I forbindelse med forhandlingene om statsbudsjettet for 2022 ble regjeringspartiene Arbeiderpartiet og Senterpartiet enige med SV om en rekke verbaler, altså punkter som partene er enige om å gjennomføre ut over det rent budsjettmessige.
En av verbalene lød:
«Stortinget ber regjeringen innen mars nedsette et offentlig utvalg som skal utrede hvordan kommersiell drift kan utfases i ulke skattefinansierte velferdstjenester, og legger fram en egen nullprofittmodell for hver slik sektor. Utvalget skal også foreslå en juridisk definisjon for ideelle driftsformer.»
Ragnhild Finden er i utvalget
Fredag ble utvalget oppnevnt i statsråd. Utvalget ledes av tidligere Nav-direktør og tidligere departementsråd i Justis- og beredskapsdepartementet, Tor Saglie.
Blant de 13 som utgjør utvalget, finner vi også Ragnhild Finden som er eier av Kausvol gardsbarnehage i Stange, og dessuten nestleder i styret til PBL.
Utvalget skal levere en delutredning med forslag om juridisk definisjon av ideell virksomhet innen juni 2023.
Sluttrapporten, i form av en NOU, skal leveres til Kommunal- og distriktsdepartementet innen 1. juni 2024.
Skal vurdere konsekvenser
I mandatet som utvalget har fått, heter det blant annet:
«Utvalget skal se på hvordan utfasing av kommersiell drift kan gjennomføres innen de ulike tjenesteområdene ved å peke på alternative løsninger, og redegjøre for fordeler og ulemper av en slik omlegging, herunder samfunnsøkonomiske konsekvenser. Det forutsettes at utvalget gjennomfører en bred analyse som omfatter konsekvenser for statlige og kommunale myndigheter som har et lovpålagt ansvar for tjenestene, for innbyggerne og brukerne av tjenestene, og for ideelle og kommersielle aktører som i dag gjennom tilskudd eller kontraktsbeløp leverer tjenester på oppdrag av det offentlige. Utvalget skal også utrede hvordan små private aktører som ønsker å fortsette å drive et velferdstilbud kan ivaretas i de ulike modellene, eksempelvis gjennom overgang til en ideell driftsform.»
I vurderingen av alternative tiltak og modeller skal utvalget særlig vurdere:
- Virkninger for brukerne, herunder kvalitet, mangfold og valgfrihet i tjenestetilbudet
- Virkninger for ansatte i tjenestene, herunder lønns-, pensjons- og arbeidsvilkår
- Omstillingskostnader i form av kompetanse- og ressursoppbygning
- Konsekvenser for investerings- og driftskostnader, innovasjon og tjenesteutvikling
- Konsekvenser for lov- og regelverk herunder EØS-rettslige rammer, reglene om offentlig støtte og reglene om offentlige anskaffelser.
Vil gjerne bidra med kunnskap
Administrerende direktør i PBL, Jørn-Tommy Schjelderup, påpeker at arbeidet som nå settes i gang er ideologisk motivert og at ingen av de tradisjonelle og ansvarlige styringspartiene på Stortinget har tatt til orde for en så radikal endring av velferdstjenestene som nå skal utredes.
– At dette utvalget utnevnes dagen etter at regjeringen nedsatte et annet utvalg, som blant annet skal se på hvordan det kan bli mer attraktivt å jobbe som privatpraktiserende fastleger, vitner om at det hersker litt forvirring om private etablerere innenfor helse og velferd er et gode eller ikke, sier Schjelderup.
Han sier at PBL vil følge prosessen i utvalget så tett som mulig, og at organisasjonen gjerne bidrar med kunnskap dersom dette er ønskelig.
– Men når det er sagt, ville det for meg vært mye mer interessant dersom regjeringen i stedet hadde brukt alle disse ressursene på å utrede noe av det som er reelle utfordringer i sektoren. For eksempel hvordan vi kan få enda høyere og enda jevnere kvalitet i barnehagesektoren, hvordan vi kan rekruttere enda flere til utdanningene eller hvordan vi kan sikre drivverdige vilkår for alle typer private barnehager, sier Schjelderup.
Gir mest velferd for skattepengene
PBL-direktøren peker på at kommunal- og distriksminister Sigbjørn Gjelsvik (Sp), i forbindelse med utnevnelsen av utvalget, ga uttrykk for at legitimiteten til den norske velferdsmodellen hviler på at skattepengene kommer fellesskapet til gode i form av gode velferdstjenester til innbyggerne.
– Er det noe som kjennetegner våre medlemsbarnehager, er det at de gir mye og god velferd for skattepengene: Private barnehager holder minst like høy kvalitet, har like gode lønns- og pensjonsvilkår, har et større mangfold av tilbud, lavere sykefravær og litt mer fornøyde foreldre, sammenlignet med kommunale barnehager. Samtidig koster de private barnehagene kommunene mindre per oppholdstime. At minst like høy kvalitet til en lavere offentlig kostnad skulle være et så stort problem, at det må nedsettes et utvalg for å stoppe det, er for meg litt underlig, sier Jørn-Tommy Schjelderup.
– Ansatte og eiere av private barnehager fortjener anerkjennelse for den viktige og gode jobben de gjør for barn og foreldre hver dag. I stedet bidrar et utvalg som dette til mistenkeliggjøring og også en betydelig uro i sektoren. Store og små eiere og drivere spør seg nå om de vil være ønsket, også i fremtiden. Det er ikke rimelig, og det er ikke bra for den videre utviklingen av denne sektoren. Men nå er utvalget satt ned, og det må vi bare ta til etterretning, sier PBL-lederen.