Departementet: Skjønnsmidler er snever unntaksmulighet for særegne tilfeller

Departementet: Skjønnsmidler er snever unntaksmulighet for særegne tilfeller

Statens finansiering av bemanningsnormen er kuttet med over 100 millioner kroner i 2020, og nær halvparten av de private barnehagene ligger an til underskudd i 2019 og 2020. Likevel slår Kunnskapsdepartementet fast at «muligheten for kommunene til å søke skjønnsmidler på vegne av private barnehager er en snever unntaksmulighet for helt særegne tilfeller».

Publisert:

I statsbudsjettet for 2020 ble øremerkede tilskudd til bemanningsnorm i barnehagene redusert fra 262,8 millioner kroner i 2019 til 111,2 millioner kroner i 2020.

I forbindelse med kuttet ble det imidlertid åpnet for at «fylkesmannen, etter søknad frå kommunen, i særlege tilfelle kan tildele skjønnsmidlar til private eller ideelle barnehagar dersom dei får økonomiske problem som følge av bemanningsnorma i 2020».

KD feilberegnet med 500 millioner

Nedjusteringen i tilskuddene ble gjort på bakgrunn av et anslag fra Kunnskapsdepartementet om at tilskuddene til private barnehager i 2020 ville øke med 630 millioner kroner som følge av økt bemanning i kommunale barnehager i 2018.

I forbindelse med et seminar PBL arrangerte i Oslo i slutten av januar, la PBL frem beregninger basert på kommunenes reelle tilskuddssatser til private barnehager i 2020.

Disse viste at den reelle økningen i tilskudd til private barnehager, som følge av økt bemanning i kommunale barnehager i 2018, var på 133 millioner kroner. Med andre ord en differanse på en halv milliard kroner sammenlignet med departementets anslag.

Budsjetterer med underskudd

En medlemsundersøkelse PBL gjorde blant enkeltstående private barnehager i januar 2020, viste at kun 48 prosent av barnehagene opplyste å ha grunnlag for videre drift av barnehagen, gitt dagens tilskuddsnivå.

Fire av ti barnehager som svarte på undersøkelsen, oppgir at de regner med å gå med underskudd når regnskapet for 2019 er klart. Nær halvparten av respondentene, oppgir at de har budsjettert med underskudd i 2020.

– Unntaksmulighet for særtilfeller

PBL har, på bakgrunn av utfordringene mange barnehager har med å oppfylle bemanningsnormen uten at finansiering er på plass, bedt Kunnskapsdepartementet om avklaringer knyttet til de omtalte skjønnsmidlene. PBL har blant annet spurt om hvilke kriterier som ligger til grunn for tildeling.

I sitt svar skriver departementet blant annet:

«Kunnskapsdepartementet, i samråd med Kommunal- og moderniseringsdepartementet, legger til grunn at en eventuell tildeling av skjønnsmidler til private barnehager, jf. omtalen i Prop. 1 S (2019-2020), vil måtte tolkes relativt strengt, og være opp til fylkesmennenes skjønn. I Prop 1 S heter det at fylkesmannen «i særlege tilfelle kan tildele skjønnsmidlar til private eller ideelle barnehagar dersom dei får økonomiske problem som følge av bemanningsnorma i 2020». Videre framkommer det at det må foreligge en søknad fra kommunen. Det er ikke Kunnskapsdepartementets intensjon at ordningen med skjønnsmidler skal åpne opp for at mange flere barnehager enn de som har fått det øremerkede tilskuddet skal kunne få støtte. Departementets intensjon er at kommunenes mulighet til å søke om skjønnsmidler er knyttet til små barnehager som kommer i særskilte økonomiske problemer.»

I brevet understreker departementet også at «muligheten for kommunene til å søke om skjønnsmidler på vegne av private barnehager er […] en snever unntaksmulighet for helt særegne tilfeller».

PBL: Uthuler norm og svekker tilliten

Administrerende direktør i PBL, Anne Lindboe, er kritisk til måten regjeringen har håndtert innføringen av bemanningsnormen på.

– Avklaringen fra Kunnskapsdepartementet om skjønnsmidler til private barnehager er bare nok et eksempel på at regjeringen har innført en bemanningsnorm som de ikke vil betale prisen for til kommuner og private barnehager. Det er med på å uthule bemanningsnormen. Det styrker heller ikke tilliten til styringen av sektoren når det innføres nye nasjonale krav til bemanning og pedagogtetthet i et system der det fra før skiller over fire millioner kroner i inntekter til en barnehage av gjennomsnittlig størrelse, fra kommunen med høyest til kommunen med lavest tilskudd, sier Lindboe.

Administrerende direktør i PBL, Anne Lindboe.

Vil ha minimumsnorm for tilskudd

Hun ber nå opposisjonen på Stortinget ta ansvar for finansieringen av bemanningsnormen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett som legges frem 12. mai.

Lindboe oppfordrer også opposisjonen til å legge press på regjeringen i forbindelse med regjeringens arbeid med nye reguleringer for private barnehager.

– Stortinget må sikre alle barnehager et tilskudd som gjør det mulig å drive barnehagene videre, samtidig som de er i stand til å etterleve nye normer og har konkurransedyktige lønns- og arbeidsvilkår for de ansatte. Nye minimumsnormer for pedagog- og bemanningstetthet krever også minimumsnormer for tilskudd, sier PBL-direktøren.

PBL: Utilstrekkelig finansieringssystem

Lindboe legger til at manglene ved dagens finansieringssystem også blir godt synlig i forbindelse med håndteringen av korona-pandemien.

Regjeringen sier kommunene har blitt tilført fem milliarder kroner, og at kommunene kan bruke av disse til å dekke ekstraordinære utgifter i kommunale og private barnehager. Men kommunene forholder seg som hovedregel til at private barnehager får tilskudd basert på to år gamle regnskap i kommunale barnehager. Det er utilstrekkelige for private barnehager at kostnaden påløper i 2020, mens dekningen av kostnadene kommer to år senere. Dagens finansieringssystem løser altså verken finansiering av nye normer eller ekstraordinære kostnader. Finansieringssystemet i seg selv er en trussel mot kvaliteten og mangfoldet i sektoren, sier Anne Lindboe.