Derfor advarer PBL sterkt mot kutt i pensjonstilskuddene

– Forslaget om kutt i pensjonstilskudd er det klart mest alvorlige i regjeringens forslag til endringer for private barnehager, og for mange private barnehager kommer et eventuelt kutt i pensjonstilskuddet på toppen av en underfinansiert bemanningsnorm. Et slikt kutt vil føre til at mange av de eksisterende private barnehagene ikke lenger vil ha livets rett, sier administrerende direktør Anne Lindboe. 

Etter at Kunnskapsdepartementet i april sendte ut et høringsnotat med forslag til endringer i barnehageloven med forskrifter, har svært mye av PBLs interessepolitiske arbeid handlet om å kartlegge og dokumentere positive og negative konsekvenser av forslagene.

PBL har vært positive til noen av forslagene, kritiske til andre. PBL anerkjenner behovet for endringer i deler av regelverket. PBL mener endringer må legge til rette for:

• Høyere og jevnere kvalitet i alle barnehage.
• Et mangfold av tilbud og tilbydere.
• Langsiktig eierskap med høye pedagogiske ambisjoner.
• Sunn og bærekraftig økonomi i alle typer private barnehager.
• At offentlige tilskudd og foreldrebetaling kommer barna til gode.
• Effektiv kontroll og regulering av barnehager, som gir trygghet for at pengene disponeres i tråd med formålet.

 

Se PBLs høringssvar om forslagene til nye reguleringer.

Feil tall om pensjon

Sammen med høringssvaret leverte PBL en rapport fra Lillevold & Partners som dokumenterer at pensjonskostnadene i et representativt utvalg PBL-barnehager ligger på 11,5 prosent, inkludert kostnader til AFP.

PBL er det desidert største tariffområdet, og organiserer tre fjerdedeler av sektoren. PBL vet at øvrige tariffområder i den private delen av sektoren har et kostnadsnivå til pensjon som er minst på nivå med PBL.

I høringsnotatet, som Kunnskapsdepartementet fikk over 200 svar på, la departementet til grunn at private barnehager har pensjonskostnader tilsvarende 7,7 prosent av lønnskostnadene.

• LES OGSÅ: Regjeringen bruker feil tall når den foreslår å kutte i barnehagetilskudd 

– Når regjeringen legger så feilaktige premisser til grunn for en høring om nye regler for private barnehager, leverer mange instanser et høringssvar på sviktende grunnlag. Det svekker verdien av høringen, sier administrerende direktør i PBL, Anne Lindboe.

PBL er enig med regjeringen i at en offentlig finansiert sektor har et særlig ansvar for å gi de ansatte gode lønns- og pensjonsytelser. Men da bør regjeringen heller ta i bruk virkemidler som hindrer barnehager å tjene penger på de ansattes bekostning, enn å ramme en hel sektor der de aller fleste har ting på stell. 

Sammen med fagforeningene mot pensjonskutt

I forbindelse med PBLs langvarige arbeid med å få på plass en fremtidsrettet pensjonsordning for de ansatte i PBL-barnehagene, dokumenterte partene – Fagforbundet, Utdanningsforbundet, Delta og PBL – sammen med pensjonsleverandør Storebrand at kostnadene til pensjon i PBL-barnehagene fremover vil ligge på det nivået som rapporten fra Lillevold & Partners dokumenterer. 

Fagforeningene og PBL advarte i et felles møte, med kunnskapsminister Jan Tore Sanner i september, mot å foreta et kutt i pensjonstilskuddet uten at det først foretas en helhetlig gjennomgang hvor pensjonstilskuddet blir sett i sammenheng med øvrige elementer i tilskuddsordningen.

Tar flere hundre millioner fra private barnehager

Senere har PBL også dokumentert overfor regjering og Storting hva konsekvensene av kutt pensjonstilskuddet vil være. I høringen skisseres kutt i pensjonssjablongen fra 13 til henholdsvis 11 eller 9 prosent.

I sistnevnte tilfelle vil private barnehager få 726 millioner kroner mindre i driftstilskudd (pensjonstilskuddet inngår i driftstilskuddet). I gjennomsnitt betyr det 303.813 kroner mindre per barnehage.

Foretar regjeringen et slikt kutt, vil fire av ti PBL-barnehager ikke få dekket sine pensjonskostnader.

Konsekvensene av at pensjonssjablongen kuttes fra 13 til 11 prosent er 363 millioner kroner mindre i driftstilskudd til private barnehager, i gjennomsnitt 151.907 kroner mindre per barnehage.

To av ti PBL-barnehager får ikke dekket sine pensjonskostnader med et slikt kutt i sjablongen.

Oppnår det motsatte av intensjonen

Statsråd Jan Tore Sanner har vektlagt at «regjeringen ønsker en sektor med seriøse og langsiktige eiere, samtidig som at det skal være et mangfold av barnehager med ulike eierformer, størrelser og pedagogiske profiler. Regelverket må legge til rette for at private barnehager kan ha en bærekraftig økonomi, med tilstrekkelig overskudd til å sikre stabil og forutsigbar drift og mulighet til å gjøre nødvendige investeringer i barnehagen».

Ettersom gjennomsnittlig årsresultat i private barnehager i siste tilgjengelige regnskapsår (2017) var på 312.288 kroner, vil et kutt i pensjonssjablongen til ni prosent i praksis nulle ut alt av overskudd i sektoren.

Det kan sette både gode barnehager og gode ordninger for ansatte i fare.

Konsekvensen blir derfor det motsatte av regjeringens intensjon.

Vesentlighetskrav fjernes

Private barnehager som har høyere pensjonskostnader enn de får dekket gjennom pensjonssjablongen har til nå kunnet søke om dekning av disse dersom kostnadene er vesentlig høyere enn det de får dekket gjennom pensjonspåslaget.

Enkelte kommuner har praktisert at pensjonskostnadene minst må være 10 prosent høyere enn sjablongen for at de skal få utbetalt ekstra midler til dette.

PBL har i flere møter med KD problematisert vesentlighetskravet. Det er nå foreslått fjernet av departementet.

– Kravet har hindret offentlig finansierte private barnehager fra å få dekket sine reelle pensjonskostnader. Det er derfor fornuftig av departementet å fjerne vesentlighetskravet til dekning av ekstra pensjonskostnader, sier Anne Lindboe.

Kommuner manipulerer øvre grense

Men heller ikke en fjerning av vesentlighetskravet løser problemet. Innenfor dagens regelverk er det en øvre grense for dekning av pensjonskostnader. Den øvre grensen er hjemkommunens kostnader til pensjon i kommunale barnehager.

PBL ser at det er en økende tendens til at kommuner manipulerer den øvre grensen med bruk av premiefond til dekning av pensjon i kommunale barnehager.

Da fremstår den reelle pensjonskostnaden – og dermed den øvre grensen – lavere enn den i realiteten er.

– Dersom departementet vil sikre at barnehagene får dekket sine pensjonskostnader, så må de også regulere kommunens mulighet til å manipulere den øvre grensen, sier Lindboe.

Kostbar økning i byråkrati

En innretning av pensjonstilskuddet der pensjonssjablongen blir lavere og flere barnehager ikke får dekket sine pensjonskostnader gjennom sjablongen, vil tvinge flere barnehager over i en ressurskrevende søknadsprosess.

Dette vil medføre økt byråkrati for at offentlig finansierte private barnehager skal få finansiert sine pensjonskostnader. Det betyr at midler som kunne vært brukt på et bedre barnehagetilbud til barna i stedet vil måtte brukes på flere offentlig ansatte som må behandle søknader fra private barnehager.

Et illustrerende eksempel: I september 2017 sendte PBL en søknad til Ålesund kommune på vegne av en medlemsbarnehage, om dekning av pensjonskostnader ut over sjablongen.

På litt over to år er det sendt 17 brev/e-poster mellom PBL, kommunen og Fylkesmannen. Saken er per 1. november 2019 ikke avklart.

– PBL oppfatter ikke at økt byråkrati er i tråd med regjeringsplattformen. Vi stiller også spørsmål ved hvem som skal finansiere det byråkratiet dette vil kreve, sier Lindboe.