Når kuttet i pensjonstilskuddet er gjennomført med ytterligere 100 millioner kroner i 2024, har politikerne ensidig fjernet 600 millioner kroner fra den delen av barnehagesektoren som fra før fikk minst i offentlig finansiering.
Parallelt med at regjeringen i tre år på rad kutter i tilskuddene, mener Jørn-Tommy Schjelderup at statsråd Tonje Brennas retorikk har spredd usikkerhet blant mange av dem som har satset på å eie og drive barnehager.
Senest denne uken ble det kjent at gründerne bak den svært anerkjente barnehagen Småfolk AS i Etne, føler seg tvunget til å selge livsverket.
– Dette er barnehageeiere som gjennom stor innsats over mange år har bygget opp et unikt tilbud i sitt nærmiljø, men selger nå barnehagen fordi de ikke tør fortsette med de rammevilkårene som sektoren har. Dette er ett av mange eksempler på barnehageeiere som ikke klarer mer av den usikkerheten som er skapt om private barnehagers fremtid. Det er en direkte konsekvens av politikken som føres på Tonje Brennas vakt og en utvikling kunnskapsministeren må ta ansvaret for, sier Jørn-Tommy Schjelderup.
Kutt uten sikkerhetsventil
Da regjeringen for to år siden bestemte seg for å kutte i pensjonstilskuddet fra 13 til 10 prosent, var det med et tydelig premiss om at søknadsordningen skulle styrkes slik at flere barnehager som ikke fikk dekket sine reelle pensjonskostnader gjennom sjablongen, skulle være i posisjon til å få disse dekket gjennom søknad.
– Denne delen av planen har statsråden ikke løftet en finger for å følge opp. Tvert imot: Senest for noen dager siden ga Tonje Brenna skriftlig uttrykk for at det skal være opp til hver kommune å avgjøre om en barnehage er i posisjon til å søke eller ikke. Dette vitner om en arroganse overfor private barnehager som nesten mangler sidestykke, sier Jørn-Tommy Schjelderup.
PBL mener at kuttet i pensjonstilskuddet var grunnleggende galt og at det bygget på en feilaktig forestilling om millimeterpresisjon innenfor hvert enkelt av elementene i tilskuddsordningen.
– Når regjeringen likevel vedtok dette kuttet, burde det nå ha vært reversert i påvente av en velfungerende søknadsordning, sier han.
Alvorlig varsko
Det som er realitetene i sektoren, er at flere barnehager enn noen gang sliter med å holde hodet over vannet.
- I 2021 gikk fire av ti private barnehager med underskudd.
- En medlemsundersøkelse fra tidligere i høst indikerer at halvparten av barnehagene har negativt årsresultat når regnskapene blir offentliggjort i neste måned.
- Syv av ti har allerede måttet kutte i kvaliteten, blant annet gjennom kutt i vikarbruk og kompetanseheving blant de ansatte.
- To av tre barnehager oppgir i medlemsundersøkelsen at de enten ikke tror at, eller er usikre på om, det er grunnlag for videre drift, gitt dagens tilskuddsnivå.
– Alt dette burde være et alvorlig varsko for en regjering som gir uttrykk for at private barnehager fortsatt skal ha en viktig rolle i sektoren. Men i stedet fortsetter regjeringen sin seigpining av barnehagene, sier Schjelderup.
Bruker tre milliarder på foreldrene
I regjeringens forslag til statsbudsjett er en av hovedsatsningene å redusere foreldrebetalingen i barnehage fra 3.000 til 2.000 kroner i måneden fra og med august 2024.
I de 189 mest spredt bebygde kommunene vil maksprisen komme på 1.500 kroner.
Dette er et tiltak som vil koste 1,6 milliarder kroner i 2024 – og tre milliarder kroner i året fra og med 2025.
PBL mener dette vitner om at pengene til å satse finnes, men at regjeringen ikke prioriterer å bruke dem på innholdet og kvaliteten på tilbudene til barna.
– Det er viktig at alle familier skal ha mulighet til å bruke barnehage. Men i stedet for å bruke tre milliarder kroner, som særlig kommer familier med normale og høye inntekter til gode, burde regjeringen heller styrke ordningene for lavinntektsfamilier og andre som har særlige behov for redusert foreldrebetaling. Når maksprisen senkes flatt, kommer det i første rekke familier med middels og høye inntekter til gode, sier Jørn-Tommy Schjelderup.
Uro i sektoren
Han peker på at en bedre bruk av tre milliarder kroner i barnehage ville være å bruke noe på å styrke moderasjonsordningene for lavinntektsfamiliene, og så kunne resten ha blitt brukt på å gi kommunale og private barnehager mer ressurser til å følge opp hvert enkelt barn i hverdagen.
– Utdanningsforbundet og PBL har nylig gjennomført hver sin undersøkelse blant medlemmene. Undersøkelsene viser at det er uro i sektoren og at fremtidstroen er svekket. Jeg hadde trodd at regjeringen viste større interesse for signalene fra sektoren enn det som kommer frem i årets statsbudsjett, sier Jørn-Tommy Schjelderup.