(Dette debattinnlegget står på trykk i Klassekampen 25. november 2020.)
Ansatte i barnehager har viktige og krevende jobber. Deres innsats og kompetanse er helt avgjørende for at nye generasjoner barn får en god barndom preget av lek, trygghet og omsorg – samtidig som de blir rustet for verden som venter.
Alle barn er like mye verdt, uansett hvilken barnehage de går i. På samme måte må det være et mål at alle som jobber i offentlig finansierte barnehager kan ha mest mulig likeverdige lønns- og pensjonsvilkår, uavhengig av hvilken arbeidsgiver de har.
Dette har vi en årrekke klart i PBLs tariffområde. Gjennom krevende, men ryddige prosesser har vi tradisjon for å komme frem til gode løsninger, både for ansatte og eiere.
Over flere år har partene i PBLs tariffområde jobbet med en ny pensjonsordning. Den gamle ytelsespensjonen som preget sektoren før pensjonsreformen, er like lite økonomisk bærekraftig for private barnehager som for offentlige virksomheter.
Derfor har vi arbeidet for en ny ordning som er likeverdig med offentlig tjenestepensjonen i ytelser for ansatte, samtidig som den er økonomisk bærekraftig for eierne innenfor rammene av dagens finansiering.
I 2019 kom vi i mål med dette arbeidet. «Barnehagepensjon» er en hybridpensjon som er livsvarig og kjønnsnøytral – en ordning vi mener kan stå modell for fremtidige pensjonsordninger i andre sektorer.
Som arbeidslivsparter er vi stolte av at vi har kommet til enighet om god pensjonsavtale. Derfor er vi også kritisk til at myndighetene, som den tredje parten i trepartssamarbeidet, kan være i ferd med å svekke grunnlaget for avtalen.
Når regjeringen foreslår å redusere pensjonspåslaget til private barnehager med 350 millioner kroner i året, er det nemlig det som skjer.
Bakgrunnen for forslaget er at regjeringen mener private barnehager er overfinansierte fordi de, ifølge BASIL-tall fra 2017, bruker mindre på pensjon enn det de får i pensjonstilskudd.
Det er en konklusjon det er all grunn til å sette spørsmålstegn ved, ikke minst ettersom den bygger på tall som ikke representerer de reelle pensjonskostnadene som det store flertallet av private barnehager har i 2021. Tall fra pensjonsleverandør Storebrand viser at dagens tilskudd treffer ganske bra – i hvert fall slik kostnadsnivået er i dag.
Dessuten vil et kutt dessuten komme på et ekstra uheldig tidspunkt for mange barnehager fordi økte kostnader knyttet til nasjonale bemanningsnormer ikke blir dekket før to år på etterskudd.
To dager før statsbudsjettet ble presentert, gjennomførte våre organisasjoner forhandlingene om årets hovedoppgjør. Da ble vi enige om blant annet følgende:
- Partene er bekymret for konsekvensene av et varslet kutt i pensjonstilskuddet i dagens finansieringsmodell, uten at det først er gjort en helhetlig gjennomgang av hele systemet for finansiering av private barnehager.
- Barnehagepensjonsordningen baserer seg på en felles forståelse av de gjeldende rammebetingelsene i sektoren. Ved vesentlige endringer i barnehagenes rammebetingelser, herunder varslet kutt i pensjonstilskudd, vil dette kunne true nivået på barnehagepensjonsordningen.
Det er urimelig å skulle motta rause tilskudd for pensjon uten samtidig å forplikte seg til å levere gode pensjonsordninger.
Derfor bør tilskuddsordningen heller ha mekanismer for avkortning for det lille mindretallet som eventuelt ikke kan dokumentere gode ordninger, enn å ramme alle private barnehager gjennom et flatt kutt.
Dessuten bør ordningen for å kunne søke om dekning av høyere pensjonskostnader enn sjablongen styrkes, slik at alle barnehager kommer i posisjon til å kunne gi sine ansatte gode vilkår.
Vårt mål er at alle private barnehager skal ha pensjonsvilkår som er likeverdige med den avtalen vi har inngått. Da trenger vi at nasjonale myndigheter spiller på lag i stedet for å stikke kjepper i hjulene.