Private barnehager får allerede tilskudd som er betydelig lavere enn det kommunene bruker på tilsvarende barnehagedrift i egen regi.
Agenda Kaupang har beregnet at kommunene hvert år sparer et milliardbeløp på at tilskuddene til private barnehager er lavere enn kostnadene kommunene har på egne barnehager.
I stedet for å vurdere om pengene brukes riktig i kommunale barnehager, foreslår regjeringen å redusere tilskuddet til pensjon i private barnehager. Dette vil ytterligere forsterke forskjellsbehandlingen i sektoren.
I en pressemelding og uttalelser til media onsdag forsøker regjeringen å forklare bakgrunnen for kuttet. I den forbindelse fremsettes det seks påstander som er feilaktige eller misvisende:
Påstand 1: «De private barnehagene fikk nesten 1 milliard kroner for mye til pensjonsutgifter i 2017.»
Dette har både PBL, pensjonsleverandør Storebrand og aktuarfirmaet Lillevold & Partners dokumentert er feil. Departementet har hentet inn ufullstendige tall fra rapporteringssystemet BASIL, i stedet for å legge til grunn de reelle pensjonskostnadene i private barnehager.
Beregninger utført av Storebrand viser at barnehager med PBLs pensjonsordning i 2021 vil ha pensjonskostnader til en listepris på i snitt litt mer enn 13 prosent av lønnskostnadene. PBLs pensjonsordning Barnehagepensjon omfatter om lag syv av ti private barnehager.
For øvrig har det aldri vært meningen at pensjonspåslaget i tilskuddsordningen krone for krone skal dekke pensjonskostnadene det enkelte år. For mer om dette, se påstand 5.
Påstand 2: «Det er rom for å redusere tilskuddet uten at det går utover pensjonsordningene til de ansatte.»
Dette har regjeringen ingen grunn til å hevde. I 2019 gikk om lag fire av ti private barnehager med underskudd. Fem av ti har budsjettert med underskudd i 2020.
Fagforeningene deler PBLs bekymring for et kutt i pensjonstilskuddet. Ved forhandlingen om ny hovedtariffavtale i oktober 2020 var partene enige om at «en vesentlig endring i rammebetingelsene i sektoren vil kunne true nivåene på barnehagepensjonsordningen».
Påstand 3: «Med endringen i pensjonspåslaget vil så mange som 85 prosent av barnehagene fortsatt få dekket sine pensjonsutgifter gjennom det ordinære pensjonstilskuddet.»
Dette vet regjeringen ingenting om. Hadde regjeringen tatt seg bryet å etterspørre dokumentasjon fra sektoren, ville svaret vært et ganske annet. I stedet bygger regjeringen sitt forslag på gamle og misvisende tall som gjentatte ganger er tilbakevist.
Påstand 4: «Barnehager som har høyere pensjonsutgifter vil fortsatt kunne søke kommunen om å få dekket kostnadene utover påslaget på 11 prosent.»
Dette kan høres tilforlatelig ut, men har i praksis liten verdi. Det regjeringen unnlater å skrive, er at det i forskriften heter at dersom en privat barnehage har «vesentlig høyere pensjonsutgifter enn det som blir dekket gjennom pensjonspåslaget, har den private barnehagen etter søknad til kommunen krav på å få dekket sine pensjonsutgifter.»
Det betyr i praksis at kommuner kan avvise søknader dersom de vurderer at barnehagene ikke er tilstrekkelig underfinansiert.
PBL har erfaring med at mange kommuner avslår barnehagenes søknader om å få dekket sine pensjonsutgifter. Noen av avslagene beror åpenbart på manglende kompetanse og kunnskap om pensjonskostnader i sektoren. Mange avslag gjøres også ut fra vesentlighetsvurderinger.
Dessuten: Regjeringen legger, som en konsekvens av pensjonskuttet, opp til å kutte rammeoverføringen til kommunene med 215 millioner. Dermed er det ikke tatt høyde for at kommuner skal dekke alle pensjonskostnader i private barnehager der kostnaden overstiger sjablongen.
Påstand 5: «Regjeringen har hatt en omfattende og helhetlig gjennomgang av finansieringen og reguleringen av private barnehager.»
Dette er rett og slett ikke sant. Regjeringen har i forbindelse med høringen ikke foretatt en eneste vurdering av om de øvrige komponentene i tilskuddssystemet er treffsikre. Dette har vært et hovedargument fra PBLs side i vår kritikk av forslaget om redusert pensjonstilskudd.
Det har for øvrig aldri vært meningen at pensjonstilskuddet skulle dekke pensjonskostnadene krone for krone, på samme måte som kapitaltilskuddet og administrasjonspåslaget åpenbart ikke gjør det. Hensikten har vært at summen av de ulike komponentene skal gi et mest mulig treffsikkert tilskudd over tid.
Kunnskapsdepartementet selv uttalte følgende i 2014 om denne problemstillingen:
Påstand 6: «Det har vært meningen at pensjonspåslaget skulle være en direkte kompensasjon for de pensjonsutgiftene de (barnehagene) har.»
Det er ikke riktig. Da sjablongen ble innført i 2015, skrev Utdanningsdirektoratet følgende i høringsnotatet:
«Et finansieringssystem med et sjablongtillegg innebærer at den enkelte private barnehagens faktiske pensjonsutgifter ikke påvirker beregningen av tilskuddet til denne. Alle private barnehager som har utgifter under og opp til sjablongen vil få dekket sine pensjonsutgifter, mens barnehager som har høyere kostnader enn sjablongen ikke får dekket sine pensjonsutgifter fullt ut. Det betyr at i fastsettelsen av prosentpåslaget må det tas hensyn til hvor treffsikkert det skal være, og hvor mange barnehager det er ønskelig at pensjonspåslaget som skal omfatte.»
Se for øvrig påstand 5.