Regjeringen villeder om søknadsordningen – slik svarer PBL på Revidert nasjonalbudsjett

Regjeringen skriver: «Å dekke de private barnehagenes pensjonsutgifter fullt ut oppad begrenset til kommunale utgifter vil gi private barnehager insentiver til å pådra seg pensjonsutgifter som er betydelig høyere enn i dag. Dette vil ha store økonomiske konsekvenser. Dersom barnehagene tilpasser seg fullt ut til et kommunalt tak, kan kostnaden utgjøre mellom 2-3 mrd. kroner årlig.»

PBL svarer: Kunnskapsdepartementets tall er fullstendig urealistiske. Private barnehager kan ikke velge å gå inn i offentlige pensjonsordninger og har ingen muligheter til å pådra seg pensjonskostnader over tid har samme nivå som de offentlige pensjonsordningene.

Det skyldes i første rekke to forhold:

1. Kommunal pensjon inneholder enkelte «fordyrende» produkter/mekanismer som ikke gjenfinnes i pensjonsproduktene private virksomheter kan velge mellom. Dette ble for øvrig også redegjort for i detalj av representanter fra KLP og Storebrand i søksmålet tre barnehager i PBL rettet mot staten ved Kunnskapsdepartementet i 2024 og bør være velkjent.

2. Ytelsespensjon er lukkede ordninger hvor det ikke tas opp nye ansatte. Dette betyr at selv om kommunalt nivå regulerer private barnehager sine rettigheter når det kommer til hvilken pensjonsordning man har krav på å få finansiert, så vil man ikke kunne få en situasjon der privat sektor pådrar seg pensjonsordninger som over tid har samme utgiftsnivå som kommunale barnehager.

Imidlertid kan det være at enkelte barnehager i enkelte år, av helt naturlige årsaker, har vesentlig høyere pensjonsutgifter enn gjennomsnittet. Særlig etter at regjeringen og Stortinget høsten 2021 vedtok å kutte pensjonstilskuddet til private barnehager med 600 millioner kroner i året, er det viktig at variasjoner i barnehagenes pensjonsutgifter fanges opp i en velfungerende søknadsordning.

Regjeringen skriver: «Selv om det er lite sannsynlig med en full tilpasning, vil også en begrenset grad av tilpasning ha store budsjettkonsekvenser. Dersom kostnadene til pensjon eksempelvis øker med 2 prosentpoeng som en andel av lønnsutgiftene og barnehagene skal få dekket dette, vil kostnaden være over 500 mill. kroner hvert år.»

PBL svarer: Gjennom Hurdalsplattformen fra 2021 ga den daværende Ap/Sp-regjeringen tydelig uttrykk for at den ville innføre «krav om at tilsette i private barnehagar skal ha lønns- og arbeidsvilkår på linje med tilsette i offentlege barnehagar.»

I barnehagestrategien «Barnehagen for en ny tid» fra 2023 gjentas denne ambisjonen.

Da barnehageforliket var et faktum våren 2025, skrev Arbeiderpartiets Elise Waagen følgende på Fagforbundets nettsider:

«Ansatte i private barnehager bør ha like gode pensjonsvilkår som ansatte i offentlig barnehager. Dette har det vært viktig å rette opp i. Gjennom den nye barnehageloven skal ikke lengre systemet stå i veien, og heller legge til rette for at ansatte i private barnehager skal få likeverdige pensjonsvilkår.»

Det er vanskelig å se for seg at regjeringens og Arbeiderpartiets ambisjoner skal kunne oppnås uten «en begrenset grad av tilpasning». Dette av to årsaker:

1.      Over tid har minst 95 prosent av ansatte i private barnehager vært omfattet av tariffavtaler som har vært fremforhandlet og anbefalt av de ansattes organisasjoner. Dersom de siste prosentene med private barnehager skal tegne pensjonsavtaler på nivået til alle andre barnehager, vil det med nødvendighet gi høyere pensjonsutgifter i barnehagesektoren samlet sett.

2.      Pensjonsproduktene endrer seg. Og etter at det i 2025 ble innført en ny og livsvarig AFP i offentlig sektor (kommunale barnehager), fulgte PBL opp med å avtale en ny og livsvarig AFP i sitt tariffområde fra 2026. Kostnaden for å oppfylle regjeringens ambisjoner om likeverdige pensjonsvilkår, er anslått til å utgjøre i gjennomsnitt 1,6-1,7 prosent av lønnsutgiftene. Dette er kostnader som, så vidt PBL kan se, ikke er tatt med i noen av regjeringens regnestykker.

PBL og andre tariffområder i barnehagesektoren har tradisjon for å spille på lag med fagforeningene i sektoren og å tilby konkurransedyktige ordninger for de ansatte.

En adekvat søknadsordning vil gi insentiver til at sektoren også i fremtiden tilbyr likeverdige ordninger med det som til enhver tid finnes i offentlig sektor.

Slike tilpasninger er i realiteten et tegn på at sektoren lojalt følger opp regjeringens egen politikk. Dette burde regjeringen heie på i stedet for nærmest å mistenkeliggjøre.

I forbindelse med fremleggingen av RNB, er det fra flere hold hevdet at det vil koste staten rundt 100 millioner kroner å innføre en adekvat søknadsordning.

Det er ikke lagt frem noe kilde for dette anslaget, men muligens bygger det på regjeringens anslag på hva det vil koste å løfte «taket» til 16 prosent (96 mill.kr).

PBL kjenner ikke til hvilke komponenter som ligger inne i dette tallet.

Utmålt pensjonstilskudd sammenstilt med barnehagenes pensjonsutgifter, viser at 1.074 (ca. 70 %) av PBL sine medlemsbarnehager manglet pensjonstilskudd til å få fullfinansiert sine pensjonsutgifter i 2025.

De 1.074 medlemsbarnehagene manglet i 2025 totalt 295,5 millioner kroner på å oppnå fullfinansiering. Ved uendret omfang tilsier de historiske pensjonsutgiftene altså en underfinansiering på 306 millioner kroner for PBL sine medlemsbarnehager i 2026 alene.

Fra 1. januar 2026 er det og avtalt ny AFP for at PBL sine medlemsbarnehager. Overgangen til Fellesordningen for AFP er estimert øke medlemsbarnehagenes pensjonsutgifter (inklusiv arbeidsgiveravgift) med om lag 292 millioner kroner i 20262.

PBL sine medlemsbarnehager er anslått å mangle 598 millioner kroner i 2026 på å få fullfinansiert sine tariffavtalte pensjonsutgifter.

For ordinære private barnehager samlet, anslås det å mangle 682 millioner kroner i 2026.

Hvis dette beløpet høres veldig høyt ut, er det på sin plass å minne om at Støre-regjeringen trakk ut 600 millioner kroner fra finansieringen av private barnehager da pensjonspåslaget, under behandlingen av Statsbudsjettet for 2022, ble vedtatt redusert fra 13 til 10 prosent.

Regjeringen skriver: «Regjeringen mener at den nye søknadsordningen, i kombinasjon med den nye hovedregelen og særregelen for pensjonstilskudd, vil gi god dekning for sektorens pensjonsutgifter. Regjeringen anslår at om lag 8 av 10 barnehager over tid vil ha utgifter under taket på 13 pst.»

PBL svarer: PBL har gjort beregninger som viser hvordan medlemsbarnehagene vil komme ut med den tilskudds- og søknadsordningen som regjeringen har innført.

Regnestykket baserer seg på faktiske tall bakover i tid for et utvalg på nærmere 1.400 barnehager. Hensikten er å synliggjøre hvordan de foreslåtte ordningene ville slått ut dersom de hadde vært gjeldende i årene 2023-2025.

For å gi et mest mulig realistisk bilde av situasjonen for medlemsbarnehagene fra 2026, har PBL i tillegg inkludert en antatt merkostnad ved innføring av ny, avtalt AFP-ordning (avtalefestet pensjon), som gjelder fra 1. januar 2026.

Dette inngår i beregningen:

•        Barnehagens lønns- og pensjonsutgifter i årene 2023-2025

•        Anslått merutgift til ny, avtalt AFP (gjelder fra 1.1.2026)

•        Nytt regelverk for dekning av pensjonskostnader, inkludert ny søknadsordning.

Tallene viser at åtte av ti barnehager i utvalget ikke får dekket sine faktiske pensjonsutgifter – heller ikke etter søknad. Samlet viser regnestykket at det samlede pensjonstilskuddet til utvalget på 1.388 barnehager er 749 millioner kroner lavere enn pensjonsutgiftene.

Søknadsordningen vil – etter dette regnestykket – redusere underfinansieringen med 250 millioner kroner. Dermed vil barnehagene i utvalget ha netto udekte pensjonsutgifter på 500 millioner kroner over tre år. Dette gir om lag 165 millioner kroner i årlig netto underfinansiering på dette utvalget på nærmere 1.400 barnehager.

Så kan det hende at pensjonsutgiftene i løpet av de nærmeste ti årene vil bli lavere, ettersom det over tid blir færre ansatte igjen i de lukkede ytelsespensjonsordningene. Men dette gir ikke regjeringen noen rett til å bryte loven om økonomisk likeverdig behandling i et kortere perspektiv.

Og dessuten burde det ikke være nødvendig å minne om at private virksomheter – i motsetning til kommuner – kan gå konkurs. I en sektor der fire av ti hvert år går med underskudd, og der gjennomsnittlig årsresultat er på én prosent, er risikoen overhengende for at mange barnehager vil måtte legge ned virksomheten som følge av regjeringens bevisste forskjellsbehandling av private og kommunale barnehager.

I disse tilfellene vil kommunene få et økt ansvar for å skaffe barnehageplasser i egen regi. Dette vil i så fall gi betydelig økte kostnader for det offentlige uten at tilbudene får høyere kvalitet.

Dette har regjeringen unnlatt å ta med med i sine regnestykker.

Regjeringen skriver: «Dersom en barnehage har midlertidige høye utgifter i enkeltår, for eksempel i forbindelse med innføring av AFP, vurderer regjeringen at slike utgifter må håndteres innenfor den etablerte søknadsordningen.»

PBL svarer: Dette er enda et soleklart brudd med barnehageforliket.

Da ny barnehagelov var til behandling i forsknings- og utdanningskomiteen i mai 2025, kort tid etter at barnehageforliket var et faktum, ble det avgitt to separate flertallsmerknader om søknadsordning for pensjonsutgifter.

Den ene, som skulle gjelde fra 2026, lød:

«Stortinget ber regjeringen innføre en ny søknadsordning. Søknadsordningen må være forutsigbar, med tydelig regelverk, ha et rimelig tak, og være utformet slik at barnehagene får dekket dokumenterte pensjonskostnader. Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en konkretisering av modellen.»

Den andre var konkret knyttet til betydelige engangskostnader som private barnehager vil kunne få ved innføring av ny AFP i Fellesordningen:

«Stortinget ber regjering komme tilbake til hvordan søknadsordningen for pensjonstilskudd for private barnehager, kan bidra til å kompensere barnehager for midlertidige høye utgifter i enkeltår, eksempelvis i forbindelse med innføring av AFP.»

Stortingsflertallet skriver i sine merknader at kompensasjon for midlertidig forhøyede kostnader skal tre i kraft fra 2027.

Altså dreier det seg om to ordninger:

1 En generell og varig søknadsordning fra 2026.

2 En midlertidig kompensasjonsordning – knyttet til det å gi likeverdige ordninger i offentlige og private barnehager – fra 2027.

Når regjeringen, uten å tallfeste hvor høye slike midlertidig forhøyede utgifter vil bli, og uten å utrede konsekvensene, setter en strek over den andre av disse flertallsmerknadene, er dette i realiteten å ignorere barnehageforliket som Arbeiderpartiet selv tok initiativ til.

En slik opptreden bør være en alvorlig vekker for partier som i andre sammenhenger blir invitert inn av Ap-regjeringen til å inngå brede forlik.

Da finansminister Jens Stoltenberg (Ap) 12. mai la frem Revidert nasjonalbudsjett (RNB) 2026, ble han av en journalist fra barnehage.no utfordret på hva han vil si til fagforeninger og arbeidsgivere i barnehagesektoren, som hadde andre forventninger til RNB.

– At vi følger opp det vi har sagt, men at vi ikke gjør alt det som man ønsker fra den private barnehagesektoren, simpelthen fordi det mener vi ikke at er noe som den norske regjeringen har lovet, svarte Stoltenberg.

PBL svarer:

Søknadsordningen for pensjonsutgifter i private barnehager har vært behandlet på Stortinget tre ganger det siste året.

I det første vedtaket tilhørte Arbeiderpartiet det store flertallet som stemte for følgende formulering:

«Stortinget ber regjeringen innføre en ny søknadsordning. Søknadsordningen må være forutsigbar, med tydelig regelverk, ha et rimelig tak, og være utformet slik at barnehagene får dekket dokumenterte pensjonskostnader. Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en konkretisering av modellen.»

Politisk ledelse i Kunnskapsdepartementet har gjort noen forsøk på å overbevise omverden om at regjeringen har levert på bestillingen.

I disse forsøkene har man sett bort fra formuleringen om at barnehagene skal få «dekket dokumenterte pensjonskostnader».

Man har også sett bort fra formuleringen om at «Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en konkretisering av modellen». Søknadsordningen ble innført som forskrift fra regjeringen uten at Stortinget på noe tidspunkt ble involvert i prosessen.

Derimot har kunnskapsministeren vært nærmest monomant opptatt av at søknadsordningen skal «ha et rimelig tak» og at det er dette hun har levert på.

Da blir spørsmålet hva som regnes som et «rimelig tak».

I høringen om søknadsordningen heter det: «Departementet foreslår at den øvre grensen for dekning etter søknadsordningen settes til 13 prosent av den private barnehagens lønnskostnader. Dette er den høyeste øvre grensen departementet anslår kan settes innenfor gjeldende budsjettrammer.»

I Stortingets bestilling står det ingenting om at søknadsordningen skal innføres innenfor gjeldende budsjettrammer.

Imidlertid burde det være åpenbart at, når Stortinget fatter et vedtak som har budsjettmessige konsekvenser, så skal vedtaket gjenspeiles i kommende budsjetter. Ellers vil Stortinget bare fungere som et rådgivende organ for regjeringen.

Hva som er «rimelig tak» bør kanskje heller knyttes til bakgrunnen for Arbeiderpartiets engasjement i denne saken, nemlig å sikre likeverdige pensjonsvilkår for ansatte i private og kommunale barnehager.

Det som i det perspektivet er «rimelig», vil da være å dekke de kostnadene en privat barnehage har til å etablere eller opprettholde pensjonsvilkår for sine ansatte, som er likeverdige med det ansatte i kommunale barnehager har.

Det vil da også være rimelig at taket er såpass høyt at det tas høyde for helt naturlige svingninger i pensjonsutgifter, og som også er vel kjent fra offentlig sektor.

At regjeringen i tillegg har innført et «bunnfradrag» på fem prosent, før retten til dekning av pensjonsutgifter slår inn, var ikke med i Stortingets bestilling.

Dette er åpenbart skrevet inn i søknadsordningen for å spare kommuner for å måtte behandle uforholdsmessig mange søknader.

Hvis antallet søknader blir uforholdsmessig høyt, indikerer det at tilskuddet i utgangspunktet er for lavt. Men i stedet for å heve nivået på pensjonstilskuddet, eller gi kommunene bedre forutsetninger for å behandle flere søknader, velger regjeringen å skyve regningen over på de private barnehagene.

Summen av hva regjeringen har levert, er urovekkende og alvorlig for den private delen av barnehagesektoren.

PBL gjorde i september 2025 regnestykker som estimerte at åtte av ti PBL-barnehager ikke vil få dekket sine faktiske pensjonsutgifter med regjeringens søknadsordning. Underdekningen er tallfestet til 682 millioner kroner i året – et beløp som er i nærheten av det beløpet regjeringen og Stortinget trakk ut av den private delen av barnehagesektoren da pensjonspåslaget høsten 2021 ble vedtatt redusert fra 13 til 10 prosent.

Åtte av ti private barnehager må nå bruke penger som ellers skulle gått til turer og aktiviteter for barna, på å betale for de ansattes pensjon. Hvis dette er et uttrykk for hva som er «rimelig», har regjeringen mistet all troverdighet i denne saken.

Slik sett er det også svært lite tillitvekkende når finansministeren hevder at regjeringen ikke har lovet mer enn den leverer i denne saken. Slik sett kan de andre partiene som har investert tid og energi på barnehageforliket, ha grunn til å føle seg lurt.

I juni 2025 vedtok Stortinget følgende:

«Stortinget ber regjeringen innføre en ny søknadsordning for pensjonstilskudd for private barnehager. Søknadsordningen må være forutsigbar, med tydelig regelverk, ha et rimelig tak og være utformet slik at barnehagene får dekket dokumenterte pensjonskostnader.»

Da det i oktober 2025 syntes klart at regjeringen ikke ville sikre barnehagene en søknadsordning som dekker dokumenterte pensjonsutgifter, tok Senterpartiet initiativ til – og fikk flertall – for følgende anmodningsvedtak på Stortinget:

«Stortinget ber regjeringen innføre og finansiere en permanent søknadsordning for dekning av reelle pensjonskostnader i private barnehager, i tråd med stortingsflertallets Innst. 510 L (2024-2025). Private barnehager må dokumentere sine utgifter til pensjon i året de søker, inkludert varige kostnader til AFP. Kommunens plikt til å dekke barnehagens pensjonsutgifter er begrenset oppad til tilsvarende kommunale kostnader. Bruk av kommunale premiefond skal holdes utenfor beregningene av det kommunale taket. Ordningen skal innføres og finansieres med virkning fra 1. januar 2026. De økte kostnadene til kommunene fullfinansieres fra innføringstidspunktet.»

Etter at regjeringen ved årsskiftet innførte en søknadsordning som ikke var i tråd med de foregående vedtakene, tydeliggjorde Stortinget kravet i mars 2026, med følgende nye vedtak:

«Stortinget ber regjeringen raskt komme tilbake til Stortinget med en forbedret søknadsordning for private barnehager med høye pensjonsutgifter, i tråd med stortingsflertallets innst, 510 L (2024-2025) og Stortingets vedtak av 14. oktober 2025. Søknadsordningen skal dekke private barnehagers reelle og dokumenterte pensjonsutgifter, inkludert varige kostnader til AFP.»

Vi kan i denne sammenhengen minne om hva statsminister Jonas Gahr Støre skrev på Facebook etter at et flertall på Stortinget før påske i år vedtok å sette ned drivstoff- og veibruksavgifter midlertidig, til en pris på fire milliarder kroner:

«Vi tar til etterretning vedtakene i Stortinget i dag for å bidra til senkede drivstoffpriser. Arbeiderpartiet leder en midretallsregjering, og vil følge opp vedtak som er fattet av et flertall i Stortinget.»

Det synes nå som om regjeringen er selektiv i hvilke vedtak på Stortinget som følges opp, og i hvilke saker Stortinget oppfattes som et rådgivende organ.