Enigheten mellom regjeringspartiene og SV ga ingen endringer i rammevilkårene for private barnehager.
Det betyr at regjeringen ikke foretar noen reversering av pensjonskuttet – og heller ikke setter av midler til dekning av pensjonskostnader ut over det barnehagene får gjennom driftstilskuddet.
– Vi har helt fra starten advart mot den politikken regjeringen har ført på dette området. Ikke noe av dette har regjeringen hørt på, og resultatet er at sektoren styrer mot en akutt krise, sier Jørn-Tommy Schjelderup.
45 prosent i minus
Han viser til regnskapstallene for private barnehager for 2022 som nylig ble offentliggjort av Statistisk sentralbyrå.
- Tallene viser at 45 prosent av de ordinære private barnehagene hadde negativt årsresultat i 2022.
- De ordinære barnehagene hadde i gjennomsnitt et årsresultat på 0,1 prosent av omsetningen, mens sektoren som helhet hadde et årsresultat på cirka 1,1 prosent.
– De økonomiske resultatene har stupt de siste årene. Og det er ingen grunn til å tro at tallene for 2023 vil bli noe bedre enn 2022. I motsetning til kommunene har private barnehager ikke fått noen kompensasjon i år for at lønns- og prisveksten er blitt atskillig høyere enn det som ble forutsatt da tilskuddene ble fastsatt i fjor høst, sier Jørn-Tommy Schjelderup.
Kutter ytterligere 100 millioner
Neste år settes pensjonspåslaget ned fra 11 til 10 prosent for alle enkeltstående barnehager. Ytterligere 100 millioner kroner trekkes ensidig ut av den private delen av barnehagesektoren.
Schjelderup i PBL mener kuttene i pensjonstilskuddet, som rammer alle private barnehager, er en uansvarlig gambling med mange gode barnehageplasser.
– Som et hastetiltak burde pensjonskuttet, som høsten 2021 ble gjennomført uten å være konsekvensutredet, blitt reversert. Og etterpå kunne man sett helhetlig på hvordan man kunne sette alle barnehager i alle kommuner i stand til å oppfylle sitt samfunnsmandat på en god måte – og uten å fjerne mekanismene for forutsigbarhet og likebehandling, sier Jørn-Tommy Schjelderup.