Barnehagepolitikk er et sentralt tema før høstens valg. PBL har derfor utarbeidet velgerguiden barnehagevalget.no for å vise frem partienes barnehagepolitikk.
Les mer om undersøkelsen her.
Partiene er bedt om å ta stilling til 13 påstander om sentrale tema i barnehagepolitikken, knyttet til kvalitet, tilgjengelighet, styring, likebehandling, valgfrihet og eierskap. Svarene varierer, som forventet, mellom partiene, internt i partiene og fra kommune til kommune.
Sjekk hva partiene i din kommune mener om barnehager her.
PBL har gjort en sammenstilling av svarene, og sett på hovedtendensene i svarene for de ulike partiene.
Her er noen av funnene:
- «Alle» vil ha økt kvalitet og bedre tilgjengelighet
Nær sagt alle partiene ønsker å sikre bedre bemanning i barnehagene i sin kommune. Det er også full enighet om at alle barn skal få plass når de trenger det og at åpningstidene må tilpasses familienes behov.
- Et fåtall vil gi politikerne mer styring over innholdet i barnehagene.
Kun SV og Rødt tenderer til å være enige i at politikerne bør få mer styring over innholdet og tilbudet i barnehagene.
Det samme gjelder mattilbud og kostpenger. Men her får SV og Rødt følge av en mindre andel AP-lokallag som er uenige i at det er barnehagene og foreldrene som bør få bestemme hvordan mattilbudet skal være og hva det skal koste.
Dette er et særlig interessant funn med tanke på regjeringens barnehagestrategi. Verken i Senterpartiet eller Arbeiderpartiet er det noe tydelig ønske fra lokale politikere om å innføre strengere regulering av kostpenger i barnehagene.
- Kun SV og Rødt er kritiske til likebehandling av kommunale og private barnehager.
De to påstandene om likebehandling får bred støtte fra partiene. Kun i SV og Rødt er det motstand å spore mot at kommunale og private barnehager skal få like offentlige tilskudd for å kunne innfri de samme kravene til kvalitet.
Også når det gjelder likebehandling og lønns- og pensjonsvilkår for de ansatte, skiller SV og Rødt seg ut. Alle de andre partiene er enige i at kommunale og private barnehager må få like offentlige tilskudd for å kunne tilby konkurransedyktige lønns- og pensjonsvilkår for de ansatte.
I SV og Rødt er det motstand også mot dette punktet.
- Kun SV og Rødt vil svekke foreldrenes valgfrihet.
Et kontroversielt forslag i regjeringens barnehagestrategi er å gi kommunene styringsrett over opptak, dimensjonering og kapasitet. Det innebærer blant annet å gi kommunen mulighet til å legge ned private plasser som foreldrene ønsker å benytte. I dag plikter kommunen å gi tilskudd til plasser i private barnehager som det er barn som benytter. Kommunene kan ikke overstyre foreldrenes valg.
Det er kun SV og Rødt som mener kommunen skal kunne legge ned private barnehageplasser som foreldrene ønsker å benytte. Verken regjeringspartienes lokale politikere eller øvrige partier lokalt ønsker å overstyre foreldrenes valgfrihet. Størst er motstanden i Frp og Høyre.
- Kun SV og Rødt vil rekommunalisere private barnehager
Også når det gjelder eierskap skiller SV og Rødt seg fra de andre partiene. Begge partienes lokallag er stort sett enige i påstanden om at det offentlige bør kjøpe de private barnehagene, og la kommunen drive disse.
- Kommunene skal mene noe om nye reguleringer
Selv om valget i 2023 er et lokalvalg, er valget også relevant for prosessene som pågår nasjonalt om nye reguleringer for private barnehager.
I løpet av 2023 skal regjeringen legge frem forslag til nye reguleringer. Forslagene vil trolig bygge på regjeringens barnehagestrategi, som har vakt sterk uro i sektoren fordi den utfordrer sentrale prinsipper i norsk barnehagepolitikk.
Særlig forslagene om å gi kommunene mulighet til å bestemme finansiering og overstyre opptak av barn har skapt stor usikkerhet blant private barnehager. Det samme har forslaget om tidsavgrenset finansiering.
Kommunene vil være høringsinstans for nye reguleringer. PBLs sammenstilling viser at ingen av de mest kontroversielle forslagene har særlig støtte lokalt, med unntak av hos SV og Rødt.
Tvert imot, er det bred enighet om at kommunale og private barnehager må likebehandles, om at private plasser som foreldrene ønsker å benytte skal bestå, og enighet om at kommunene ikke bør få mer styring over innholdet og tilbudet i barnehagene.