– Det er skremmende at regjeringen ikke har tatt inn over seg informasjonen som de har fått om dette i løpet av de siste to årene. De snakker om at de ønsker mangfold og ulike typer private barnehager, men fører en politikk som gjør det stadig vanskeligere å drive private barnehager, sier Anne Lindboe.
I forslaget til statsbudsjett for 2021 kutter regjeringen pensjonstilskuddet til private barnehager fra 13 til 11 prosent av lønnsgrunnlaget i kommunale barnehager.
Enkeltstående barnehager vil, ifølge forslaget fra regjeringen, få en toårig overgangsordning med 13 prosent i 2021 og 12 prosent i 2022, før også de er nede på 11 prosent i 2023.
- Les også: Dette kan kutt i tilskudd koste din barnehage!
- Les også: Ny medlemsundersøkelse: Fire av ti private barnehager med underskudd
Gjentar feilaktige tall
Regjeringen gjentar i forslaget budskapet om at private barnehager i 2017 fikk nesten en milliard kroner mer til pensjonsutgifter enn det de brukte på pensjon.
Dette budskapet bygger på et tallgrunnlag som både PBL, Storebrand og aktuarfirmaet Lillevold & Partners har slått fast er feil.
Regjeringen bygger sitt forslag på en forestilling om at private barnehager i snitt har pensjonskostnader på 7,7 prosent. Et representativt utvalg barnehager med PBL-medlemskap hadde i 2017 i gjennomsnitt pensjonskostnader på 11,5 prosent, inkludert kostnader til AFP.
I 2021 vil PBLs medlemsbarnehager ha pensjonskostnader som i gjennomsnitt overstiger 13 prosent.
– Det er ingen sammenheng mellom det regjeringen sier og det den gjør. De snakker om satsing på kvalitet og at private barnehager også skal være en del av løsningen fremover. Men i praksis truer de livsgrunnlaget til svært mange private barnehager som allerede sliter tungt, sier Anne Lindboe.
Må sees i sammenheng
PBL viser ellers til at pensjonspåslaget aldri har vært tenkt å skulle dekke pensjonskostnadene krone for krone. Følgende ble uttalt i forbindelse med et konsultasjonsmøte mellom regjeringen og KS i 2014:
– Det er direkte uansvarlig av regjeringen å skulle endre én del av finansieringsordningen uten å se det i sammenheng med helheten. I år har omtrent halvparten av PBL-medlemmene budsjettert med underskudd. Får de et kutt som dette, er det kroken på døra for mange av dem. Dette er et regelrett bakholdsangrep på sektoren, sier Anne Lindboe.
Kan gå ut over de ansatte
PBL frykter at kutt i pensjonspåslag vil gå ut over pensjonsbetingelsene til de ansatte. Utdanningsforbundet, Fagforbundet og Delta deler PBLs bekymring for et kutt som ikke ses i sammenheng med den totale finansieringen av barnehagene.
Derfor ble partene under forhandlingene om hovedavtale og hovedtariffavtale denne uken enige om at en vesentlig endring i rammebetingelsene i sektoren vil kunne true nivåene på barnehagepensjonsordningen.
– For oss er det svært viktig å kunne tilby de ansatte minst like gode betingelser i private som i kommunale barnehager. De kuttene som regjeringen nå foreslår, vil sette dette på spill, sier Anne Lindboe.
Økt forskjellsbehandling
Forslaget om kutt i pensjonstilskudd vil ytterligere øke forskjellsbehandlingen mellom kommunale og private barnehager. Agenda Kaupang har beregnet at kommunene hvert år sparer et milliardbeløp på at tilskuddene til private barnehager er lavere enn kostnadene kommunene har på egne barnehager.
I 2018 rapporterte kommunale barnehager i snitt pensjonskostnader på 17,9 prosent av lønnsgrunnlaget. De rapporterte kostnadene i kommunene varierer fra 14 til 24 prosent.
– Allerede i dag bruker kommunene 600 millioner kroner mer på pensjonsordningen til sine ansatte, uten at det gir bedre ytelser for de ansatte. Hvis de kutter enda mer i pensjonstilskuddet til private barnehager, øker denne forskjellsbehandlingen ytterligere i private barnehagers disfavør. Med et pensjonspåslag på 11 prosent, vil kommunene bruke om lag 1 milliard kroner mer på pensjon enn det private barnehager mottar i pensjonstilskudd. Dette er forskjellbehandling satt i system og en favorisering av kommunale barnehager som bare øker i styrke, sier Anne Lindboe.
Mange hundre må søke
Ved nedtrekk til 11 prosent vil to av ti PBL-barnehager ikke få dekket pensjonskostnadene sine. Dette vil innebære at flere hundre barnehager vil bli nødt til å søke kommunene sine om å få dekket pensjonskostnader ut over sjablong.
PBL erfarer at mange kommuner avslår barnehagenes søknader om å få dekket sine pensjonsutgifter. Noen av avslagene beror åpenbart på manglende kompetanse og kunnskap om pensjonskostnader i private barnehager. PBL erfarer også at søknadsprosessene i noen tilfeller kan gå over flere år.
– Nå må alle barnehagene hvert eneste år få beregnet nøyaktig hvor høye pensjonskostnader de har, for å vite om de er i posisjon til å søke eller ikke. Dette er svært ressurskrevende, særlig for enkeltstående barnehager. Og de pengene som barnehager nå må bruke på mer byråkrati, er penger som går bort fra barna, sier Anne Lindboe.
Og ettersom kommunens innrapporterte pensjonskostnader utgjør taket for hva de private barnehagene kan få dekket, vil bruk av premiefond i kommunene føre til at private barnehager ikke får dekket sine reelle kostnader.
- PBL kommer tilbake med mer informasjon om regjeringens forslag til statsbudsjett.