Statsråden ble utfordret om AFP-finansiering – PBL reagerer på ansvarsfraskrivelse

Det sier administrerende direktør i PBL, Jørn-Tommy Schjelderup, etter at kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun onsdag måtte svare på Stortinget om den varslede engangskostnaden til AFP i PBLs tariffområde.

– Svaret fra statsråden vitner om at hun ennå ikke har forstått alvoret i saken. Det er nesten ikke til å tro etter all kontakten som PBL og fagforeningene i sektoren har hatt med departementet om denne problemstillingen, sier Schjelderup.

Utfordret av Høyre

Det var Mathilde Tybring-Gjedde (H), leder for utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget, som utfordret kunnskapsministeren i den muntlige spørretimen på Stortinget onsdag:

«Da vi ble enige om barnehageforliket, skrøt Arbeiderpartiet av å ha sikret likeverdige pensjonsvilkår for ansatte i private og kommunale barnehager. Partiet lovet en søknadsordning som skulle dekke barnehagenes pensjonskostnader og ekstrakostnadene ved AFP for ansatte født 1968–1970. Det løftet er ikke fulgt opp. Nå er det risiko for storstreik, nedleggelser og dårligere pensjonsrettigheter.

Erkjenner statsråden at Arbeiderpartiet lovet å ta kostnadene for at årskullene 1968–1970 skulle få AFP, og hvor er dekningen for dette?»

«Ikke avklart hvor store utgiftene eventuelt blir»

I sitt første svar, ordla statsråden seg blant annet slik:

«Jeg er kjent med at de tre årskullene med ansatte i PBL-barnehagene som er født mellom 1968 og 1970 ikke rekker nok opptjening til uttak av AFP. Barnehagene med ansatte i disse årskullene kan få høyere engangskostnader om de ansatte skal innlemmes i ordningen. Siden det ikke er inngått noen avtale om tilslutning til AFP-ordningen for disse årskullene, og heller ikke avklart hvor store utgiftene eventuelt blir, er det heller ikke noe kommunene er finansiert for å dekke. Partene i arbeidslivene må i utgangspunktet fremforhandle løsninger innenfor gjeldende lov- og avtaleverk, og partene i PBL-oppgjøret har, i forbindelse med at de nylig kom til enighet, varslet at det vil komme et brev til Kunnskapsdepartementet. Og det vil jeg svare på når jeg har mottatt det.»

Heller ikke etter et oppfølgingsspørsmål ga statsråden uttrykk for å ville forplikte seg til noe mer enn den søknadsordningen som er innført fra 2026:

«Som sagt er ikke kommunene finansiert for å dekke utgifter som barnehagene ennå ikke har pådratt seg. Så dersom det inngås en avtale om medregning, er dette noe vi må komme tilbake til.»

Se opptak av seansen på Stortinget her!

– Totalt uansvarlig

Avslutningsvis sa statsråden:

«Vi er opptatt av å føre en ansvarlig økonomisk politikk, og jeg kan ikke forskuttere budsjettvedtak for utgifter som ennå ikke er påløpt. Jeg kan love at vi fortsetter dialogen mellom partene.»

Jørn-Tommy Schjelderup påpeker at behovet for å drive økonomisk ansvarlig også er helt avgjørende for de private barnehagene.

–  Jeg klarer ikke å trekke noen annen konklusjon enn at kunnskapsministeren ber barnehagene om først å forplikte seg til en milliard-regning. Og så skal regjeringen komme tilbake til om den vil stå bak løftene i barnehageforliket eller ikke, sier Schjelderup og legger til:

–  Det ville vært totalt uansvarlig av PBL å pålegge medlemsbarnehager en utgift på flere millioner kroner hver – penger barnehagene ikke har og som det ikke finnes noen garanti om dekning av. Konsekvensen for flere av barnehagene vil være valget mellom å legge ned driften eller drive videre, men uten tariffavtale.

Klar bestilling fra Stortinget

Problemstillingen om opptjeningstid for årskullene 1968-1970 var stortingsflertallet innforstått med i forhandlingen om barnehageforliket våren 2025.

I utdannings- og forskningskomiteens behandling av ny barnehagelov, het det derfor blant annet:

«Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet og Venstre, mener at en ny søknadsordning også vil kunne bidra til å kompensere barnehager for midlertidige høye utgifter i enkeltår, eksempelvis i forbindelse med innføring av AFP. Flertallet mener at kompensasjon for midlertidig forhøyede kostnader skal tre i kraft fra 2027.»

Dette resulterte i følgende stortingsvedtak:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til hvordan søknadsordningen for pensjonstilskudd for private barnehager kan bidra til å kompensere barnehager for midlertidige høye utgifter i enkeltår, eksempelvis i forbindelse med innføring av AFP.»

– Ubegripelig

PBL skal sammen med Fagforbundet, Utdanningsforbundet og Delta jobbe videre for å komme i mål med denne saken.

– I snart 30 år har PBL og fagforeningene jobbet målrettet og systematisk for til enhver tid å ha likeverdige lønns- og pensjonsvilkår i barnehagesektoren. At en sosialdemokratisk regjering truer med å torpedere dette, er for meg helt ubegripelig, sier Jørn-Tommy Schjelderup.