1. Det er uansvarlig å kutte i ett element av finansieringen uten å se på helheten
Private barnehager får mer i pensjonstilskudd enn de bruker på pensjon. Men det betyr ikke at barnehagene er overfinansiert.
Det har aldri vært meningen at pensjonspåslaget skulle dekke pensjonskostnadene krone for krone, år for år. Tilskuddssystemet er derimot satt sammen av flere elementer som samlet og over tid skal gi en rimelig, forutsigbar og likeverdig finansiering.
I den grad barnehager er overfinansiert innenfor ett av elementene, må det ses i sammenheng med eventuell underfinansiering på andre områder.
Dette har ikke regjeringen gjort. Det er heller ikke foretatt noen analyse av hvilke konsekvenser kuttet vil få for barnehagene.
Derfor er det all grunn til å dra i nødbremsen.
2. Fire av ti private barnehager har allerede svært krevende økonomi.
Alle private virksomheter må over tid gå i pluss for å sikre arbeidsplasser og utvikle kvaliteten i tjenestene. Tall fra Velferdstjenesteutvalget viser at fire av ti private barnehager har så lave driftsmarginer at det truer bærekraften i virksomheten.
Et flatt kutt på til sammen 500-600 millioner kroner i året vil føre til at gode barnehager over hele landet må redusere kvaliteten på tilbudene eller legge ned.
I den grad noen private barnehager har for høye overskudd, bør dette heller reguleres med jevnere tilskuddssatser og strengere kvalitetskrav enn med flate og usosiale kutt.
Derfor er det all grunn til å dra i nødbremsen.
3. Et kutt i pensjonstilskuddet truer gode lønns- og pensjonsordninger for de ansatte.
Ansatte i private barnehager har i dag minst like gode pensjonsordninger som ansatte i kommunale barnehager.
Men dersom den samlede finansieringen av private barnehager ikke er bærekraftig, vil gode avtaler måtte reforhandles.
Det skisserte kuttet vil, mot arbeidstakerne og arbeidsgivernes vilje, kunne tvinge frem dårligere lønns- og pensjonsvilkår for ansatte i private barnehager.
Derfor er det all grunn til å dra i nødbremsen.
4. Private barnehager får allerede mindre penger enn kommunene per barnehageplass.
Private barnehager har vært og er avgjørende for å gi full barnehagedekning og gode og mangfoldige tilbud over hele landet.
Private barnehager har minst like gode tilbud til barna, minst like gode ordninger for de ansatte, minst like fornøyde foreldre og systematisk lavere sykefravær, sammenlignet med kommunale barnehager.
Likevel viser tall både fra Telemarksforsking og Agenda Kaupang at det offentlige bruker mer penger per barnehageplass til kommunale barnehager enn til private.
Med andre ord er det ikke grunnlag for å hevde at private barnehager er overfinansiert.
Derfor er det all grunn til å dra i nødbremsen.
5. Søknadsordningen, som skal gi barnehager med ekstra høye pensjonskostnader sine kostnader dekket, er svært uforutsigbar og løser ikke problemet
For det første, løser ikke søknadsordningen problemet med eventuell underfinansiering av andre elementer i tilskuddsordningen.
For det andre, er kostnadsdekningen i ordningen begrenset oppad til pensjonskostnadene i kommunale barnehager. Dermed vil «taket» for kostnadsdekning variere sterkt, blant annet hvis kommunen bruker av premiefondet til å dekke sine egne pensjonskostnader.
For det tredje vil søknadsprosessene både være ressurs-, tid- og kompetansekrevende både for barnehagene og kommunene. PBL har erfaring med at slike prosesser kan gå over år før eventuell utbetaling skjer.
Derfor er det all grunn til å dra i nødbremsen.
