Det sier administrerende direktør Jørn-Tommy Schjelderup i PBL.
Tirsdag ble regjeringspartiene Arbeiderpartiet og Senterpartiet enige med SV om statsbudsjettet for 2023. I forbindelse med forhandlingene er regjeringspartiene Arbeiderpartiet og Senterpartiet blitt enige med SV om en rekke verbaler, altså punkter som partene er enige om å gjennomføre ut over det rent budsjettmessige.
«Stortinget ber regjeringen sende ut forslag på høring i løpet av 2023 som gir kommunene nye og sterkere virkemidler til å regulere og dimensjonere det samlede barnehagetilbudet i kommunen til det beste for barna og foreldrene. Regjeringen skal utrede og sende på høring forslag til dette, som å sette vilkår for tilskudd til private barnehager, mulighet for å stille samme krav til private som til offentlige barnehager, og å tidsavgrense tilskudd til private barnehager.»
– Kvalitet viktigere enn eierskap
Jørn-Tommy Schjelderup i PBL mener denne enigheten igjen viser at eierskap, for disse partiene, synes viktigere enn kvaliteten på tjenestene som tilbys landets barnefamilier.
– Fremtidig regelverk og finansering av private barnehager må handle om kvalitet, om hvordan barnehagesektoren samlet kan levere høyere og jevnere kvalitet i tilbudet til barna. Kvalitet er viktigere enn eierskap. Det er det som er førende for oss i PBL, og det bør det også være for regjeringen, mener Schjelderup – og legger til:
– Denne verbalen viser at regjeringen og SV ikke har tillit til at foreldre tar gode valg når de søker om barnehageplass. Den avdekker også en manglende forståelse for at private barnehager trenger forutsigbarhet for å kunne drive langsiktig kvalitetsutvikling. Og i sum åpner partiene med dette for en demontering av en av de mest veldrevne og vellykkede velferdssektorene vi har her i landet.
Nedlatende overfor familiene
Etter barnehageforliket fra 2003 har norske småbarnsfamilier hatt frihet til å kunne velge det barnehagetilbudet som passer deres barn og deres livssituasjon.
Dersom kommunene får nye og sterkere virkemidler til å dimensjonere barnehagetilbudet, innebærer det at kommunen i større grad kan styre barn til de barnehagene kommunen ønsker å ivareta.
Med andre ord kan barnehageplasser som familiene vil ha, bli lagt ned. Dette for at kommunen vil holde liv i barnehageplasser som ingen har søkt om.
– Å hevde at dette er «til det beste for barna og foreldrene» er ganske selvmotsigende, og det vitner om en nedlatende holdning overfor norske småbarnsfamilier, sier Jørn-Tommy Schjelderup.
Tidsavgrensning fjerner forutsigbarheten
Han reagerer like sterkt på at det skal utredes og sendes ut på høring forslag om å «tidsavgrense tilskudd til private barnehager».
– Hvilke foreldre vil søke sitt barn til en barnehage som de vet bare er godkjent i to år fremover? Hvem vil søke om jobb der? Og hvilken bank vil innvilge lån til renovering av en slik barnehage? Regjeringen og SV ser med denne formuleringen ut til å være villige til å rasere den private delen av barnehagesektoren, og dette til tross for at private barnehager leverer minst like gode tjenester som kommunale barnehager, men til en lavere kostnad for det offentlige, sier Jørn-Tommy Schjelderup og legger til:
– Gis kommunene retten til tidsavgrensning, er ingen private barnehager trygge.
KD vurderte for øvrig tidsavgrensede tilskudd i et høringsnotat fra 2019, men konkluderte med at det ville skape ustabilitet i tilbudet og usikkerhet blant ansatte og foreldre.
Ikke evigvarende rett
PBL har over tid registrert at finansieringssystemet for private barnehager av enkelte blir oppfattet som en evigvarende rett til tilskudd, uavhengig av behovet.
– Dette er feil. De som hevder dette, må mangle kunnskap om hva som faktisk gir tilskudd, sier Schjelderup.
Gjennom dagens regelverk er det brukerne – representert ved foreldrene – som avgjør hvor lenge en privat barnehage har grunnlag for driften. Dersom antall søkere går ned, enten på grunn av demografiske endringer, eller fordi barnehagen ikke oppleves som attraktiv nok, vil barnehagen få mindre tilskudd. Og ettersom kommunen bare betaler for det antall barn private har i sine barnehager, vil overkapasitet i private barnehager ikke ha noen kostnader for kommunen.
– Disse rammene gir private barnehager den forutsigbarheten som er nødvendig for å tenke langsiktig, samtidig som det tvinger barnehagene til å være fremoverlente og kontinuerlig utvikle kvaliteten på tilbudene. Over tid gir dette mer velferd for skattepengene, sier Jørn-Tommy Schjelderup.
Verbalen i statsbudsjettet er ikke noe vedtak om endring, men en beskjed til regjeringen om å utrede og sende forslag på høring.
Forventer grundig prosess
PBL forventer at det i dette arbeidet blir foretatt nøye vurderinger av konsekvensene, både for familiene og for barnehagene.
– De tingene som nå skal utredes, var forslag som sektoren advarte svært kraftig mot i høringen om Storberget-utvalgets rapport. Jeg forventer at regjeringen involverer sektoren i arbeidet, slik at spørsmålene som tas opp, kan belyses så grundig som mulig. Ellers er jeg redd konsekvensene kan blir svært alvorlige, sier Jørn-Tommy Schjelderup.
Han peker på at det i 2023 er 20 år siden barnehageforliket la grunnlaget for en av de største suksesshistoriene innenfor offentlig finansiert velferd i Norge.
– Det er ikke gitt at alt som var riktig politikk i 2003 er riktig politikk i 2023. For eksempel kan lovgivingen bli enda bedre på hvilke krav som skal stilles kommunale og private barnehager. Men når ny politikk skal utformes, må vi bygge videre på det som er bra og som fungerer – ikke rive det ned. Og det risikerer vi at skjer dersom politikerne trår feil i denne saken, sier Schjelderup.
