Det kommer frem av regjeringens forslag til tilleggsbudsjett til statsbudsjettet for 2022 som regjeringen offentliggjorde mandag formiddag.
– Dette er et svært alvorlig angrep på kvaliteten for barna og vilkårene for de ansatte, sier administrerende direktør i PBL, Anne Lindboe.
376 millioner kroner mindre i 2022
PBL har i løpet av de siste ukene fått henvendelser fra mange medlemsbarnehager som sliter med å få budsjettetene for 2022 til å gå opp. Mange opplever av tilskuddssatsene for 2022 ikke øker i takt med forventet lønns- og prisvekst. På toppen av dette kommer kuttene i pensjonstilskudd – som nå altså ser ut til å bli enda større enn den Solberg-regjeringen la opp til.
Forslaget fra regjeringen innebærer samlet 376 millioner kroner mindre til private barnehager i 2022 og over 500 millioner kroner mindre i 2024.
– Det som allerede var en svært alvorlig og krevende situasjon for mange private barnehager, etter budsjettforslaget fra Solberg-regjeringen, er i dag blitt ytterligere forverret. Kuttene vil få store negative konsekvenser for tilbudet til barna i mange barnehager, og setter også den gode pensjonsavtalen som vi har forhandlet frem sammen med fagforeningene på spill. Dette er rett og slett en svart dag for alle som er opptatt av tidlig innsats og gode barnehager for alle barn, sier Lindboe.
Slik var kuttet fra Solberg-regjeringen
I Solberg-regjeringens forslag til statsbudsjett, som ble lagt frem i oktober, lå det inne et kutt i pensjonspåslaget til private barnehager fra 13 prosent til 11 prosent av lønnsgrunnlaget i kommunale barnehager.
Enkeltstående barnehager skulle etter den forrige regjeringens forslag fortsatt få 13 prosent i 2022, før pensjonspåslaget gradvis skulle trappes ned til 11 prosent i 2024.
Kuttet, som ble tallfestet til 207 millioner kroner i 2022 og 350 millioner kroner i 2024, var begrunnet med at private barnehager får mer i tilskudd til pensjon enn de bruker på pensjon. Men forslaget bygger ikke på noen analyse av treffsikkerheten i finansieringssystemet som helhet.
Støre-regjeringen kutter enda mer
Den nye regjeringen foreslår nå å kutte pensjonstilskuddet ytterligere:
- Regjeringen foreslår å nedjustere pensjonstilskuddet til private barnehager til 10 prosent av lønnsutgiftene i kommunale barnehager med virkning fra 1. januar 2022.
- For enkeltstående barnehager fases kuttet inn over tre år. Dette innebærer 12 prosent pensjonspåslag i 2022, 11 prosent i 2023 og 10 prosent i 2024.
- Private barnehager som har inngått pensjonsavtale før 1. januar 2019, kan også få dekket høyere pensjonsutgifter, oppad begrenset til kommunens egne pensjonsutgifter.
- Forslaget innebærer en reduksjon i tilskudd på 168,9 mill. kroner. Dette kommer på toppen av Solberg-regjeringens forslag til pensjonskutt på 207 millioner kroner.
Frykter for ordningene til de ansatte
Regjeringen hevder at kuttet ikke påvirker pensjonen til de ansatte i private barnehager, «men innebærer at pensjonstilskuddet samsvarer bedre med de faktiske pensjonsutgiftene private barnehager har.»
– Dette har ikke regjeringen noe grunnlag for å hevde. Dersom den totale finansieringen av barnehagene ikke er bærekraftig, vil de gode lønns- og pensjonsordningene som kjennetegner sektoren settes i fare. Allerede driver fire av ti barnehager med så svake marginer at Velferdstjenesteutvalget mener at den økonomiske bærekraften er i fare. En av tre går allerede i minus. Jeg frykter at den nye regjeringen nå slår den siste spikeren i kista til mange av dem som allerede sliter, sier Anne Lindboe – og legger til:
– Det er ingen tvil om at kutt i pensjonstilskuddet, i den størrelsesorden det her er snakk om, kan føre til at fremforhandlede tariffavtaler med fagforeningene må reforhandles. Forslaget vil dermed kunne svekke lønns- og pensjonsvilkårene til de ansatte i private barnehager. Det beklager vi på det sterkeste, sier Lindboe.
Kritisk til forskjellsbehandling basert på eierskap
Når kuttet i tilskudd først er foreslått, er PBL svært kritisk til at den foreslåtte overgangsordningen ikke skal gjelde for alle barn og alle barnehager.
Om lag 60.000 barn vil være omfattet av overgangsregler som innebærer kutt ned til 12 prosent fra 1. januar 2022, mens om lag 70.000 barn vil være omfattet av kuttene ned til 10 prosent fra nyttår.
– For PBL er det et bærende prinsipp at alle barn og barnehager skal behandles likeverdig, uavhengig av eierskap, organisasjonsform og pedagogisk profil. Dette øker den diskriminerende forskjellsbehandlingen av private og kommunale barnehager, ytterligere i disfavør av de private barnehagene. Men det innføres nå også en systematisk forskjellsbehandling av barn og barnehager, avhengig av om de er en del av en organisasjon som eier én, eller flere enn én barnehager. Det er svært kritikkverdig. Det er utvilsomt nødvendig med en overgangsordning for alle typer private barnehager dersom Stortinget først velger å kutte i tilskuddene til private barnehager, mener Lindboe.
Gir mest velferd for pengene
Hun legger til at det fra før er godt dokumentert at det er de private barnehagene som får mest ut av de offentlige midlene, og at samfunnet hvert år sparer milliardbeløp på at private barnehager driver om lag halvparten av barnehagene.
– Hvis Stortinget virkelig var interessert i å få best mulig barnehagetjenester for hver krone som bevilges, var det de kommunale barnehagene som burde vært under lupen og ikke bare den delen av sektoren som definitivt driver mest effektivt og som skaper mest velferd for pengene, sier Lindboe.
Sikkerhetsventil uten stor verdi
Hun registrerer at barnehager med høyere pensjonsutgifter enn sjablongen kan få dette dekket etter søknad. Men det er to klare problemer med å erstatte 13 prosent sjablong med en slik ordning.
– Det største problemet er fortsatt at regjeringen ser på pensjonspåslaget isolert og ikke i sammenheng med den underfinansieringen som svært mange private barnehager opplever på andre områder, for eksempel på kapitaltilskudd. Det andre er at når man setter kommunenes utgifter som «tak», og kommunene bruker av premiefondet til å dekke egne kostnader, settes taket i en del tilfeller så lavt at det som er ment som en sikkerhetsventil i realiteten ikke har noen verdi, sier Anne Lindboe.
– Derfor er dette en illusorisk ordning som på ingen måte vil løse problemet for alle barnehager med høye pensjonskostnader, slår hun fast.
PBL vil bidra
PBL er bekymret på vegne av alle barnehager som med dette budsjettforslaget får sine muligheter til bærekraftig drift svekket.
For PBL er det en prioritert oppgave å få gjennomslag for et nytt finansieringssystem som gir alle barnehager tilstrekkelig finansiering til å oppfylle alle lovpålagte krav.
Men dette er et arbeid som krever mer tid enn det de mest utsatte barnehagene har akkurat nå.
– Vi vil derfor bruke tiden frem til statsbudsjettet blir vedtatt til å forsøke å synliggjøre konsekvensene et slikt kutt vil ha for barn, ansatte og barnehager. I tillegg vil vi bistå alle medlemsbarnehager som etterhvert må starte prosesser med å søke om økte tilskudd basert på regnskapsførte pensjonskostnader, sier Anne Lindboe.