Det begynte med en barnehage som lever tett på naturen og en pedagogisk leder som tilfeldigvis traff på en reindriftssame.
Det endte med et mediekjør ingen barnehager i Norge noen gang har opplevd maken til.
– Bare i USA var det mer enn 350 mediehus som omtalte saken. Blant annet fikk vi en helside i New York Times. I Tyskland ble vi innslag på tv-nyhetene, med påfølgende debatt, sier daglig leder og medeier i Granstubben barnehage i Steinkjer, Dag Olav Stølan.
Lærer om hvor maten kommer fra. Barnehagen, som i 2022 ble kåret til Årets barnehage, ligger i en kommune der landbruket står sterkt. I det pedagogiske arbeidet ser ledelsen og de ansatte det som viktig å komme tett på naturen, også den delen av naturen som omhandler hvor maten kommer fra.
Derfor har barnehagen lang erfaring fra å ta med barn på aktiviteter knyttet til gårdsdrift, slakting inkludert.
Så da en pedagogisk leder kom i kontakt med en reindriftssame, og forhørte seg om muligheten for å delta på reinslakting, hadde barnehagen alle prosedyrer klare:
Foreldre skulle kontaktes for informasjon og godkjenning. Det skulle være anledning til å reservere seg. Og barnehagen skulle ha nok ansatte med på turen, slik at barn kunne trekkes unna dersom de opplevde ubehag.
«Jeg tror jeg har gjort noe dumt!»
Turen ble gjennomført. Alt gikk fint. Og samme kveld, en tirsdag i januar 2017, la en ansatt ut bilder og tekst fra turen på barnehagens Facebook-side.
Kort tid etter begynte hun å ane uråd. Facebook hadde tatt fyr. Debatten raste.
– Klokken halv elleve om kvelden ringer hun og sier «Dag Olav, jeg tror jeg har gjort noe dumt.»
Den natten var det få ansatte i barnehagen som fikk noe særlig søvn. Det var tett mellom varslene om nye innlegg på barnehagens Facebook-side.
Lokalavisen sendte e-post om natten
Og halv to på natten fikk Stølan e-post fra Trønder-Avisa, med forespørsel om å ta kontakt neste morgen.
– Jeg fikk uansett ikke sove og gikk på jobb klokken 05.30 og skrev en e-post til PBL og ba om råd om hvordan jeg skulle forholde meg til media i denne saken. Deretter skrev jeg til Trønderavisa at jeg var travelt opptatt i møter og ikke kom til å være tilgjengelig før klokka ti. Jeg kunne ha rukket å ringe dem der og da, men trengte litt tid til å forberede meg, sier Dag Olav Stølan.
I løpet av morgentimene fikk Stølan diskutert saken grundig med PBLs kommunikasjonsavdeling.
– Jeg sto for det vi hadde tatt barna med på og var trygg på at vi ikke hadde gjort noe galt. Men i en slik situasjon er det likevel veldig nyttig å ha en sparringspartner som kjenner media og vet hvilke spørsmål jeg må være forberedt på å svare på, sier Stølan.
Lokale, nasjonale og skandinaviske medier
I samråd med PBL utarbeidet han budskapet sitt i skriftlige punkter med formuleringer som han sto trygt i og som ikke ga rom for feiltolkninger eller spekulasjoner. Det kom godt med.
Etter at han hadde snakket med Trønder-Avisa, gikk det ikke lang tid før Adresseavisen tok kontakt. Og dagen etter var alle de nasjonale mediene på saken.
– Det ga en fin trygghet at jeg visste hvordan jeg skulle svare på spørsmålene jeg var forberedt på. Tryggheten hjalp meg også til å håndtere det på sparket dersom det skulle komme uventede spørsmål, sier Dag Olav Stølan.
Oversatte til engelsk og tysk
Mediepågangen stoppet ikke etter at de store norske mediehusene hadde fått sitt.
Torsdag ettermiddag fikk Stølan telefon fra svenske Expressen og Aftonbladet, pluss noen danske aviser. Det kom e-post fra tyske og engelske medier. Og på barnehagens Facebook-side eksploderte debatten med kommentarer både fra
Sør-Korea og USA.
– Vi ønsket ikke å stoppe debatten. Men for at den skulle bygge på et godt faktagrunnlag, bestemte vi oss, etter forslag fra PBL, for å legge ut et nytt innlegg på Facebook-siden, med en tekst der vi forklarte om bakgrunnen for at vi var til stede på reinslaktingen: At dette var en pedagogisk aktivitet og en naturlig del av barnas oppvekst der vi bor. Og ettersom debattfeltet inneholdt ytringer på flere språk, fikk PBL oversatt teksten til engelsk, mens jeg tok kontakt med en tysk bekjent, som oversatte teksten til tysk, sier Dag Olav Stølan.
Kort tid etter kom også medier fra andre land på banen: Tyske Bild og britiske The Mirror, for å nevne noen.
AP rullet ut sak i USA og Asia
Fredag ettermiddag tok saken enda en ny vending, da det kom en oppringing fra et langt, utenlandsk telefonnummer.
– Det var en hyggelig mann som snakket pent «oxford-engelsk», slik læreren min på skolen hadde gjort. Han presenterte seg og sa han representerte Associated Press og ønsket at jeg skulle skrive under på en kontrakt som ga dem rettigheter til å bruke bildene våre.
Stølan tok en ny telefon til PBL – en av svært mange denne uken.
– Da fikk jeg høre at AP er ett av verdens største mediebyråer. Humoristisk la kommunikasjonsdirektøren til at vi nå nærmet oss grensen for PBLs mediekompetanse. Men rådet var å fortsette å samarbeide med media – og tillate AP å bruke bildene.
Stølan ringte tilbake til AP. Mannen i andre enden takket og meldte at saken kom til å bli rullet ut i USA samme kveld og i Asia morgenen etter.
Helside i New York Times
Stølan pustet ut. Den villeste arbeidsuka i hans liv var over. Hjemme ventet familien som var invitert på taco.
Men helgefreden måtte vente litt:
– Vi hadde satt oss til bordet. Så ringte telefonen. Under normale omstendigheter ville jeg ikke tatt telefonen. Men slik uka hadde vært, syntes jeg at jeg måtte. Så jeg ble sittende i en time på telefon med en hyggelig journalist fra New York Times. Det endte med en artikkel på nett som gikk internasjonalt og en helside i papirutgaven.
Nyttig sparringspartner
For Dag Olav Stølan er historien om mediekjøret rundt barnehagen og reinslaktingen blitt en opplevelse for livet. Og han er glad for at han hadde støtten fra PBL de hektiske januardagene i 2017.
– Hadde vi ikke hatt PBL i ryggen, ville vi måttet håndtere saken uansett. Men det var veldig nyttig å ha en sparringspartner og en «coach» som kan mye om media og vet mer enn meg om hvordan journalister tenker og hva de spør om, sier barnehageeieren.
Fra før hadde han vært på et kurs om blant annet krisekommunikasjon i regi av PBL. Der hadde han fått økt bevissthet om betydningen av å ha en plan for hvordan man skal håndtere media dersom det skulle skje en alvorlig hendelse i barnehagen:
– Dette var ikke en sånn type alvorlig hendelse slik som dersom et barn blir alvorlig skadet. Men jeg hadde nummeret til kommunikasjonsdirektøren i PBL lagret på mobilen og var bevisst på at jeg hadde noen jeg kunne kontakte ved behov.