Da forslaget til forskriftsendring sist sommer gikk ut på høring, fikk det massiv motstand, ikke minst fra PBLs medlemsbarnehager.
– Allerede får private barnehager mindre i driftstilskudd enn det kommunene har i driftskostnader på egne barnehager. Forslagene ville svekket likebehandlingen av barn i private og kommunale barnehager ytterligere. Nye generelle kutt i tilskuddene, som ensidig rammer private barnehager, vil nødvendigvis svekke barnehagenes evne til å opprettholde og utvikle tilbud med høy kvalitet, sier PBLs administrerende direktør Jørn- Tommy Schjelderup og legger til:
– Det var massiv motstand mot disse forslagene i høringen i høst. Det er bra at regjeringen i denne saken synes å lytte til innspillene de har fått og at dette nå er utsatt. PBL forventer at disse forslagene blir lagt i skuffen for godt.
Med i lovproposisjon i fjor
Spørsmålet om å holde utvalgte kommunale barnehager utenfor grunnlaget for å beregne tilskudd til private barnehager, dukket opp i lovproposisjonen Prop.82 L (2021-2022) om endringer i barnehageloven, i april i fjor.
I tillegg til konkrete forslag om blant annet selvstendige rettssubjekt, forbud mot lån annet sted enn i finansinstitusjon og meldeplikt ved salg eller organisatoriske endringer, inneholdt proposisjonen enkelte andre temaer som var på høring allerede i 2019.
Ett av disse var en eventuell gjeninnføring av regelen om at kommuner skal kunne holde dyre kommunale barnehager utenfor beregningsgrunnlaget for tilskudd til private barnehager.
I lovproposisjonen het det om dette at «Departementet vil sende et forslag til regulering på høring med sikte på ikrafttredelse 1. januar 2023.»
To forslag på høring
I slutten av juni ble saken fulgt opp av Utdanningsdirektoratet, som sendte forslag til ny økonomiforskrift til barnehageloven og endringer i forskrift om tilskudd til private barnehager på høring.
Her var det to alternative forslag om det omtalte temaet:
- Det ene innebar at kommunale barnehager med driftskostnader som er minst 20 prosent høyere enn gjennomsnittet i kommunen, skulle kunne holdes utenom beregningsgrunnlaget for tilskudd til private barnehager.
- Det andre innebar at kommunene i tillegg kunne holde andre kommunale barnehager utenom dette beregningsgrunnlaget, dersom de har kostnader som private barnehager ikke har.
Den nye økonomiforskriften, som blant annet regulerer meldeplikt, tillatt tilleggsvirksomhet og avtaler med nærstående, ble innført fra nyttår.
Forslaget om å kunne holde dyre kommunale barnehager utenfor beregningsgrunnlaget for tilskudd til private barnehager, er derimot ikke satt ut i livet.
I regjeringens nye strategidokument «Barnehagen for en ny tid», som ble offentliggjort onsdag 18. januar, heter det:
«Departementet har også hatt på høring forslag om å gjeninnføre kommunens mulighet for å holde dyre kommunale barnehager utenfor tilskuddsgrunnlaget til private barnehager. Formålet med forslaget er at det skal bli enklere og mer kostnadseffektivt for kommunen å tilby barnehageplasser. I høringen ble det spilt inn en del problemstillinger som departementet vil vurdere nærmere. Forslaget og innspillene fra høringen vil bli fulgt opp som en del av det helhetlige arbeidet med å gjennomgå regelverket for finansiering og styring.»
Betydelige negative konsekvenser
Jørn-Tommy Schjelderup i PBL er glad for at Kunnskapsdepartementet åpenbart har innsett at forslagene har noen svært problematiske konsekvenser.
Forslagene la opp til at kommunene skulle kunne prioritere barn i kommunale barnehager foran barn i private barnehager. I praksis ville satsinger, for eksempel i levekårsutsatte områder, kun gjelde barn i kommunale barnehager. Det mener PBL er feil. Slike satsinger må nå frem til barna enten de går i kommunale eller private barnehager, og satsinger må baseres på nøytrale, etterprøvbare og saklige kriterier som sikrer at disse kommer alle barn i målgruppen til gode.
I årene 2016-2020 fikk private barnehager driftstilskudd på mellom 91 og 94 kroner for hver 100 kroner kommunene hadde i driftskostnader til kommunale barnehager.
Senere er pensjonspåslaget til private barnehager vedtatt kuttet med 600 millioner kroner, uten at treffsikkerheten til finansieringssystemet som helhet er analysert.
Beregninger PBL har gjort viser at en bestemmelse om å kunne holde utenfor kommunale barnehager med kostnader som er minimum 20 prosent høyere enn gjennomsnittet, vil få betydelig negativ innvirkning på tilskuddssatsene for barn i private barnehager i mange kommuner.
Kombinert med en mer generell adgang til å holde kommunale barnehager utenfor beregningsgrunnlaget dersom kommunen mener de har kostander som private barnehager ikke har, mener PBL at dette er et svært kontroversielt forslag med store negative konsekvenser for tilbudet i mange av landets private barnehager.
Håper på helhetlig gjennomgang
Den økonomiske situasjonen for private barnehager har de siste årene vært svært krevende. Fire av ti barnehager gikk i 2021 med underskudd, og i 2022 hadde barnehagene i snitt en realnedgang i tilskudd
– Det vil i dagens situasjon være helt uansvarlig å gjøre flere endringer som vil uthule likebehandlingen ytterligere og ensidig redusere tilskuddene til private barnehager. Forslagene ville redusert kvaliteten og mangfoldet i sektoren, og derfor er det bra at de svært kontroversielle forslagene ikke er innført, sier Jørn-Tommy Schjelderup i PBL.
Mange av PBLs medlemsbarnehager engasjerte seg i høringen.
At den foreslåtte forskriftsendringen er satt på vent, tolker Schjelderup som at sektorens bekymring er tatt på alvor. Det håper han vil skje også i det videre arbeidet.
– Regjeringen har varslet at den vil legge frem et nytt finansieringssystem for private barnehager i løpet av 2023. Vi håper at det ikke kommer flere løsrevne forslag om endringer før den tid, slik at man forhåpentligvis får sett alle sider ved finansieringen av private barnehager i sammenheng. Så vil vi i PBL gjerne dele av den unike bransjekunnskapen vi sitter med, for å bidra til at det nye finansieringssystemet blir bærekraftig for alle typer private barnehager, sier Jørn-Tommy Schjelderup.