Pensjonskuttet vil i første rekke ramme barnehagenes pengebruk på vikarbruk, leker og utstyr, kompetanseheving og vedlikehold.
Det viser de foreløpige resultatene av en undersøkelse som PBL har foretatt blant enkeltstående barnehager med medlemskap i PBL.
Nærmere 400 styrere/daglig ledere og eiere har svart på undersøkelsen.
Undersøkelsen viser at 49 prosent av barnehagene styrer mot overskudd i 2021, mens 47 prosent har en prognose som peker mot null eller underskudd.
Av disse barnehagene gikk syv av ti i pluss i 2020.
Ivaretar ikke helheten
Både den avgåtte Solberg-regjeringen og den ferske Støre-regjeringen foreslår tilskuddskutt som svekker rammebetingelsene i private barnehager med mange hundre millioner kroner.
Rent konkret foreslår den nye regjeringen å redusere pensjonspåslaget til private barnehager fra 13 prosent til 10 prosent av lønnsgrunnlaget i kommunale barnehager.
For barnehager i konsern er kuttet foreslått innført fra årsskiftet. Enkeltstående barnehager vil få en gradvis nedtrapping via 12 og 11 til 10 prosent pensjonspåslag i 2024.
Kuttene i pensjonstilskudd er politisk begrunnet med at de private barnehagene i dag får mer til pensjon enn de bruker på pensjon. Men PBL mener forslaget bygger på et svakt grunnlag ettersom det ikke er foretatt noen grundig utredning av treffsikkerheten til finaniseringssystemet som helhet.
I den grad barnehager er overfinansiert på pensjon, må dette settes i sammenheng med eventuell underfinansiering på andre områder.
Går ut over kvaliteten
I en medlemsundersøkelse foretatt de siste dagene har PBL spurt enkeltstående barnehager om hvilke konsekvenser de foreslåtte kuttene vil få for deres barnehage.
Spørsmålet «På en skala fra 1 til 6, hvor 1 er i svært liten grad og 6 er i svært stor grad. I hvilken grad vil dette påvirke barnehagens evne til å tilby tjenester av høy kvalitet?», viser at det foreslåtte kuttet i pensjonspåslaget vil slå hardt ut.
Halvparten av respondentene gir høyeste svaralternativ «i svært stor grad» på dette spørsmålet.
Bare én av ti barnehager svarer ett av de tre alternativene om at kuttet i liten grad vil påvirke barnehagenes evne til å levere tjenester av høy kvalitet.
De som opplyser at kuttet vil påvirke barnehagenes evne til å levere tjenester av høy kvalitet, er presentert for en rekke mulige områder for kutt.
Slik har medlemsbarnehagene svart:
- Kutt i vikarbruk 65,7 %
- Kutt i leker og utstyr 64,3 %
- Kutt i kompetanseheving 55,7 %
- Gå med underskudd, men bruke oppsparte midler 54,3 %
- Kutt i vedlikehold 50,0 %
- Vurdere kostander ved nyansettelser knyttet til ansiennitet, kompetanse og lignende. 40,0 %
- Kutt i turer og aktiviteter for barna 27,1 %
- Vurdere salg av barnehagen 15,7 %
- Vurdere nedleggelse av barnehagen 11,4 %
Nedleggelse eller salg til konsern
Nesten halvparten av de som har svart, mener det er svært usannsynlig, ganske usannsynlig eller litt usannsynlig at barnehagen deres vil bestå som enkeltstående barnehage om fem år dersom det foreslåtte kuttet i pensjonspåslag blir gjennomført.
34 prosent svarer at det er sannsynlig at barnehagen vil bestå som enkeltstående. En ganske stor andel, 18,1 prosent, svarer «vet ikke».
Blant dem som i varierende grad mener det er usannsynlig at barnehagen vil bestå som enkeltstående, svarer flest at det mest sannsynlige alternativet er å selge barnehagen til et privat konsern eller legge den ned.
LES OGSÅ: Slik vil den nye regjeringens pensjonskutt ramme din barnehage