Fredag 20. mai var PBL i hastemøte med kunnskapsminister Tonje Brenna og statssekretær Halvard Hølleland i Kunnskapsdepartementet.
Møtet kom i stand etter initiativ fra PBL, på bakgrunn av økende bekymring for økonomien i medlemsbarnehagene:
- Én av tre private barnehager går hvert år med underskudd.
- En medlemsundersøkelse fra februar indikerer at andelen barnehager med underskudd var økende fra 2020 til 2021. For 2022 oppgir mer enn halvparten at de styrer mot nullresultat eller underskudd.
- Satsene for driftstilskudd går for svært mange barnehager ned i 2022, samtidig som forventet lønns- og prisvekst er høyere enn på flere år.
- Seks av ti barnehager med PBLs Barnehagepensjon får ikke dekket sine pensjonskostnader gjennom pensjonspåslaget etter kuttet som ble vedtatt sist høst. Mange av disse vil heller ikke få sine pensjonskostnader dekket gjennom søknadsordningen.
Mer alvorlig enn forutsatt
PBL-leder Jørn-Tommy Schjelderup sier at PBL lenge har vært bekymret for at 2022 vil være et år som er ekstra krevende økonomisk.
– Når vi nå er kommet til mai måned, ser vi at konsekvensene synes å være enda mer omfattende og alvorlige enn tidligere forutsatt. Hver eneste uke blir vi kontaktet av barnehager som ikke lenger tror de har grunnlag for videre drift. Og når dette skjer parallelt med at regjeringen jobber med reguleringer og lovendringer som ytterligere vil forverre situasjonen for mange barnehager, er det viktig at statsråden har så oppdatert kunnskap som mulig om hva som er realitetene ute i sektoren, sier Jørn-Tommy Schjelderup.
Han legger til:
– Ingen er tjent med at de endringene som kommer gjør at vi mister mange velfungerende og gode private barnehager, som ellers burde hatt livets rett. Men det er det som skjer der ute nå. Og når dette først skjer, er det skjedd en skade som ikke lar seg rette opp. Derfor må kunnskapsministeren trekke i nødbremsen og sette eventuelle nye innstramminger på vent frem til man har sett effekten av det som allerede er innført.
2020-tallene uegnet til å styre etter
I fredagens møte deltok også to av PBLs styremedlemmer, Torstein Johannessen (daglig leder i Bergheim barnehage i Trondheim) og Hans Jacob Sundby (eier av Læringsverkstedet).
Fra hvert sitt ståsted bidro de til å beskrive en alt annet enn oppløftende situasjon.
Schjelderup har inntrykk av at statsråden lyttet interessert til det som ble lagt frem.
Samtidig uroer det ham hvordan Tonje Brenna tre dager etter møtet uttaler seg om en ny rapport fra Telemarksforsking om utvalgte tall om private barnehager i 2020.
– Det er flere helt ekstraordinære forhold som gjør regnskapstallene for 2020 nærmest ubrukelige til å tegne et bilde av tilstanden i sektoren: Pandemien ga lavere lønnsvekst enn forventet det året. Barnehagene var stengt i seks uker uten at inntektene falt bort. I tillegg var det redusert arbeidsgiveravgift i to måneder og på grunn av pandemien forskuttering av 2022-tilskudd i flere kommuner. Da er det grunn til å sette spørsmålstegn ved at Telemarksforsking skriver at pandemien i liten grad har påvirket resultatene i sektoren, sier Jørn-Tommy Schjelderup og fortsetter:
– Dette året hadde brorparten av de private barnehagene også betydelige engangskostnader knyttet til omlegging til ny pensjonsordning og i varierende grad ekstrakostnader knyttet til smittevern. Så 2020 spriker i alle retninger. Men i sum er det så mange blanke felter i kartet at det er vanskelig å navigere etter det, sier Jørn-Tommy Schjelderup.
Må ha grundig gjennomgang
Han er tydelig på at eventuelle endringer i reguleringene og finansieringen av private barnehager må sikre bærekraft og forutsigbarhet for sektoren.
– Derfor er det helt nødvendig å se på langsiktige effekter av bemanningsnorm, skjerpet pedagognorm og kutt i pensjonspåslaget, og i tillegg foretar en grundig gjennomgang av alle elementene i finansieringssystemet, før man foretar nye grep. Ellers risikerer vi at Stortinget river i stykker en av de mest vellykkede velferdsreformer i moderne tid og setter titusenvis av gode barnehageplasser i fare, sier Jørn-Tommy Schjelderup.