En komitehøring skal gå raskt unna. Derfor er det ofte en rekke spørsmål som høringsinstansene ikke rekker å svare grundig nok på.
Det kommer også frem en del påstander som kunne vært kommentert, men som verken politikerne eller andre deltakere har tid til å problematisere.
I denne artikkelen vil PBL svare på spørsmålene som vi ikke rakk å komme grundig nok inn på i selve høringen. Vi vil også ta for oss noen ytringer fra høringen som er egnet til å gi deltakerne et feilaktig inntrykk av forholdene i sektoren:
Her er spørsmålene – og PBLs svar:
- Kostnader ved selvstendig rettssubjekt. Hva er den økonomiske tilstanden i sektoren?
- Krav til selvstendig rettssubjekt vil trekke store summer ut av sektoren. Det er svært bekymringsfullt.
- Økonomisk tilstand i sektoren: 1 av 3 går hvert år med underskudd. Mer enn halvparten av barnehagene til PBL rapporterer at de budsjetterer med underskudd eller nullresultat i 2022. Gjennomsnittlig årsresultat var i 2020 på 1,8 prosent.
- Tilstanden i sektoren er blitt verre etter pensjonskutt, og mange barnehager får ikke dekket pensjonskostnadene sine. Ferske tall viser at 60 prosent av PBLs medlemmer ikke får dekket pensjonskostnadene i 2022 etter kuttet i tilskudd.
- Hvordan sikre nødvendig åpenhet og transparens. Selvstendig rettssubjekt kontra regnskapsmessig skille?
- Det er viktig at det er trygghet for at pengene kommer barna til gode.
- Åpenhet og kontroll er derfor viktig. Kunnskapsdepartementet skrev i 2021: «Departementet mener krav om regnskapsmessig skille er en egnet og god regulering som ivaretar formålene bak forslag og krav om egne rettssubjekter, samtidig som det er mindre inngripende og kostnadskrevende for de private barnehagene.»
- Se vedlegg 10 fakta. Det viser at private barnehager leverer minst like godt tilbud til lavere pris for samfunnet
- Er lån utfordrende kun for kjeder, eller er det mange i Ragnhilds situasjon (nestleder Ragnhild Finden som deltok på høring for PBL)?
- Veldig mange barnehager ble bygd etter barnehageforliket i 2003 og trenger nå investeringer og oppgraderinger.
- Mange har svak økonomi og egenkapital. Bankene vil kunne vurdere risiko som høy.
- Seks av ti private barnehager er enkeltstående.
- Forslaget er også utfordrende for barnehager som er med i en kjede, og vil kunne føre til at flere midler går til renter og finanskostnader i stedet for til gode tilbud for barna.
- Hva med utilsiktede kapitaluttak, som for eksempel styrehonorarer?
- Dette er et viktig poeng. I PBLs medlemsmasse vil flere hundre nye styrer måtte opprettes. Å sitte i styret i en barnehage innebærer et stort personlig ubegrenset straff- og erstatningsansvar. Det vil utvilsomt utløse mer arbeid – og dermed mer i styrehonorar til dem som påtar seg dette ansvaret.
- I tillegg kommer alle andre faktiske og formelle endringer i organiseringen av barnehager ved selvstendig rettssubjekt som man unngår med regnskapsmessig skille.
- Forslag om forbud mot lån vil også kunne utløse mer uttak av utbytte for at eier på privat hånd kan bygge opp en kapitalbase som ved fremtidige behov kan skytes inn som egenkapital i barnehagene. I slike tilfeller vil også penger som ellers ville gått til gode tilbud til barna i barnehagene, i stedet gå til skatt.
- Dersom justeringer ikke gjøres – hva blir konsekvenser? Hva bør Stortinget gjøre?
- Barnehageloven regulerer allerede i dag hvordan private barnehager kan bruke tilskuddene sine, med klare grenser for hvilke transaksjoner som er tillatt og ikke.
- Etter PBLs syn er det viktigste å få på plass endringer i finansieringen som setter alle barnehager i stand til å levere på nasjonale kvalitetskrav
- For å skape ro rundt transparens kan regnskapsmessig skille innføres allerede 1.1.2023. Så kan denne ordningen evalueres på et senere tidspunkt.
- Stortinget bør:
- Jobbe frem nasjonale regler som sikrer alle barnehager forutsigbar og bærekraftig finansiering for nasjonale krav.
- Erstatte forslag om selvstendig rettssubjekt med forslag om regnskapsmessig skille.
- Legge vekk forslag om forbud mot lån fra andre enn finansforetak.
- Se også 7.
- Hvordan ser sektoren på at barnehagereguleringene kan bli endret avhengig av fargen på regjeringen?
- Styrken ved barnehagepolitikken har vært barnehageforliket som har ligget til grunn siden 2003. Full barnehagedekning, makspris, likebehandling og foreldrenes valgfrihet er pilarer som ikke må rokkes ved. Da forsvinner all forutsigbarhet, og det er en utvikling PBL vil advare sterkt mot.
- Et bredt forlik, som kan kombinere politikernes ønske om regulering med barnehagenes behov for bærekraftig finansiering bør være mulig og vil kunne skape ro i sektoren.
- En stadig uro rundt fremtidige ordninger bidrar til at eiere av enkeltstående barnehager og små konserner, heller selger virksomheten enn å overdra den til neste generasjon. Uroen svekker også forutsetningene for å drive med langsiktig kvalitetsutvikling og kompetanseheving.
- Det viktigste er at politikken som føres og vedtakene som fattes, legger til rette for økt kvalitet i tilbudet til barna.
- Hva bør tas når? Haster det så mye at helhetlig gjennomgang må tas nå eller skal vi vente på NOU-arbeidet som er satt i gang og som vil bli klart om noen år?
- Det bør ventes med innføring til reguleringene og finansieringen kan sees i sammenheng, evt. med unntak av regnskapsmessig skille som er mindre inngripende.
- PBL mener det er uforsvarlig å påføre sektoren flere reguleringer uten først å endre finansieringsmodellen på en måte som sikrer bærekraft og forutsigbarhet
- PBL får stadig flere og sterkere bekymringsmeldinger fra medlemmene, også om nedleggingstruede barnehager. Det er en alvorlig økonomisk situasjon i mange private barnehager.
- PBL mener effekten av tiltakene som allerede er innført må evalueres, som bemanningsnorm og kutt i pensjonspåslag, før nye inngripende og kostbare tiltak innføres.
- Tallgrunnlaget må oppdateres før inngripende endringer gjøres. Tallene som både Velferdstjenesteutvalget og Storberget-utvalget baserer seg på er fra 2018, før innføringen av bemanningsnormen. Bildet er dramatisk endret i dag.
- PBL oppfordrer Stortinget til å dra i nødbremsen og se alt i sammenheng, samt sikre at gjøres grundige konsekvensanalyser før nye tiltak innføres.
Hva er riktig? Om noen av påstandene som kom frem under høringen
Det ble hevdet i høringen at nedgang i barnetall fører til at kommunene må redusere aktiviteten i sine barnehager og at private barnehager kan drive videre som før. Det er ikke riktig.
- Både private og kommunale barnehager er prisgitt at deres barnehageplasser er ønsket av foreldrene. Private barnehager får ikke tilskudd for flere plasser enn de klarer å fylle.
- Skal kommunene kunne styre hvilke barn som skal til hvilke barnehager, slik LO tok til orde for i høringen, vil resultatet være at kommunene legge ned barnehageplasser som foreldre ønsker, for å holde liv i barnehageplasser som ikke har søkere.
- Siden 2017 har det vært like stor nedgang i antall barn i private som i kommunale barnehager.
