.
Denne utfordringen vil ytterligere forsterkes dersom nasjonale regler for finansiering av private barnehager opphever, og det blir opp til hver enkelt kommune å utarbeide et sett av forskrifter for finansiering av drift, pensjon og eiendom.
Nasjonale og lokale kvalitetskrav
PBL mener alle barnehager må settes i stand til å oppfylle nasjonale minimumskrav til kvalitet, og at et nytt finansieringssystem som et minimum må sikre finansiering av nasjonale krav til kvalitet og innhold.
I tillegg bør kommuner kunne stille høyere krav til kvalitet lokalt, forutsatt at det følger samtidig finansiering med slike krav.
PBL mener det er avgjørende at mer kommunal styring ikke går på bekostning av foreldrenes valgfrihet eller private barnehagers egenart, men heller stimulerer til økt satsing på kvalitet og mangfold i tilbudet.
Viktig balansegang
– Regjeringens ønske om mer kommunal styring må balanseres opp mot barnas, familienes, barnehagens og nasjonale myndigheters ønsker og behov. Det er en viktig balansegang som PBL og våre medlemmer skal hjelpe regjeringen og Stortinget med, når nytt regelverk for styring og finansiering av private barnehager nå er sendt ut på høring, sier administrerende direktør i PBL, Jørn-Tommy Schjelderup.
Fremtidens system for finansiering må gi private barnehager forutsigbarheten de trenger for å utvikle kvalitet og opprettholde mangfoldet, samtidig som det imøtekommer politikernes ønske om noe mer kommunal styring.
PBLs ti prinsipper
Dette er PBLs ti prinsipper for et fremtidig regelverk:
1. Likeverdig finansiering for nasjonale krav
Barnehagesektoren er i all hovedsak styrt av nasjonalt vedtatte regler, normer og krav. Derfor må finansieringen av private barnehager fortsatt bestemmes av et nasjonalt regelverk.
PBL foreslår ikke en nasjonal sats, men legger opp til at kommunene fortsatt skal finansiere private barnehager ut fra kostnader i kommunens egne barnehager. En slik finansiering forutsetter imidlertid at kommunens egne barnehager innfrir nasjonale krav til kvalitet. Blant annet derfor bør Stortinget sette en nedre grense for hvor lavt tilskudd en kommune kan gi per barn i private barnehager.
2. Lokal styring og lokal finansiering
PBL mener kommunene kan få anledning til å stille strengere lokale krav enn nasjonale minimumskrav, for eksempel bedre pedagogtetthet eller bedre bemanning. Dette forutsetter samtidig finansiering fra kommunene.
Slik knyttes økonomiske ytelser til valgte mål på kvalitet, slik OECD har anbefalt.
Forutsatt en bunnplanke i finansieringssystemet, en nedre grense for tilskudd, bør kommunene få anledning til å avkorte tilskuddet til barnehager som ikke innfrir de nasjonale – eller eventuelle lokale – kravene til kvalitet.
3. Samtidig finansiering for alle barnehager
I dagens finansieringssystem får private barnehager tilskudd som delvis bygger på kostnadene i de kommunale barnehagene to år tidligere. Ved innføring av nye krav, tar det to år før dette finansieres i private barnehager. Med samtidig finansiering vil tilskudd til private barnehager ytes samtidig til alle typer barnehager når nye krav innføres.
Nye normer, koronapandemi, høye strømkostnader og høyere lønns- og prisvekst enn forventet har synliggjort behovet for samtidig finansiering av kommunale og private barnehager. Et nytt finansieringssystem må dekke dette behovet.
4. Ekstra satsing i levekårsutsatte områder
Kommunene skal kunne gjøre ekstra satsinger i levekårsutsatte områder, gitt at slike satsinger når frem til barna enten de går i kommunale eller private barnehager. Slike satsinger må baseres på nøytrale, etterprøvbare og saklige kriterier som sikrer at satsingene kommer alle barn i målgruppen til gode, uavhengig av hvilken barnehage de går i.
Tildeling av midler til slike ekstra satsinger må finansieres på toppen av finansieringen som gis for det ordinære tilbudet.
5. Finansiering av små barnehager
En nedre grense for tilskudd basert på hva det koster å innfri nasjonale krav, vil gi bedre forutsetninger for at også små barnehager, uavhengig av eierskap, kan innfri slike krav og sikre bærekraftig drift.
PBL mener i tillegg at små barnehager må kompenseres noe for smådriftsulemper. Vi foreslår at dette gjøres ved å gi små barnehager et høyere administrasjonspåslag enn øvrige barnehager.
6. Finansiering av pensjonskostnader
Dersom private barnehager også i fremtiden skal kunne levere barnehagetilbud av høy kvalitet og ha lønns- og pensjonsvilkår som er konkurransedyktige, må tilskuddssystemet som helhet ivareta prinsippet om økonomisk likeverdig behandling. Finansiering av pensjonskostnader kan derfor ikke vurderes løsrevet fra helheten.
Det bør også være i alles interesse at private barnehager har insentiver til å forhandle seg frem til best mulig pensjonsavtaler til lavest mulig pris.
Av disse to årsaker vurderes pensjonskostnader dekket gjennom sjablonger som et bedre virkemiddel enn pensjonskostnader dekket etter regning. Sjablongen bør være såpass høy at den dekker de reelle pensjonskostnadene for barnehager med pensjonsavtaler på nivå med bransjestandard.
For barnehager som likevel ikke får dekket sine reelle pensjonskostnader gjennom sjablongen, må det finnes en velfungerende søknadsordning, en sikkerhetsventil. Denne ordningen må omfatte alle barnehager som har tariffavtale med de ansattes organisasjoner.
7. Finansiering av bygg og areal
Dagens kapitaltilskudd avtar trinnvis etter alder på barnehagens bygg. 80-90 prosent av barnehagene får nå kapitaltilskudd på laveste trinn og det finnes ingen mekanismer i finansieringssystemet som sikrer helhetlig finansiering av barnehagenes kostnader til kapital og FDVU (forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling).
Dagens ordning med kapitaltilskudd er lite treffsikker og bør erstattes. En ny modell for finansiering av arealkostnader må innrettes slik at den bidrar til gode bygg, bærekraftig vedlikehold og ombruk, godt inneklima og minimal miljøbelastning i et levetidsperspektiv, uavhengig av om barnehagen eier eller leier bygg.
8. Foreldrenes valgfrihet
Foreldrenes valg av barnehage kan ikke svekkes til fordel for mer kommunal styring over opptak, godkjenning, kapasitet eller dimensjonering. Foreldre vil velge det beste tilbudet for seg og sitt barn, og hvis deres valg overstyres fra rådhuset i kommunen, vil det kunne bidra til at mindre gode barnehageplasser overlever på bekostning av barnehager av høyere kvalitet.
Kommunen som barnehagemyndighet og barnehageeier risikerer å forsterke etablerte rollekonflikter og svekke tilliten til kommunen hvis de får overprøve foreldrenes valg.
9. Likebehandling av kommunale og private barnehager
Likebehandling av barn og barnehager er avgjørende for å sikre at alle barnehager har bærekraftige og forutsigbare rammer for drift, og like muligheter for kvalitetsutvikling. Private og kommunale barnehager må få lik finansiering for like krav, enten kravene er nasjonale eller lokale.
Med maksimalpris på foreldrebetalingen er inntektssiden til private barnehager låst, og private barnehager er prisgitt det kommunale tilskuddet. At kommunen, som er både barnehagemyndighet og barnehageeier, likebehandler egne og private barnehager er derfor også avgjørende for kvaliteten på tilbudet til barna og for tilliten til kommunen.
10. Konkurransedyktige lønns-, pensjons- og arbeidsvilkår
Private barnehager tilbyr, og skal fortsatt kunne tilby, konkurransedyktige lønns-, pensjons- og arbeidsvilkår til de ansatte.
For å kunne tilby dette, må private barnehager finansieres på lik linje med kommunale barnehager.
En forutsetning for at finansieringen er å regne som likeverdig, er at alle typer private barnehager finansieres med forutsigbarhet, ut fra objektive og rimelige kriterier.
Det er urimelig å skulle få likeverdig finansiering uten samtidig å tilby likeverdige lønns- og pensjonsvilkår. Derfor bør det etableres avkortningsmekanismer for barnehager som, i den grad slike finnes, ikke tilbyr sine ansatte lønns- og pensjonsytelser på nivå med bransjestandard.