*Se størrelsen på ekstraregningen til hver av de 39 kommunene i oversikten under.
I midten av oktober går fristen ut for å levere høringssvar i høringen om bemanningsnorm og skjerpet pedagognorm. PBL ønsker de foreslåtte endringene velkommen.
Les også: Kan ikke gjennomføres med dagens finansiering
PBL støtter normene
– Alle barn fortjener å gå i en god barnehage. Derfor er PBL glad for at regjeringen ønsker å bidra til økt kvalitet i barnehagesektoren. PBL støtter regjeringens forslag om skjerpet pedagognorm og regulering av bemanningen. PBL mener styrking av den pedagogiske bemanningen i barnehagene er det aller viktigste grepet for å jevne ut kvalitetsforskjeller og gjøre kvaliteten i barnehagene enda bedre, sier administrerende direktør Arild M. Olsen i PBL.
Konsekvensene for dårlig utredet
Selv om PBL er positive til endringene, ser vi store utfordringer når innstrammingene i regelverket møter virkeligheten ute i kommunene. Og nettopp konsekvensene av det regjeringen foreslår mener PBL er for dårlig utredet.
– Mange private barnehager vil ikke være i stand til å innfri ønsket bemanningsnorm i dagens finansieringssystem. Dette vil særlig ramme små og enkeltstående barnehager og vil, uten endret finansiering, særlig ramme barnehager i distriktene der utvidelse ikke er mulig. Barnehager i de kommunene som har satset minst på barnehage er utsatt uavhengig av størrelse, sier Olsen.
Øremerker midler til pedagognorm
Regjeringen har sett problemet, og har foreslått at de vil finansiere skjerpet pedagognorm med øremerkede midler. Ettersom tilskuddet til private barnehager bygger på to år gamle regnskap for de kommunale barnehagene, vil regjeringen på den måten sikre at private barnehager ikke må vente to år før de trapper opp den pedagogiske bemanningen.
Når det gjelder bemanningsnorm, så har Kunnskapsdepartementet vært tydelige på at dette allerede er finansiert til kommunene. Og her trykker skoen, ifølge PBL.
Fra 7,62 barn per ansatt til 6,0?
Derfor har Samfunnsøkonomisk avdeling sett på bemanningen i 39 kommuner som er blant de kommunene med dårligst bemanning i forhold til den foreslåtte normen på 6,0 – det vil si en norm på seks barn per ansatt.
Den samlede estimerte effekten av å få disse kommunene ned på 6,0 er på hele 570 millioner kroner, ifølge PBLs analyser. Effekten i form av økte driftskostnader – lønn, pensjon og arbeidsgiveravgift – i kommunene er estimert til drøyt 214 millioner kroner, mens effekten i driftstilskudd til private barnehager i de samme kommunene er estimert til nærmere 357 millioner kroner.
Nasjonale krav – lokal finansiering
– En bemanningsnorm aktualiserer problemene med dagens finansieringssystem. Bemanningsnorm er ikke mulig å innføre med dagens finansieringssystem. Det stilles her nasjonalt krav til hva barnehagene skal levere, mens finansieringen og oppfølgingen av kravene dyttes over til kommunene.
Kommunene må, i følge regjeringen, omdisponere midler for å finansiere de nasjonale kravene og i tillegg finne løsninger for de private barnehagene innenfor et finansieringssystem som de i tillegg finner svært komplisert og tidkrevende, sier administrerende direktør Arild M. Olsen.
Og han fortsetter:
– At vi trenger et nytt finansieringssystem understrekes også av at de private barnehagene ikke vil få midler til å bedre bemanningen før to år etter de kommunale barnehagene, siden finansieringen av private barnehager bygger på to år gamle regnskap i kommunale barnehager. For 140.000 barn i private barnehager, deres foreldre, ansatte og eiere i private barnehager er selvsagt det fullstendig uholdbart, avslutter Olsen.
Se listen over de 39 kommunene:
