Mandag formiddag la regjeringen frem sitt forslag til statsbudsjett for 2025. Dette skal nå behandles på Stortinget, før et endelig budsjett for 2025 vedtas på Stortinget nærmere jul.
PBL er kritisk til at regjeringen ikke har lagt frem noen tiltak for å styrke økonomien i, og rammevilkårene for, private barnehager. I påvente av resultatene av de pågående forhandlingene om et mulig nytt barnehageforlik, mener PBL at Stortinget må ta grep som kan bidra til at flest mulig private barnehager har forutsetninger for å klare seg til helhetlige endringer i finansieringssystemet er på plass.
Selv om det etter PBLs syn ikke løser de grunnleggende utfordringene for sektoren og for de private barnehagene spesielt, inneholder forslaget til statsbudsjett for 2025 en rekke tiltak som berører sektoren.
Mange punkter og mange tall
Regjeringen foreslår blant annet å:
- Videreføre maksimalprisen for foreldrebetaling på 2.000 kroner per måned, og på 1.500 kroner per måned i definerte distriktskommuner. Ordningen med gratis barnehage for alle 1-5-åringer i tiltakssonen i Troms og Finnmark videreføres.
- Videreføre de to moderasjonsordningene for foreldrebetaling. Ingen skal trenge å betale mer enn 6 prosent av samlet skattbar inntekt for en barnehageplass og ordningen med 20 timer gratis kjernetid for barn fra 2-5 år skal gjelde familier med samlet inntekt under 669.050 kroner fra 1. august 2025.
- Utvide ordningen med arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanning (ABLU) med ytterliggere 165 plasser fra høsten 2025.
- Innføre et nytt og helhetlig system for kompetanse- og karriereutvikling, som skal gi alle yrkesgruppene muligheten til å ta etter- og videreutdanning. Dette innebærer blant annet at en eksisterende tilskuddsordning for veiledning av nyutdannede lærere, også skal gjelde barnehagelærere fra høsten 2025. Det nye systemet for helhetlig kompetanse- og karriereutvikling skal fases inn i 2025 og 2026.
- Øke rammetilskuddet til kommunene, der 250 millioner kroner av den foreslåtte økningen er begrunnet med behovet for bemanning i barnehagene. Kommunene har imidlertid ingen plikt til å bruke disse midlene på økt bemanning i barnehagene, og det er heller ingen plikt til samtidig finansiering av private og kommunale barnehager for de kommunene som eventuelt benytter seg av muligheten til å bruke disse midlene til å styrke barnehagene.
- Videreføre den øremerkede tilskuddsordningen for økt pedagogtetthet og økt grunnbemanning i barnehager i levekårsutsatte områder. Samlet er det satt av 208,9 millioner til dette tiltaket i 2025. Det er 14 kommuner som inngår i denne ordningen.
- Sette ned en ekspertgruppe som skal vurdere hvordan tilbudet til samiske barnehagebarn kan bli bedre. Regjeringen vil ha dialog med Sametinget om sammensetning av grunnen og utforming av mandat.
- Bevilge 226,3 millioner kroner til tiltak for å styrke språkutviklingen hos minoritetsspråklige barn, der videreutdanningstilbudet for barnehagelærere om barns språkutvikling og språklæring ett av tiltakene.
- Videreføre arbeidet med styrket informasjon om barnehagetilbudet, og også hjelp til å søke plass i barnehage, til minoritetsspråklige familier. Det er foreslått å bevilge 24,4 millioner kroner til et øremerket tilskudd som forvaltes av Utdanningsdirektoratet.
- Bevilge 78 millioner kroner til tilskudd til svømmeopplæring i barnehagene. Ordningen forvaltes av statsforvalterne.
Positivt – og en god start
PBL ser positivt på at regjeringen gjennom flere punkter i statsbudsjettet styrker satsningen på karriereutvikling, kompetanseheving og rekruttering i barnehagesektoren.
– Vi er alle opptatte av hvordan barnehagene best mulig kan tiltrekke seg og beholde dyktige ansatte, og hvordan kvaliteten på tilbudene kan bli høyere og jevnere. Tiltakene regjeringen har pekt ut, vil forhåpentlig ha en positiv effekt. Men dette er utfordringer som krever langsiktige tiltak langs flere akser, og vi håper at dette er en god start på noe større og mer helhetlig, sier Jørn-Tommy Schjelderup.
Lite forpliktende
Imidlertid peker han på svakhetene ved å legge 250 millioner kroner til styrket bemanning inn i rammetilskuddet uten sterkere føringer.
– For det første er beløpet så lavt at det vil ha begrenset effekt. For det andre er kommunene på ingen måte forpliktet til å følge opp regjeringens intensjoner. Og for det tredje: Om kommunene bruker pengene på økt bemanning i barnehagene, har de ingen plikt til samtidig finansiering i tilsvarende private barnehager, sier Schjelderup.
