Tirsdag la den avtroppende regjeringen frem sitt forslag til statsbudsjett for 2022. Budsjettet skal behandles av nytt Storting i løpet av høsten og endelig vedtak fattes like før jul.
Blant de viktigste momentene i statsbudsjettet for private barnehager er nedgang i pensjonstilskuddet til private barnehager, nedgang i kapitaltilskuddet til private barnehager, nytt økonomisk tilsyn og midler til flere barnehagelærere.
Kutt i pensjonstilskuddet
I statsbudsjettet for 2022 foreslår regjeringspartiene nok en gang en nedjustering av pensjonspåslaget fra 13 til 11 prosent. Endringen i pensjonstilskudd til private barnehager innebærer en reduksjon i rammetilskuddet til kommunene på 207 millioner kroner i 2022.
For enkeltstående barnehager foreslås det en overgangsordning som innebærer at nedgangen i pensjonspåslaget får full effekt fra 2024.
Trolig vil kuttet innebære en reduksjon i finansieringen av private barnehager på om lag 350 millioner kroner i 2024.
Kutt i kapitaltilskuddet
Også kapitaltilskuddet har vært foreslått nedjustert tidligere, men har blitt opprettholdt på 2020-nivå i 2021.
I statsbudsjettet for 2022 foreslår regjeringen å effektuere nedjusteringen i kapitaltilskuddet til private barnehager. Dette innebærer en nedgang i rammetilskuddet til kommunene på 265,7 millioner kroner.
Hvordan nedgangen i kapitaltilskuddet eksakt vil slå ut for private barnehager, jobber PBL med å skaffe seg oversikt over.
Nytt økonomisk tilsyn
Fra 1. januar 2022 overtar Utdanningsdirektoratet ansvar for økonomisk tilsyn med private barnehager.
Som følge av dette foreslår regjeringen at rammetilskuddet til kommunene reduseres med fem millioner kroner, samtidig som bevilgningen til etableringen av tilsynet øker til 30 millioner kroner.
120 millioner kroner tiltenkt flere barnehagelærere
Den avtroppende regjeringen foreslår å bruke 120 millioner kroner på flere barnehagelærere for å bidra til å nå målet om 50 prosent barnehagelærere innen 2025.
100 millioner av dette vil gå som frie midler til kommunene, og de resterende 20 millionene skal gå til et øremerket tilskudd for å øke pedagogtettheten i levekårsutsatte områder.
Beregninger fra SSB (Statistisk sentralbyrå) viser at det allerede i 2022 vil være utdannet mange nok barnehagelærere til å oppfylle ambisjonen om 50 prosent barnehagelærere i alle barnehager.
Uklart om Husbanken
Private barnehagers mulighet til å søke finansiering i Husbanken ble foreslått fjernet i statsbudsjettet for 2021, men ble opprettholdt på 2020-nivå både for første og andre halvår av 2021 gjennom forhandlinger om henholdsvis statsbudsjettet for 2021 og revidert nasjonalbudsjett (RNB) for 2021.
I behandlingen av RNB ble det fattet følgende vedtak:
«Stortinget ber regjeringen sikre at private barnehagers adgang til finansiering i Husbanken gjeninnføres til 31. desember 2021, eller inntil ny finansieringsløsning er vedtatt i Stortinget.»
I statsbudsjettet for 2022 fremgår det ikke klart og tydelig om ordningen med finansiering for private barnehager i Husbanken vil fortsette etter 31. desember 2021. PBL vil følge opp muligheten til finansiering gjennom Husbanken både i forbindelse med arbeidet med statsbudsjettet for 2022 og i den videre oppfølgingen av høringen om Storberget-utvalgets rapport, som hadde høringsfrist 1. oktober.
Kompetanseheving i barnehagene
I forslaget til statsbudsjett for 2022 foreslår regjeringen å bruke 450 millioner kroner på tiltak som skal fremme kvaliteten og kompetansen i barnehagene. Rundt 200 millioner kroner av disse midlene vil gå til den regionale ordningen for kompetansetiltak.
Regjeringen vil også bruke 100 millioner kroner til kompetanseløft i spesialpedagogikk og inkluderende praksis. 8,7 millioner kroner er foreslått til å opprette 150 flere videreutdanningsplasser for barnehagelærere. Disse vil i hovedsak være innenfor spesialpedagogikk.
Støtte til barnehagebarn etter covid-19
Statsbudsjettet inneholder også forslag om å bruke til sammen 240 millioner kroner i 2022 på tiltak for å støtte barn og unge i barnehage og skole.
Midlene er knyttet til konsekvenser av covid19-pandemien, og kan blant annet brukes til å støtte faglig og sosial utvikling eller til bedre oppfølging av sårbare barn. Disse midlene vil fordeles etter hvor smittetrykket har vært størst.
Maksimalpris på foreldrebetaling
Regjeringen foreslår at maksimalprisen på en barnehageplass skal være på 3.315 kroner per måned fra 1. januar 2022. Maksimalprisen er i dag på 3.230 kroner.
Ordningen med gratis kjernetid videreføres, slik at ingen skal måtte betale mer enn 6 prosent av samlet skattbar inntekt for en barnehageplass.
Dette betyr at alle familier med inntekt under 607.750 kroner vil ha rett på redusert foreldrebetaling.
Gratis kjernetid
Ordningen med 20 timer gratis kjernetid per uke for barn i alderen 2-5 år fra familier med lav inntekt videreføres i forslaget til statsbudsjett.
Inntektsgrensen for ordningen med gratis kjernetid vil fra 1. august 2022 være på 598.825 kroner.