– Overraskende og bekymringsfullt, mener administrerende direktør Arild M. Olsen i PBL.
Torsdag klokken 10.00 la regjeringen frem sitt forslag til statsbudsjett for 2018.
Mange har hatt forventninger til at regjeringen ville legge inn midler til finansiering av bemanningsnorm i barnehagene. Som kjent har regjeringen selv foreslått å innføre minimumskrav til bemanning fra 1. august 2018.
Det foreslåtte kravet er at det skal være minst én ansatt per tre barn når barna er under tre år og minst én ansatt per seks barn når barna er over tre år.
Kommunenes interesseorganisasjon KS har beregnet at lovkravet vil koste kommunene om lag 1 milliard kroner.
PBL: – Virker som ikke tar utfordringene på alvor
– Regjeringen er i ferd med å sende et kjempeproblem videre til kommunene og det vil også ramme private barnehager i mange kommuner. Det er både overraskende og bekymringsfullt at regjeringen ikke i det hele tatt problematiserer innføringen av bemanningsnorm i statsbudsjettet. Dette er en stor reform som kommer til å få omfattende konsekvenser for sektoren. Dessverre virker det som regjeringen ikke tar utfordringene med de foreslåtte endringene på alvor, sier Olsen.
Sammen med andre aktører fikk PBL presentert viktige momenter i budsjettet på et møte i departementet torsdag morgen. PBL-lederen mener Stortinget nå må pålegge regjeringen å gjøre nærmere vurderinger av hvordan bemanningskravet skal finansieres ute i kommunene.
– Regjeringen sier at bemanningsnormen er finansiert på overordnet nivå. Men det var innenfor et helt annet regelverk for finansiering enn det vi har i dag. Når handlingsrommet med tanke på bemanning nå også blir borte, er heller ikke reformen finansiert slik regjeringen hevder, fastslår Olsen.
Øker foreldrebetalingen
Regjeringen foreslår en økning i maksimalprisen for en barnehageplass med totalt 180 kroner per måned. Det betyr at foreldrebetalingen vil være 2.910 kroner fra 1. januar 2018.
Økningen i foreldrebetalingen utgjør samlet om lag 300 millioner kroner i 2018.
Regjeringen viderefører samtidig det nasjonale kravet til redusert foreldrebetaling og ordningen med gratis kjernetid for tre-, fire- og femåringer i familier med lav inntekt.
– Når regjeringen velger å øke foreldrebetalingen ut over det som er forventet prisvekst, er vi kritisk til at ikke disse midlene brukes til å styrke ordningene for familier med lav betalingsevne. Det er det som er det viktige nå, at lavinntektsfamilier sikres så gode ordninger for redusert betaling at det ikke holder barn som bør gå i barnehage borte fra barnehagene, sier Arild M. Olsen.
Viderefører kompetansemidlene
Regjeringen foreslår videre å bruke om lag 400 millioner kroner til kvalitet og kompetanse i barnehagene i 2018.
Dette er en videreføring av kompetansemidlene om lag på samme nivå som tidligere. Bevilgningen skal blant annet benyttes til å følge opp tiltakene i Kompetanse for fremtidens barnehage. Revidert strategi for kompetanse og rekruttering 2018-2022 som ble lagt frem i september 2017.
– For PBL er det viktigste at midlene brukes på tiltak som gir dokumentert høyere kvalitet i barnehagene. På nåværende tidspunkt er vi i tvil om man har funnet de riktige løsningene eller om store penger også brukes på store programmer som har begrenset eller ingen effekt. Derfor mener vi det viktigste nå er hvordan disse midlene brukes, ikke nødvendigvis at bevilgningene må økes, sier Olsen – og legger til:
– Tilgangen til midlene styres i for stor grad av kommunene. Det er problematisk at den mest innovative delen av sektoren, de private barnehagene, har vanskeligst for å få tilgang til midler for å drive utviklingstiltak.
Midler til tidlig innsats
I statsbudsjettet foreslår regjeringen å øke satsingen på tidlig innsats i barnehage og skole med til sammen 100 millioner kroner i 2018.
For barnehagene innebærer dette penger til en ny tilskuddsordning for å rekruttere flere minoritetsspråklige barn i barnehage, gratis kjernetid for alle 2- og 3-åringer i asylmottak, og videreutdanning for barnehagelærere innen språkutvikling og språklæring.
I tillegg er 200 millioner kroner av veksten i kommunesektorens frie inntekter begrunnet med behov for tidlig innsats i barnehage og skole.
– Dette er en helt nødvendig satsing. Men her er det viktig at kommunene må dokumentere at de bruker de 200 millionene til å finansiere nye tiltak og ikke tiltak som allerede er igangsatt.
Les hele oversikten over budsjettforslag fra Kunnskapsdepartementet