– Dette er alvorlig, men som forventet. Selv om SV i media har gitt uttrykk for at de ønsker en annen innretning på finansieringen av private barnehager, har det ikke kommet signaler om at man ønsket å foreta en helhetlig gjennomgang av finansieringssystemet før kutt ble iverksatt. Det beklager vi sterkt, men det er noe vi må ta til etterretning og jobbe videre utfra, sier administrerende direktør Anne Lindboe i PBL.
Slik kuttes tilskuddene
Det som nå blir gjennomført, er følgende:
- Pensjonstilskuddet til private barnehager justeres ned fra 13 til 10 prosent av lønnsgrunnlaget i kommunale barnehager med virkning fra 1. januar 2022.
- For enkeltstående barnehager fases kuttet inn over tre år. Dette innebærer 12 prosent pensjonspåslag i 2022, 11 prosent i 2023 og 10 prosent i 2024.
- Private barnehager som har inngått pensjonsavtale før 1. januar 2019, kan også få dekket høyere pensjonsutgifter, oppad begrenset til kommunens egne pensjonsutgifter.
Foreløpige tall utarbeidet av PBL indikerer at kuttet vil innebære en reduksjon på om lag 400 millioner kroner i tilskudd til private barnehager i 2022, og 600 millioner kroner mindre i 2024, sammenlignet med dagens nivå.
LES OGSÅ: Slik vil regjeringens pensjonskutt ramme din barnehage
Vesentlige svakheter
I en fersk undersøkelse blant enkeltstående barnehager med medlemskap i PBL, svarte nesten halvparten av de i 2021 styrer mot et nullresultat eller underskudd.
Ferske regnskapstall viser at kuttet som gjennomføres er større enn det samlede årsresultatet i private barnehager i 2020.
PBL har i forbindelse med denne saken pekt på flere betydelige svakheter ved grunnlaget for tilskuddskuttet:
- Det er ikke foretatt noen grundig gjennomgang av treffsikkerheten i de andre elementene av finansieringssystemet.
- Søknadsordningen, som skal sikre private barnehager med ekstra høye pensjonskostnader, fungerer ikke etter hensikten og er i mange tilfeller ganske verdiløs.
Dessuten mener PBL overgangsordningen, når kuttvedtaket først foreligger, burde vært gjeldende for alle private barnehager.
– For PBL er det et bærende prinsipp at alle barn og barnehager skal behandles likeverdig, uavhengig av barnehagens eierskap, organisasjonsform og pedagogisk profil. Nå innføres en systematisk forskjellsbehandling av barn og barnehager, avhengig av om de er en del av en organisasjon som eier én, eller flere enn én barnehage. Det er svært kritikkverdig, sier Anne Lindboe.
Prioritert oppgave fremover
Anne Lindboe har full forståelse for at mange barnehager ser mørkt på muligheten for å kutte betydelig i budsjettene og samtidig opprettholde kvaliteten på tjenestene.
I den tidligere nevnte medlemsundersøkelsen rapporterte ni av ti at kuttet vil svekke barnehagenes forutsetninger for å levere tjenester av høy kvalitet.
– PBL kommer til å jobbe videre med denne saken, både i forbindelse med behandlingen av revidert nasjonalbudsjett til våren og i det langsiktige arbeidet med ny finansieringsordning av barnehagesektoren. Å bidra til økonomisk likeverdig behandling av barn og barnehager har alltid hatt høyeste prioritet i PBL, og slik kommer det fortsatt til å være, sier Anne Lindboe.