I et innlegg Kommunal Rapport og barnehage.no forsvarer hun forslaget om å fjerne de nasjonale reglene for økonomisk likeverdig behandling av kommunale og private barnehager.
Hennes viktigste argument synes å være at kommunene styrer fordelingen av midler i alle andre deler av det kommunale tjenestetilbudet, altså må de gjøre det i barnehagesektoren også.
Ingenting av det Helgesen skriver, er egnet til å dempe uroen som foreldre og barnehager opplever rundt disse forslagene.
For det er to helt vesentlige punkter som skiller barnehagesektoren fra de fleste andre områder der kommunene har full selvråderett.
- Barnehager har nasjonale, lovfestede krav blant annet til bemanning og pedagogtetthet, noe som sterkt påvirker kostnadene.
- Bare halvparten av tjenestetilbudet innenfor barnehage utføres av kommunene selv.
Realiteten i regjeringens lovforslag er at kommunene skal kunne fjerne plasser i private barnehager uavhengig av søkertall, og at retten til økonomisk likeverdig behandling i praksis blir avskaffet.
Dette svekker foreldres rett til selv å velge barnehage for sine barn. Dette svekker forutsigbarheten for ansatte i private barnehager. Og dette svekker barnehageeiernes forutsetninger for å jobbe med langsiktig kvalitetsutvikling.
Vi i PBL er enige i at kommunene skal kunne stille krav til private barnehager ut over de nasjonale minstekravene. Kommunene skal kunne redusere tilskudd i fall det finnes barnehager som ikke tilbyr ordnede lønns- og pensjonsvilkår. Det skal også være mulig å satse ekstra i levekårsutsatte områder av en kommune uten at det utløser økte tilskudd for private barnehager i helt andre bydeler.
Men alt dette kan gjennomføres uten at man samtidig etablerer et system som sparker beina under det viktige prinsippet om likebehandling av barn og barnehager.
Denne uken ble regnskapstall for private barnehager for 2022 offentliggjort. Tallene viser at marginene i sektoren har stupt de siste årene. Driftsmarginen var i 2022 på under 1,7 prosent. Holder du enkeltpersonforetakene utenfor, hadde 45 prosent av barnehagene negativt årsresultat.
Dagens finansieringssystem har åpenbare mangler, og per i dag er ikke sektoren bærekraftig.
Men løsningen kan ikke være å gi kommunene anledning til å kutte ytterligere i rammevilkårene.
I den forbindelse er det verdt å merke seg at KS aktivt oppfordrer kommunene til ikke å innvilge søknader om å dekke pensjonskostnader i private barnehager innenfor PBLs tariffområde. Ikke fordi kostnadene i PBLs tariffområde er høyere enn kostnader som kommunen plikter å dekke. Men fordi Kunnskapsdepartementet ikke har villet ta stilling til om PBLs tariffavtale formelt oppfyller kravene for å være omfattet av søknadsordningen.
Får kommunene frihet til selv å bestemme kriteriene for finansiering av private barnehager, er det grunn til å tro at KS vil finne andre områder der de kan frita kommunene fra plikten til å likebehandle barn og barnehager.
Gunn Marit Helgesen uttrykker det selv befriende ærlig:
«For KS er det viktig at kommunene fortsatt skal kunne velge å bruke og samarbeide med private barnehager dersom de ønsker det.»
Altså skal hver enkelt av de mer enn 2.600 private barnehagene i Norge være prisgitt at skiftende politiske flertall i deres kommune ønsker å ha dem der.
Det er – for å si det forsiktig – et svært dårlig utgangspunkt for å bygge kvalitet og mangfold i fremtidens barnehager.
Jørn-Tommy Schjelderup
administrerende direktør
PBL (Private Barnehagers Landsforbund)