Mandag formiddag la regjeringen frem sitt forslag til statsbudsjett for 2025. Det inneholdt ingen signaler om å styrke finansieringen av private barnehager kommende år.
PBL konstaterer dermed med skuffelse at regjeringen ikke bruker denne muligheten til å kaste en livline ut til noen av de private barnehagene som er de siste årene er hardt rammet av betydelig svekkede rammevilkår.
– Både regjeringspartiene og flertallet på Stortinget er helt tydelige på at de fortsatt ønsker den kvaliteten og det mangfoldet som de private barnehagene bidrar med. Da bør de også gi flest mulig barnehager forutsetninger for å klare seg i påvente av endringer i finansieringssystemet gjennom et mulig nytt barnehageforlik, sier Jørn-Tommy Schjelderup.
Som kjent pågår det denne høsten politiske samtaler om et mulig nytt barnehageforlik. PBL forventer at de pågående forhandlingene vil bidra til å gi viktige avklaringer om det fremtidige systemet for styring og finansiering av sektoren, og at de også vil bidra til å styrke de samlede rammevilkårene for private barnehager.
Systematisk forskjellsbehandlet
PBL-lederen er tydelig på at private barnehager i dag blir systematisk forskjellsbehandlet til tross for at det i loven heter at de har krav på å bli økonomisk likeverdig behandlet.
Tall fra kommunene og Utdanningsdirektoratet viser at kommunene i snitt bruker mindre enn 90 kroner i tilskudd til private barnehageplasser for hver 100 kroner de har i kostnader til egne barnehageplasser.
I siste tilgjengelige regnskapsår, 2022, gikk 45 prosent av alle ordinære private barnehager med underskudd. Foreløpige tall fra PBL Regnskap indikerer at andelen barnehager med underskudd var på over 40 prosent også i 2023.
Kuttet 600 millioner i året
Noe av dette skyldes at private barnehager ikke får samtidig kompensasjon dersom lønns- og prisveksten er høyere enn forventet. Og noe skyldes bevisste politiske vedtak.
Blant annet vedtok Stortinget i 2021 å kutte 600 millioner kroner fra tilskuddene til de private barnehagene uten grundig å undersøke treffsikkerheten i finansieringssystemet som helhet.
Mer enn 70 prosent av barnehagene i PBLs tariffområde har høyere pensjonsutgifter enn det de får dekket gjennom driftstilskuddet i år. De fleste av disse får heller ikke dekket disse kostnadene gjennom søknadsordningen.
Viktige forhandlinger
I perioden 2021-2023 er det blitt 184 færre private barnehager i Norge, mot 27 færre kommunale.
PBL er hver uke i kontakt med eiere av private barnehager som enten er i prosess med å legge ned driften, eller som vurderer om de har noen fremtid. Jørn-Tommy Schjelderup karakteriserer situasjonen veldig mange opplever, som kritisk.
– Derfor er vi veldig spente på forhandlingene på Stortinget om et mulig nytt barnehageforlik. Tar politikerne sitt ansvar på alvor, og kommer frem til gode og kloke løsninger der, vil den private delen av sektoren også i fremtiden kunne levere tjenester av høy kvalitet til barn og familier, samtidig som den sparer offentlige budsjetter for store beløp, sier Jørn-Tommy Schjelderup.
Han håper sektoren etter mange år med nye dragkamper snart kan oppleve en ny tid preget av forutsigbarhet og langsiktig satsing på kvalitet og innhold.
– Men uansett hva slags endringer som skjer i lovverket som følge av forhandlingene om nytt barnehageforlik, vil de ikke tre i kraft før tidligst i 2026. Det kan for noen gode barnehager være for sent. Derfor er statsbudsjettet for 2025 en mulighet som regjeringen dessverre ikke synes å ville gripe, sier Schjelderup – og legger til:
– Vi opplever at politikere, både fra regjeringspartiene og deler av opposisjonen, anerkjenner den alvorlige situasjonen som mange private barnehager befinner seg i. Derfor mener vi at Stortinget må ta grep og styrke finansieringen av private barnehager, når de nå skal behandle regjeringens forslag til statsbudsjett for 2025.
Kunne fikset forskriften
PBL-lederen peker på muligheten til å endre Forskrift om tildeling av tilskudd til private barnehager, eventuelt å foreta en tolkning av forskriften, i tråd med dommen fra Oslo tingrett fra i mars i år.
Dette ville gitt kommunene instruks om å dekke private barnehagers reelle pensjonskostnader etter søknad, uavhengig av hvilken pensjonsavtale barnehagen har. Og gjennom statsbudsjettet kunne regjeringen ha finansiert kommunenes økte kostnader, i den grad det er behov for det.
En annen mulighet hadde vært å justere opp de laveste satsene for kapitaltilskudd, som i dag er langt unna høye nok til å sikre god og langsiktig forvaltning av barnehagebygg.
– Hvert av disse to tiltakene vil ikke løse problemet, men det ville hjulpet mange på kort sikt. Og det ville være et viktig signal om fremtidstro til en sektor som er i hardt vær, sier Schjelderup.
