Regjeringen foreslår i statsbudsjettet at pensjonspåslaget reduseres fra 13 til 11 prosent fra og med 2022.
Barnehager som ikke inngår i et konsern vil beholde påslaget på 13 prosent i 2022, men få en gradvis nedtrapping til 11 prosent i 2024.
Kuttet innebærer en reduksjon i tilskuddene til private barnehager på 207 millioner kroner i 2022. Trolig vil kuttet innebære en reduksjon i finansieringen av private barnehager på om lag 350 millioner kroner i 2024.
I tillegg ligger det tall i statsbudsjettet som indikerer at kapitaltilskuddene til private barnehager reduseres med 265 millioner kroner i 2022. PBL jobber med å få oversikt over hvilke konsekvenser dette vil få for private barnehager.
Gitt at disse tallene er riktige, vil kuttene samlet gi en redusert finansiering til private barnehager på 472 millioner kroner i 2022. Til sammenligning hadde sektoren et netto overskudd på 650 millioner kroner i 2019.
Trist siste hilsen
Administrerende direktør Anne Lindboe mener dette er en trist og skuffende siste hilsen til barnehagesektoren fra avtroppende kunnskapsminister Guri Melby (V) og finansminister Jan Tore Sanner (H).
– De snakker fint om ønsket om høy kvalitet og stort mangfold, men kommer med forslag som setter mye av dette under enda større press. Det er ikke direkte overraskende at dette på nytt kommer fra den avtroppende regjeringen, men likevel svært skuffende og et angrep på det gode tilbudet som er bygget opp i private barnehager, sier Lindboe.
Manglende forståelse av helheten
Regjeringen begrunner forslaget om pensjonskutt med at tilskuddene nå skal bli mer tilpasset de faktiske kostnadene barnehagene har til pensjon.
PBL mener dette vitner om en manglende forståelse av enkeltelementenes plass i helheten av finansieringsordningen.
– Den påståtte overfinansieringen på pensjon må sees i sammenheng med underfinansieringen i andre deler av finansieringssystemet. Vi vet at veldig mange private barnehager får langt lavere kapitaltilskudd enn de har kapitalkostnader. Dessuten har private barnehager over flere år opplevd et etterslep i finansieringen som følge av at de får tilskudd basert på to år gamle kommunale regnskap. Denne helheten nekter regjeringen å se på. I stedet velger den å kutte i enkeltelementene. Konsekvensen vil bli dramatisk for mange gode barnehager der ute, sier Anne Lindboe.
Truer ordningene til de ansatte
I en pressemelding hevder kunnskapsminister Guri Melby at kuttene ikke vil påvirke pensjonene til de ansatte ettersom barnehagene vil få dekket sine faktiske pensjonskostnader.
– Det statsråden overhodet ikke tar inn over seg, er at når du fjerner mange hundre millioner kroner fra en sektor der fire av ti allerede har så lave marginer at det truer virksomhetens evne til å drive videre, så vil det være krevende å opprettholde de gode ordningene som preger sektoren i dag. Vi ønsker veldig gjerne at private barnehager skal være i stand til å tilby ansatte like gode lønns- og arbeidsvilkår som kommunale barnehager. Dessverre setter disse kuttforslagene gode ordninger for titusenvis av ansatte i private barnehager i fare, sier Anne Lindboe og legger til:
– Dagens gode barnehagepensjonsordning, med svært gode ytelser for ansatte i private barnehager, er forhandlet frem på bakgrunn av dagens rammebetingelser. Endringer i rammebetingelsene, som et kutt i pensjonstilskuddet, vil true nivået på dagens pensjonsordning. Dagens ordninger baserer seg på dagens finansiering. Ved endringer i denne, må vi se nærmere på hvilke ordninger denne sektoren kan tilby for fremtiden. PBL og fagforeningene har hatt en felles forståelse av dette og senest ved forhandlingene i mellomoppgjøret denne uken, avtalte partene at vi skal fortsette jobben for fremtidige rammevilkår som sikrer ansatte gode lønns- og arbeidsvilkår.
Bygger på gamle tall
I pressemeldingen viser regjeringen blant annet til situasjonsbeskrivelsene til Storberget-utvalget og Velferdstjenesteutvalget. Disse arbeidene bygger i all hovedsak på tall fra før bemanningsnormen.
– Det er alvorlig at regjeringen ikke har tatt inn over seg den informasjonen de har fått, både om de reelle pensjonskostnadene i private barnehager og om den økonomiske situasjonen i sektoren. Regjeringen forholder seg verken til reelle tall for barnehagenes egentlige kostander til pensjon eller oppdaterte tall om den økonomiske situasjonen i sektoren, blant annet dokumentert av Telemarksforsking nå i høst, sier Anne Lindboe.
Kutter der staten bruker minst
Hun mener det er påfallende at regjeringen igjen går inn for å kutte i den delen av barnehagesektoren som gir mest velferd for pengene.
– Det er i dag et ensidig fokus på å kutte i bevilgningen til den delen av sektoren som fra før er desidert mest effektiv. Allerede i dag bruker kommunene om lag 600 millioner kroner mer på pensjonsordningen til sine ansatte, uten at det gir bedre ytelser for de ansatte. Hvis de kutter enda mer i pensjonstilskuddet til private barnehager, øker denne forskjellsbehandlingen ytterligere i private barnehagers disfavør. Dette er forskjellbehandling satt i system og en favorisering av kommunale barnehager som bare øker i styrke, sier Anne Lindboe.
PBL-direktøren har tiltro til at den påtroppende regjeringen vil sette seg grundig inn i kuttforslagene – og konsekvensene de vil ha for sektoren – før de senere i høst legger frem sitt forslag til statsbudsjett for 2022.
Statsbudsjettet for 2022 skal behandles av Stortinget og vedtas formelt i desember.