Brønnøy kommune er på langt nær et stjerneeksempel på kommuner som satser på gode oppvekstvilkår, i alle fall ikke for barnehagebarna.
I mange år har kommunen ligget svært lavt på tilskudd til de private barnehagene. Og som om ikke det var nok. Da Brønnøy kommune i 2017 ville ut av Robek-listen og måtte spare penger, kuttet de bemanningen i de kommunale barnehagene ned til 7,1 barn per ansatt.
Det får de fem private barnehagene nå svi for med et tilskudd basert på to år gamle regnskap som ikke er i nærheten av å dekke opp for den nye bemanningsnormen som trer i kraft 1. august i år.
– Vi ble dypt fortvilet når vi så hvor ille dette slo ut for oss, sier Linda Skeide, eier av Fjellsøya barnehage.
Tett samarbeid
Sammen med de øvrige fire private barnehagene i kommunen fant man ut at noe måtte gjøres.
– Vi har et veldig godt nettverk oss private barnehager imellom. Sammen står vi mye sterkere, og vi bestemte oss for å kalle inn SU-representantene og eierstyret, samt alle foreldre og ansatte i hver enkelt barnehage til et felles informasjonsmøte for å belyse saken, forteller Linda Skeide.
For dem var det viktig å synliggjøre hvorfor de private barnehagene blir straffet for de kuttene som kommunen gjorde for to år siden og som rammer barna i private barnehager nå når det er kommet en nasjonal bemanningsnorm.
– Barnehageregnskap er ikke enkelt å forstå, og vi ba derfor PBL om hjelp til å legge frem tallene på en forståelig måte slik at foreldrene skjønte hva dette handlet om og hvor urettferdig dagens finansieringssystem kan slå ut.
Deler erfaringer med medlemmene. Linda Skeide har deltatt på flere av medlemsmøtene til PBL for å dele med andre barnehager hvordan man kan aksjonere for å få finansiert bemanningsnormen.
Provoserte foreldre
Det hjalp ifølge Skeide godt på.
– Foreldrene ble kraftig provosert over forskjellsbehandlingen de nå opplever, og før det første møtet var ferdig var de allerede godt i gang med aksjoner for å få politikerne på banen, sier Linda Skeide og smiler.
Blant annet fikk de raskt etablert en underskriftskampanje gjennom minside.no. Her trenger de ikke mer enn to prosent av innbyggernes underskrifter før kommunen må ta opp en sak til politisk behandling.
– Det klarte vi allerede å få på plass det første døgnet. Men vi vil gjerne ha enda flere underskrifter for å synliggjøre hvor viktig denne saken er. Derfor har vi ikke meldt den inn politisk ennå. Men det kommer snart, bedyrer Skeide.
I tillegg har foreldrene og de fem barnehagene blant annet:
- Etablerte Facebook-gruppe for å dele informasjon
- Forberedt debattinnlegg til lokalavisa
- Forberedt sak til lokalavisa
- Planlegger å ha møter med alle politiske partier i Brønnøy
- Planlegger deltakelse i kommunestyret og andre politiske møter for å utfordre politikerne til å ta et standpunkt
- Planlagt møte med Nordlands-benken på Stortinget for å belyse de store utfordringene med dagens finansieringsmodell
– Vi skal utfordre dem alle! Vi vil tvinge politikerne i Brønnøy til å ta et standpunkt. Er det greit med en slik forskjellsbehandling og et så lavt tilskudd at vi ikke får midler til å dekke opp lovpålagt norm? Vi kommer også til å fortelle omverdenen i Brønnøy hva de ulike partiene mener om saken. Det er tross alt valgår i år, påpeker Linda
Lave tilskudd over mange år
Brønnøy kommunes tilskuddssatser for barn under og over 3 år ligger henholdsvis 39.000 og 19.600 kroner under nasjonal sats. Tilskuddene er så langt PBL kjenner til tredje lavest i landet. Tilskuddssatsene i Brønnøy er dessuten vesentlig lavere enn i nabokommunene rundt, med om lag 20.000-45.000 mindre per småbarn i året. Det provoserer ikke bare barnehageeierne, men også foreldrene.
– Vi opplever et veldig godt engasjement i foreldregruppen. De ser hvordan dagens finansieringssystem slår veldig urettferdig ut i enkelte kommuner. At det kan skille så enorme summer fra kommune til kommune, til tross for at alle betaler samme pris for en barnehageplass, provoserer dem. Det skaper også engasjement, påpeker Skeide.
– Har du et godt råd å komme med til andre barnehager som ønsker å få politisk press i sin kommune?
– Hent inn tall og annen fakta fra PBL. Få foreldrene engasjerte og prioriter dette arbeidet. For det er viktig å smi mens jernet er varmt. Det er nå det er valgår og nå vi kan gjøre noe med saken. Jo flere som engasjerer seg, jo mer kjent blir det for politikerne at dagens system ikke fungerer.
Selv om de i Brønnøy kommune så vidt er kommet i gang med sine aksjoner for å få finanisert bemanningsnormen, er de fem private barnehagene fulle av optimisme og har stor tro på at de skal få politkerne til å snu.
– Denne saken gir vi oss ikke på, lover barnehagelederne.
De private barnehagene i Brønnøysund med f.v. Siri Møller, Morten Horn, Linn Almendingen, Vigdis Torgvær, Nina Reitan og Linda Skeide er klare for å kjempe for å få finanisert bemanningsnormen av kommunen. Her fra det første møte de arrangerte med SU-representantene, eierstyrene, samt alle foreldre og ansatte i slutten av februar i år.
Fakta om innbyggerforslag på minsak.no
- Gjennom å samle underskrifter har du som innbygger i en kommune eller et fylke rett til å sette en sak på den politiske dagsorden. Du har imidlertid ikke krav på noe bestemt utfall av saken.
- Du må samle underskrifter fra minst to prosent av innbyggerne, eller minimum 300 underskrifter dersom kommunen din har mer enn 15.000 innbyggere. I fylkeskommunen er det nok med underskrifter fra 500 av innbyggerne i fylket.
- For å kunne foreslå eller skrive under på en sak, stilles det krav om at du må bo i den kommunen eller det fylket saken gjelder.
- Du kan fremme saker som gjelder kommunens eller fylkeskommunens virksomhet. Du kan ikke fremme saker som allerede er behandlet av kommunestyret (eller fylkestinget) i løpet av valgperioden eller saker med samme innhold som et tidligere innbyggerforslag.
- Kommunestyret eller fylkestinget skal ta stilling til saken senest seks måneder etter at den har fått nok underskrifter.
- Saker som ikke har nok underskrifter etter 12 måneder, blir lukket.
