I regjeringens forslag til endringer i statsbudsjettet for 2022 er Solberg-regjeringens foreslåtte pensjonskutt til private barnehager ytterligere forsterket.
Mens Solberg-regjeringen foreslo en reduksjon fra 13 til 11 prosent i pensjonspåslag, med en overgangsordning for enkeltstående barnehager frem til 2024, vil Ap og Sp gjennomføre et kutt til 10 prosent for barnehager i konsern og 12 prosent for enkeltstående barnehager allerede fra nyttår.
Blir regjeringens forslag gjennomført, vil 10 prosent pensjonspåslag gjelde for alle barnehager fra 2024.
Én av tre i underskudd
I 2019 gikk én av tre private barnehager med underskudd. I snitt hadde barnehagene et årsresultat på 2,2 prosent.
PBL har i løpet av de siste to-tre ukene fått inn vedtak om kommunale tilskuddssatser fra en rekke kommuner. Dessverre tegner disse et dystert bilde av den økonomiske utviklingen for private barnehager.
For selv uten en reduksjon i pensjonspåslaget vil mange barnehager oppleve å måtte stramme inn på driften i 2022.
Større lønns- og prisvekst
Foreløpige tall, basert på satsvedtak fra om lag 100 kommuner, viser at tilskuddssatsene i gjennomsnitt ikke øker like mye som forventet lønns- og prisvekst.
Dette til tross for at 2022 er året da private barnehager i alle kommuner er forespeilet at bemanningsnormen fra 2019 endelig skal være fullfinansiert.
Før pensjonskutt øker innrapportert småbarnssats i gjennomsnitt med 1,5 prosent i 2022 sammenlignet med 2021. Den anslåtte lønns- og prisveksten er på 2,5 prosent.
Det gir en realnedgang i tilskuddene på om lag 1 prosent.
Dramatisk med kutt
Dersom marginene ytterligere svekkes av et kutt i pensjonspåslagene, kan konsekvensene bli dramatiske for mange barnehager.
PBLs beregninger indikerer at barnehager som får 10 prosent i pensjonspåslag i 2022 kan vente seg en nominell reduksjon på 1,8 prosent i tilskudd sammenlignet med 2021.
Det er foreløpig ikke gjort tilsvarende beregninger for hva tilskuddssatsene blir for barnehager som får redusert pensjonspåslaget fra 13 til 12 prosent.
Lavere inntekter – høyere kostnader
PBLs beregninger viser at for hvert barn (under tre år) vil satsene (ved 10 prosent pensjonspåslag) i gjennomsnitt reduseres med om lag 4.200 kroner. For en barnehage med 50 barn gir dette anslagsvis 150.000 kroner i reduserte inntekter.
Med en forventet lønns- og prisvekst på 2,5 prosent, vil realnedgangen i barnehagenes inntekter bli på om lag 4 prosent.
Ettersom private barnehager i snitt bruker 80 prosent av sine inntekter på personalkostnader, og at det meste utenom er faste kostnader, er det åpenbart at mye av budsjettkuttene nå må tas på bemanning, for eksempel ved å redusere bruken av vikarer.
Mens mange partier på Stortinget tar til orde for å styrke bemanningsnormen, kan de nå være i ferd med å fatte et vedtak som uthuler den eksisterende normen.
– Politikere fra alle partier sa under pandemien veldig mye fint om tidlig innsats og betydningen av å ha høy tetthet av ansatte og pedagoger i barnegruppene. Hvis de nå vedtar et kutt som dette, er det å holde folket for narr, sier administrerende direktør Anne Lindboe i PBL.
Ikke helhetlig
PBL har i høringer på Stortinget om Solberg-regjeringens forslag til statsbudsjett vært tydelig på at forslaget om pensjonskutt ikke bygger på en helhetlig forståelse av finansieringen av private barnehager.
Det er riktig at mange private barnehager får mer i pensjonspåslag enn de har kostnader til pensjon. Samtidig opplever svært mange private barnehager at kapitaltilskuddet ikke dekker de reelle kapital- eller leiekostnadene som barnehagene har.
Derfor er det etter PBLs klare oppfatning totalt uansvarlig å skulle kutte i pensjonspåslaget uten først å analysere treffsikkerheten i finansieringssystemet som helhet.
– Nå er det tid for å dra i nødbremsen. For barnehager som allerede balanserer på kanten av stupet, hjelper det lite om de kan søke om kompensasjon for ekstra høye pensjonskostnader om to år. Før pengene er på konto, er noen av barnehagene allerede nedlagt eller solgt, sier Anne Lindboe.